Elektroingeniøren Desale O. Tekle får gode råd fra mentor Grethe Deinoff. Til høsten begynner han på mentorprogrammet som skal hjelpe ham med å få relevant arbeid som elektroingeniør. Til tross for høy utdanning, lang arbeidserfaring og gode norskkunnskaper har han slitt med å få jobb siden han kom fra Eritrea for to år siden.

– Stor uutnyttet ressurs

I Norge jobber utenlandske jurister, leger og ingeniører med renhold eller som bussjåfører. Nytt program skal hjelpe dem til relevant jobb.

 

– Fra dagen jeg kom til Norge har mitt mål vært å komme i relevant arbeid. Dag og natt tenker jeg på hvordan jeg skal få meg jobb, sier Desale O. Tekle.

Det er to år siden elektroingeniøren kom til Norge fra Eritrea. Til tross for at Desale har fått ingeniørutdanningen godkjent av NOKUT, snakker godt norsk og har fire års arbeidserfaring som elinstallatør i Eritrea har han slitt med å få seg jobb i Norge.

Selv om han er villig til å også ta seg ubetalt jobb som praktikant har han enda ikke fått napp på noen jobb.

– Jeg har masse kunnskap og erfaring. I Eritrea brukte vi de samme normene og standardene som i Norge, fordi vi forholdt oss til EU-regelverket der også. Og jeg kjenner programvare og software som man også bruker i Norge, sier Tekle.

Les også: Integrering: – Arbeid er viktigere enn språk

Nytt mentorprogram

Men nå har han kanskje funnet løsningen på problemet. Denne høsten starter organisasjonen Likestilling, Inkludering og Nettverk (LIN) en ny mentorordning for høyt utdannede innvandrere som sliter med å få relevant jobb.

I programmet vil hver deltaker få sin mentor som skal lære dem om norsk arbeidsliv, og dele av sine nettverk.

Prosjektkoordinator Paloma Leon forteller at etter at de søkte deltakere har de fått henvendelser fra folk fra hele verden. De har fått inn søknader fra blant andre leger, sykepleiere, ingeniører, jurister, regnskapsførere, samfunnsvitere og grafikere. Fellesnevneren for disse er at de er høyt utdannede innvandrere som sliter med å få jobber som er relevante for utdannelsen sin. I stedet jobber mange i butikk, som renholdsarbeidere, eller som drosje- eller bussjåfører. Eller de går på Nav.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Masse ressurser

– Kriteriene for å delta er at man har høyere utdanning som enten er godkjent av NOKUT eller er på vei til å bli godkjent. Du må ha gode norskkunnskaper, og være motivert for å komme ut i arbeidslivet. Vi har fått veldig, veldig mange søkere, forklarer Leon.

– Da jeg fikk høre om mentorprogrammet tenkte jeg at det kan være en interessant løsning for meg. Hvis jeg blir kjent med noen med gode kunnskaper om min erfaring kan de for eksempel hjelpe meg med hvor jeg kan søke jobber, forteller Tekle, som for tre uker siden også fikk kona og sønnen til Norge.

En av mentorene som skal delta på høstens kurs er Grethe Deinoff. Hun har tidligere deltatt på NHOs Global Future-program for å få innvandrere med høy utdanning til sentrale stillinger og styreverv i norsk næringsliv.

– Dette er dyktige mennesker med masse ressurser. De har ikke gått på universitetet her, så de har verken kullkamerater eller andre som kan anbefale dem. Jeg håper jeg kan bidra med å gjøre veien til arbeidslivet litt enklere og dele noe av erfaringen min om hvordan vi tenker i det norske næringslivet, sier Deinoff.

Tekle er langt fra den eneste med utenlands utdannelse som har søkt om få den godkjent i Norge.

NOKUT er organisasjonen som skal kvalitetssikre utdanning ved utenlandske institusjoner for det norske utdannings- og arbeidslivet. De siste årene har de hatt stor vekst i antall søknader om godkjenning av utdanning. Eksempelvis fikk de i 2014 inn 6.572 søknader. I 2015 var tallet vokst til 7.556. Det er det høyeste tallet noensinne. Aller flest søknader kom fra utdanningsinstitusjoner i Polen, Litauen og Serbia. NOKUT fører ikke statistikk over hvor mange utdanninger de godkjenner i året.

Nettverk er nøkkelen

Selv om man har høy utdanning og gode språkferdigheter kan fortsatt veien til arbeidslivet være lang når man står uten arbeidserfaring som er kjent for norske arbeidsgivere, og uten referanser og nettverk.

– Mentorprogrammet er ment som en døråpner, en som kan dele sitt nettverk, sin erfaring og gi konkrete tips og råd om arbeidslivet i Norge. Hvordan man forstår arbeidskodene og arbeidsmarkedet generelt, sier Leon i LIN.

Programmet starter til høsten med 20 deltakere og 20 mentorer. Forhåpentligvis vil det bidra til å dytte flere innvandrere over i relevant arbeid.

– Du kan ha gode norskkunnskaper, være høyt utdannet, få utdanningen godkjent, men det å komme seg ut i arbeidslivet og finne en relevant jobb som passer til din kompetanse er tøft. Ikke bare på grunn av konkurransen, men fordi nettverk er minst like viktig, sier Leon.

Les også: Slik vil de bedre integreringen