Stor mangel på lærlingplasser

Av Stian Fyen og Karin Lillian Fladberg

– I år har det vært tøft. I klassen vår er det bare 2 av 14 som har fått plass. Og mange har gode karakterer og lite fravær, og er pliktoppfyllende. I tillegg har de gjort det bra når vi har vært utplassert i bedrift, forklarer to av elevene ved elektrolinja på Bjørndal skole, Bilal og Abdi.

Mangel på plasser

Til tross for svært gode karakterer og til sammen 30 minutters fravær har de to ennå ikke klart å finne seg en lærlingplass til høsten.

– Vi er veldig skuffet nå, og vi blir selvfølgelig umotiverte. Men vi prøver så godt vi kan. Vi sender mail og oppsøker bedrifter med CV og søknad, forteller de blivende elektrikerne.

Og de er ikke alene. Ferske tall fra Utdanningsetaten viser at under halvparten av ungdommene som har fullført yrkesfag denne våren har fått lærlingplass til høsten (se fakta i bunnen av saken).

– Antall bekreftede formidlet er det høyeste vi noen gang har målt på dette tidspunktet, men i prosentandel ligger vi noe bak årene 2013 og 2014. Dette skyldes betydelig økning i antall søkere de to siste årene. skriver byrådsavdeling for kunnskap og oppvekst i en e-post til Dagsavisen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Svake elever

Yassine Arakia, elektrolærer ved Bjørndal skole og bystyrerepresentant for Høyre, sukker når han får høre årets tall for hvor mange som har fått lærlingplasser. Særlig ille er det at topp motiverte elever med gode karakterer, gode ordenskarakterer og lavt fravær heller ikke får plass i bedrift.

– Jeg mener også at elever i det lavere sjiktet, som kanskje sliter med fravær burde få muligheten til å vise seg i yrket. Det kan hende de sliter med de teoretiske fagene på skolen, men vi har sett gang på gang at mange av dem som sliter på skolen gjør det veldig bra når de kommer ut i en bedrift, sier han.

Han mener både sittende byråd i Oslo og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen bør gjøre langt mer for å sørge for at flere får lærlingplasser.

– Når bedrifter får jobber gjennom kommunen, må de ha lærlinger i bedrift. Jeg mener man bør kontrollere disse bedriftene for å sørge for at de holder det de lover. Og det bør gis et kommunalt tilskudd for å ha lærlinger i bedrifter. Og jeg mener man bør godkjenne flere lærlingebedrifter.

– Og på riksplan har man forhøyet lærlingtilskuddet til bedriftene. Det er bra, men det kan gjøres mer. Man kan se på arbeidsgiveravgiften bedriftene betaler for lærlinger, selv om de ikke er ansatt. Den bør man enten redusere eller fjerne, sier Arakia.

For de hundrevis av elevene som ikke har fått plass, er det ikke mange alternativer. De kan gå VG3 eller allmenn påbygning og senere prøve å studere.

– Andre vil kanskje finne seg jobb, gå på Nav eller falle ut fra skolen. Det er det vi prøver å forhindre, sier Arakia.

For Bilal og Abdi må de nå ta sommeren til hjelp for å finne en plass til høsten.

– Vi er mange som vil ha plass. Det er et ganske tøft marked akkurat nå, sier de to.

Læreplasser 2016

Tallene angir andel med læreplass, antall med læreplass og antall uten læreplass.

Bygg- og anleggsteknikk     43,3 prosent     46     60

Design og håndverk     42,5 prosent      17      23

Elektrofag     42,4 prosent      98      133

Helse- og oppvekstfag     52,7 prosent      123      110

Medier og kommunikasjon     25 prosent      1      4

Naturbruk     25 prosent      1      4

Restaurant- og matfag     48,6 proent      18      19

Teknikk og industriell produksjon     39,3 prosent      33      51

Service- og samferdsel     42,7 prosent      68      91

Totalt alle primærsøkere     45 prosent      405      495