Innenriks

– Stor jordmormangel kan sette barn i fare

Det trengs flere jordmødre for å avdekke livsfarlig dehydrering hos nyfødte og avdekke rus og vold i hjemmet, mener Jordmorforbundet.

Det er et stort, udekket behov for jordmødre, fastslår leder Hanne Charlotte Schjelderup i Jordmorforbundet.

Etter at liggetida på barselavdelingene på sykehusene ble kortere, er det lagt opp til at jordmor i kommunen skal stå for barseloppfølgingen i hjemmet, påpeker hun. Men jordmormangel kan sette nyfødte barn i fare, advarer Schjelderup.

– Barnet har veldig lite å gå på, så hvis ammingen ikke er etablert, kan barnet reelt sett være i fare, sier hun.

Les også: Seks av ti kommuner stryker på hjemmebesøk til nybakte foreldre

– Livsviktig

Dagsavisen skrev i går at seks av ti kommuner ikke følger Helsedirektoratets retningslinjer om at alle skal få hjemmebesøk fra helsesøster innen sju til ti dager etter hjemkomst fra fødestua og fra jordmor i løpet av de første tre døgnene.

Landsgruppen av helsesøstre fortalte i går om mangel på helsesøstre. Nå kommer Jordmorforbundet også med en advarsel.

– Jordmormangelen fører til at det ikke blir mulig å følge opp disse retningslinjene, til tross for redusert liggetid på sykehus etter fødsel. Ammehjelpens kartlegging viser at kun én av ti i dag får tilbud om tidlig hjemmebesøk av jordmor én til tre dager etter fødsel, sier Schjelderup.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Ikke bare et rolig barn

Et barn som får for lite mat og har lavt blodsukker, skriker lite. Foreldrene kan dermed tro at de «bare» har et rolig barn, påpeker Schjelderup.

– Man skal spørre kvinnene på barselavdelingen om de føler seg trygge på å reise hjem. Men vi ser at veldig mange føler at de må reise hjem for tidlig, lenge før melka har kommet, sier hun.

En norsk studie fra 2013 viste at kortere liggetid i barselavdeling gir risiko for at nyfødte blir alvorlig dehydrert. Forskerne mente å se en økning i antallet innleggelser av nyfødte med alvorlig dehydrering på grunn av sviktende amming.

– Det har dessverre vært sjeldne tilfeller der vi har mistet barn. Så dette er livsviktig, sier Schjelderup.

– Det er også noen få barn som utvikler gulsott etter fødsel, noe det kan være vanskelig for foreldrene å fange opp. Normal barseloppfølging er i tillegg at vi må se at kvinnens blødning etter fødselen normaliserer seg og at den verste hevelsen har gitt seg etter sying.

Les også: Snuoperasjon: Oslo innfører første hjemmebesøk allerede i svangerskapet

– Ikke reelt valg

Jordmortjenesten er styrket med kun 87 nye jordmorårsverk på fire år, viser Helsedirektoratets kartlegging av årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten fra 2016.

– Jordmortjenestens ansvarsområde og oppgaver er økt i samme periode. Lav jordmordekning gir lange ventelister de fleste steder der det eksisterer en kommunal jordmortjeneste. Det er ansatt 344 jordmorårsverk som skal ivareta 60.000 gravide og minst like mange nyfødte årlig. Dette viser det store behovet for jordmødre, sier Schjelderup.

Kvinner skal selv kunne velge om de vil gå til jordmor eller lege under graviditeten. Men tallene viser at de ikke har et reelt valg, mener Schjelderup.

– Nyere forskning viser at kvinner som går til jordmor i og etter svangerskapet, har bedre helse, får friskere barn og flere naturlige fødselsutfall nærmere termin, sier hun.

– En god svangerskapsomsorg og tidlige hjemmebesøk vil også bidra til at rusproblemer, tilknytningsvansker og vold i hjemmet kan avdekkes allerede under svangerskapet.

Peker på økonomi

– Hva mener dere er årsaken til jordmormangelen?

– Svangerskapsomsorgen er organisert slik at det ikke koster kommunene en krone å bruke fastleger, som er statlig finansiert, mens det går over kommunalt budsjett å ansette jordmor. Dette må finansielt organiseres likt i framtida. Jordmortjenesten må være statlig finansiert, kombinert med normtall. Da sikres et tilgjengelig og likeverdig jordmortilbud i kommunene. I tillegg må det utdannes flere enn 100 jordmødre i året, og de må tilbys hele stillinger som det er mulig å leve av, sier Schjelderup.

Jordmorforbundets nasjonale kartlegging viser at 75 prosent av jordmorstudentene oppgir at de ønsker å jobbe heltid. Kun 1,6 prosent oppgir at de fikk tilbud om 100 prosent fast stilling etter endt utdanning. 11 prosent ble tilbudt full stilling når også vikariater inkluderes.

Les også: Minoritetskvinner i kø for prevensjon og abort

Mer fra Dagsavisen