Venstres Trine Skei Grande står fast på sitt: Regjeringen må kutte CO₂-utslippene betydelig for å Venstres budsjettstøtte. Frp og Høyre holder fast ved at bensin- og dieselavgiftene som de har foreslått, ikke kan røres.

– Still kabinettsspørsmål, Erna

Hvis Erna Solberg ikke har mer å gi på drivstoffavgiftene, må hun stille kabinettsspørsmål i Stortinget. Før det skjer skal alt forhandles om, mener Venstres Trine Skei Grande.

Innenriks

 

Finansminister Siv Jensen leverte i går det som er regjeringas valgkampbudsjett. Men selv om hun bruker over 1.300 milliarder kroner til gode formål og varme hjertesaker, kommer ikke Frp og Høyre fra at alt framover kommer til å handle om bensin- og dieselavgift og CO₂-utslipp.

Venstre-lederen Trine Skei Grande har lovet sitt landsmøte at dersom regjeringen ikke leverer tidenes grønneste budsjett, har ikke regjeringen en fremtid. I går fikk hun fasit.

– Regjeringen har kanskje en plan om å få flertall sammen med noen andre, men de vet godt at skal de få flertall for budsjettet med Venstre, må de legge fram et budsjett som faktisk kutter utslipp innen 2030, sier Grande til Dagsavisen.

Kommentar: Statsbudsjettet: Grått og blått (Arne Strand)

Ultimatum

I henhold til fjorårets budsjettavtale mellom de fire borgerlige partiene, skulle regjeringen i dette budsjettet legge fram et grønt skatteskifte med mål om betydelige klimakutt. Forrige uke leverte Jensen og Erna Solberg sin grønne skattepakke:

Avgifter på CO₂ og drivstoff øker med 1,6 milliarder kroner, som skal gi et CO₂-kutt på 0,2 millioner tonn.

Det hele motsvares imidlertid med 900 millioner kroner i lettelse til bilister. Lengre enn dette er ikke Høyre og Frp villig til å gå.

– Hvis Høyre og Frp står på det, hva er ytterste konsekvens, Grande?

– Da må statsministeren gå på talerstolen å si at dette er et ultimatum som hun er villig til å gå på. Hvis hun er villig til å gå på 196 kroner i året, da er det ikke vi som er problemet, sier hun.

– For meg er det enkelt. Ultimatum og kabinettsspørsmål fremsetter statsministeren fra Stortingets talerstol. Inntil hun gjør det, er alt forhandlingsbart, fortsetter Grande.

– Hvis det skjer, er Venstre villig til å felle statsministeren?

– Venstre har sagt klart hele tida at skal regjeringen ha flertall, så må de levere på klima, sier Skei Grande.

Leder av finanskomiteen, Hans Olav Syversen, som skal forhandle budsjett på vegne av KrF, er mer lavmælt.

– Om det er et avtalebrudd, er subjektivt. Regjeringen sier den har levert. Vi tenker det må leveres bedre. Her har vi en jobb å gjøre, sier han.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Smertegrensen

En som er klar for å forhandle, er Frps finanspolitiske talsmann, Hans Andreas Limi. Men drivstoffavgiftene er av forhandlingsbordet, forsikrer han.

– Regjeringen har sagt at det som er lagt inn er en smertegrense, sier han.

– Gir budsjettet betydelige utslippskutt som avtalt?

– Sammen med andre tiltak gir dette positive effekter for miljøet. Jeg har hørt Venstres vurdering, og dette blir et tema i forhandlingene, sier han.

Han vil ikke garantere at bensin- og dieselavgiftene ikke øker mer enn 15 og 35 øre etter november.

– Jeg gir ingen garantier for resultatet av budsjettforhandlingene, men vi er tydelig på at det er smertegrensa for Frp, sier Limi.

Høyres paralmentariske leder, Trond Helland, legger an en optimistisk tone:

– Når vi først kommer i gang med forhandlingene, har jeg alltid opplevd en konstruktiv vilje til å finne enighet. Det tror jeg vi får til i år også, sier Helleland til NTB.

Les også: LO: – 1 milliard mindre til ledige

– Levert avskjedssøknad

Beviset for manglende CO₂-kutt henter Skei Grande fra regjeringens eget budsjett. Frem til 2030 vil utslipp i ikke-kvotepliktig sektor, som i stor grad er transport, kun gå ned med 2,1 prosent, viser fremskrivningene.

Utslipp fra transport og vegtransport er ventet å øke med henholdsvis 7,7 og 7,4 prosent fra 2005 til 2030.

– Regjeringen har lovet betydelige kutt i klimagassutslipp, og 2,1 prosent i kutt i 2030 er svaret. Det er ikke betydelig når målet ifølge Parisavtalen er å kuttet 40 prosent på de neste 13 år, sier Skei Grande.

Landets miljø- og klimaorganisasjoner gir Grande brei støtte: Siv Jensens søster, Nina Jensen i WWF, og fagsjef i ZERO, Kåre Gunnar Fløystad, sa i går at regjeringen med dette budsjettet har levert inn sin egen avskjedssøknaden.

Les også: Så mye tjener toppene i statsselskapene

Feil utgangspunkt

Regjeringen mener 2,1 prosent et feil utgangspunkt. De viser til at tiltak gjennomført de siste to åra ikke er fanga opp i regnestykket. Antall elbiler i Norge har for eksempel steget mye raskere enn antatt, og det kan gi lavere utslipp.

– Det er mange tiltak som er gjennomført, som ikke har gitt umiddelbar effekt, men som gir positive effekter i det lange løp. Det har skjedd en raskere utskiftning av bilparken nå enn med det gamle avgiftssystemet. Endringene vi har gjort har fått virke i kort tid, forklarer Limi i Frp.

– Det ser ikke så lovende ut å nå Paris-målet på 40 prosent kutt når fremskrivningen viser at vi ligger an til et kutt på 2,1 prosent?

– Vi må huske på at i global sammenheng er norske utslipp under én prosent, svarer han.

Grande kjøper ikke regjeringas forklaring.

– Jeg forholder meg til regjeringens egen tabell i budsjettet. Hvis vi skal se til noe annet, hvorfor har de ikke lagt inn det? spør hun.