Innenriks

Stenger utesteder - får ned volden

TRYGGERE BY: Volden i Oslo sentrum går ned etter at useriøse utesteder er blitt stengt, viser tall fra politiet. Fem verstingsteder hadde 412 straffesaker knyttet til seg det siste året før de ble lagt ned.

Knekte kjever, utslåtte tenner og smertefulle blåveiser. Dette er blant skadene som er å finne i voldsstatistikken fra Oslo sentrum. Men nå viser nye tall fra Sentrum politistasjon en tendens til nedgang i antallet anmeldelser etter vold i Oslos uteliv. Mens det i 2012 ble anmeldt 796 tilfeller av fysisk vold, sank antallet til 736 i 2013.

Møtes hver uke

- Dette er alvorlige tilfeller hvor det er brukt fysisk vold, og vi har holdt familievoldstilfeller utenfor. Vi mener nedgangen i voldsanmeldelsene reflekterer den innsatsen som er gjort i et samarbeid mellom flere etater i Oslo for å få luket vekk useriøse utesteder i sentrum. Oslo er en trygg by, men vår jobb er å gjøre den tryggere, sier stasjonssjef Bjørn Åge Hansen til Dagsavisen.

Hver vår og sommer er volden i utelivet i hovedstaden et hett tema i mediene. Sentrum politistasjon, Oslo brann- og redningsetat, Oslo kemnerkontor, Skatt Øst og Næringsetaten har utviklet et tett samarbeid for å få bukt med voldsutviklingen og useriøse aktører i utelivet. Hver tirsdag møtes representanter fra de fem myndighetsorganene for å diskutere tiltak og gjennomføring av sine strategier.

Etter at de stengte fem av utestedene i Oslo sentrum hvor det var anmeldt flest voldstilfeller- og ordensforstyrrelser i 2012, registrerte politiet en merkbar effekt. Volden gikk ned. I alt 412 straffesaker kunne knyttes til de fem utestedene i løpet av det siste året før stenging.

Ikke bare vold

En egen etterretnings- og analysegruppe ved Sentrum politistasjon jobber aktivt oppsøkende i utelivsmiljøet og lager statistikker og analyser som gir grunnlag for kriminalitetsforebyggende strategier.

- De fem utestedene ble stengt delvis i forbindelse med fornyelsen av skjenkebevilling og som følge av aktiv kontroll etter avsløringer av økonomisk kriminalitet, avdekking av bakmannsvirksomhet og annen kriminalitet. Andre tungtveiende hensyn har vært antallet volds- og ordensforstyrrelser ved stedene. For dem som drev disse utestedene, ble stengningen permanent, men når de useriøse må flytte ut, innebærer jo det at det blir muligheter for seriøse utestedsaktører til å starte opp, sier spesialmedarbeider Lasse Johnsen ved etterretnings- og analysegruppa­ til Dagsavisen.

Gruppa har nå åtte års erfaring på området. Politiet ser ofte at det blant utelivets useriøse aktører er personer som bare er ute etter kortsiktig profitt og at disse ikke bryr seg mye om regelverket.

- Mange av dem har liten eller ingen kunnskap om det å drive et utested, og de som driver med et kortsiktig perspektiv, har ofte en måte å drive på som fører til hyppige uønskede hendelser ved stedet. De følger ofte ikke råd fra politiet og andre instanser som har til hensikt å forebygge overskjenking, voldsbruk og bråk. I motsetning til den store majoriteten av utestedsledere er disse ofte vanskelige å samarbeide med, sier Johnsen.

- Positivt for næringen

Hensikten med kontrollene er å luke ut de useriøse aktørene og på den måten skape et mer lovlydig og tryggere uteliv.

- Aktører som sparer penger ved å ikke betale arbeidsgiveravgift og andre forpliktelser overfor ansatte, bruker ordensvakter uten godkjenning som gjerne dekker over stedets ulovligheter og som driver med svart omsetning, er med på å skape en konkurransevridende situasjon. Ved å luke ut useriøse aktører skaper vi bedre rammebetingelser for det store flertallet som vil drive langsiktig og seriøst. Noe som igjen vil bidra til mindre vold og bråk, sier Johnsen.

Han peker på effektene av det svenske Stad-prosjektet, hvor oppryddingen i utelivet begynte for 17-18 år siden. Utelivet i Stockholm er blitt dramatisk endret.

- Erfaringene med å stramme inn skjenkingen har vist seg å være positiv for næringslivet der. Kritikerne fryktet at omsetningen ville gå ned. Etter at volden ble redusert og de som gikk ut følte seg tryggere, begynte også godt voksne personer med god kjøpekraft å gå ut på byen. Noe som førte til økt omsetning, sier Johnsen.

tore.letvik@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen