Arbeidsminister Robert Eriksson var på IA-konferanse ved Radisson Blu Hotell i går. Nå går han i tenkeboksen for å lage en ny avtale.

Stempler IA-avtalen som mislykket

ARBEIDSLIV: Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) gir langt på vei dagens samarbeidsavtale om inkluderende arbeidsliv, strykkarakter. Han mener avtalen har gitt skivebom på de viktigste målsettingene.

Da dagens IA-avtale ble underskrevet av partene i arbeidslivet og myndighetene i 2010, var det med ett mål for øye:

* Få ned sykefraværet.

* Få flere personer i yrkesaktiv alder inn i arbeidslivet.

* Sikre at flere står lengre i jobb.

Under gårsdagens nasjonale IA-konferanse stemplet arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) langt på vei hele avtalen som mislykket. Mens forrige regjering knapt kunne kritisere avtalen de selv var part i, er det tydelig at den nye arbeidsministeren føler seg fri til å komme med kraftig skyts.

På Dagsavisens spørsmål om avtalen har livets rett, svarer Eriksson slik: - Jeg mener den har livets rett ut fra slik vi tenker i Norge. Det er en genuin interesse for å lykkes hos alle parter i arbeidslivet.

Vil avbyråkratisere

Deretter gikk ministeren til frontalangrep på selve kjernen i avtalen om inkluderende arbeidsliv - de tre viktigste delmålene: «Redusere sykefraværet», «Økt sysselsetting av personer med redusert funksjonsevne» og «Øke gjennomsnittlig avgangsalder».

- Vi ligger langt etter på delmål to og delmål tre. Men vi har også langt igjen å gå på delmål én, sier arbeids- og sosialminister Robert Eriksson til Dagsavisen.

Når han blir spurt om hvordan han vil dreie eller endre avtalen som utløper i desember, svarer han:

- Jeg er temmelig sikker på at en av de viktigste tingene vi skal gjøre, er å avbyråkratisere ordninger knyttet til sykefravær og sykelønnsordningen. Leger, arbeidsgivere og Nav - alle opplever de at IA-avtalen innebærer for mye byråkrati. Nå må vi sette oss ned og ta en diskusjon med partene om hva som kan gjøres på disse områdene, fastslår Robert Eriksson.

Gir Eriksson rett

Arbeidsministeren får støtte fra forskningshold. Arbeidsøkonom og forskningsleder ved SINTEF, Solveig Ose, har evaluert den siste IA-avtalen som gjelder fra 2010 og fram til årsskiftet.

- Det positive som har skjedd med at vi har fått flere seniorer i arbeidslivet har skjedd uavhengig av IA-avtalen. Generelt sett er arbeidslivet blitt mindre inkluderende de siste årene, sier hun.

Ose mener Eriksson har helt rett i en ting: Avtalen må avbyråkratiseres.

- Hovedpoenget i vår evaluering er at vi var på riktig vei fram til 2011, da det ble innført strengere regler i oppfølging av sykmeldte. Reglene er for stramme, og det går på bekostning av inkluderingsvilje hos arbeidsgiverne, sier hun.

I en ny IA-avtale bør arbeidsministeren tydeliggjøre hvilke grupper som faller inn under hvilket delmål, mener Ose.

- Unge utenfor arbeidslivet bør få en tydeligere plass i den nye IA-avtalen. Dersom vi ikke lykkes med å få med de unge i arbeidslivet, vil velferdsordningene våre stå for fall, sier Ose.

Må anstrenge seg

Sykefraværet i Norge har gått ned med 14,1 prosent de siste 12 årene, ifølge Statistisk sentralbyrå. Men skulle man nådd IA-avtalens mål, måtte det ha gått ned med 35 prosent.

Seniorforsker ved Frischsenteret, Knut Røed, vil ikke stemple IA-avtalen som mislykket, og mener tvert imot at samfunnet må anstrenge seg ytterligere for å nå målene.

- Når det gjelder delmålet om å få flere med redusert funksjonsevne inn i arbeidslivet, så handler det også mye om å skaffe den typen jobber de kan ha. Det hjelper ikke å gi folk insentiver til å ta jobber som ikke finnes. Her har jeg tro på bruken av graderte ordninger, altså at man kan jobbe med redusert produktivitetskrav, eller andre tilpasninger. Vi har en tendens til å tenke at folk enten er i stand til å være innenfor arbeidslivet, eller så er de utenfor. At vi har såpass mange på 100 prosent trygd sier mer om arbeidslivet enn om de trygdede, sier han.

Røed ønsker også mer graderte ordninger for å få bukt med sykefravær.

- Jeg snakker ikke om influensa og feber, men diagnosene som skaper langtidsfravær, som psykiske lidelser og skjelettplager. Det er sjelden en god løsning å holde seg lenge borte fra arbeidsplassen i disse tilfellene, sier Røed.

Røed var for noen år siden med på å foreslå en ny ordning for sykelønn.

- Slik det er nå betaler arbeidsgiver for opptil 16 dagers fravær, så tar folketrygden over lønnsutgiftene for de aller fleste. Det gir arbeidsgiver større grunn til å forebygge korttidsfraværet, når den egentlig burde konsentrere seg mer om langtidsfraværet. Jeg mener man bør se på en ordning der man reduserer 16-dagersperioden, og heller lar arbeidsgiver betale en andel av kostnadene også etter dette. Da oppmuntrer man til tilrettelegging for at arbeidstakeren kan komme tilbake i arbeid, sier Røed.

samfunn@dagsavisen.no

Tallet på nedgangen i sykefraværet er korrigert i forhold til den opprinnelige artikkelen.