Samenes posisjon som urbefolkning blir neppe tatt inn i Grunnloven. FOTO: LISE ÅSERUD/NTB SCANPIX

Stemmes ned på Stortinget i dag

GRUNNLOVEN: I dag kommer Stortinget til å gjøre historiens største revidering av Grunnloven. Heftigst er diskusjonen om hvor mye av velferdsrettighetene som skal nedfelles i Norges høyeste rettskilde.

Innenriks

- Folk er ikke så opptatt av Grunnloven til daglig, sa den nå avdøde Inge Lønning (H) da han ledet menneskerettighetsutvalget.

I 2012 la utvalget fram en rapport med forslag til hvordan menneskerettighetene kunne styrkes i den norske Grunnloven. I dag skal det stemmes over forslagene til en revidert utgave av Grunnloven. Meningene var mange og sterke om språket i Grunnloven, men det har ikke vært mindre temperatur i den politiske diskusjonen om hva som skal eller ikke skal rettighetsfestes. Debatten har vært til dels ideologisk, men også en strid om hva en grunnlov faktisk skal være.

 

Unødvendig

Særlig hvor mange økonomiske, sosiale og kulturelle menneskerettigheter (ØSK) en skal ha med inn i Grunnloven, har det vært strid om. Da forslagene til endringer av Grunnloven ble presentert i 2012, stilte alle partiene utenom Frp seg bak, men nå er også Høyre skeptisk til å ta med alt mulig av internasjonale menneskerettigheter inn i loven.

- Det er ikke nødvendig å gjenta alt vi har forpliktet oss til internasjonalt i en grunnlov. For Høyre har det vært særlig viktig å få inn mer omfattende borgerlige og sivile rettigheter. Av de økonomiske og sosiale rettighetene har vi prioritert rett til utdannelse, barns rettigheter og en ny formulering knyttet til rett til arbeid, blant annet, sier Michael Tetzschner, nestleder i kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Filosof og forsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO) Henrik Syse forklarer hvorfor dette er en vanskelig sak for flere partier på Stortinget, inkludert Høyre.

- Det som er vanskelig her, er hvor grensen skal gå for hvilke rettigheter som skal grunnlovsfestes. Ved å innføre det som er allerede traktatfestede rettigheter i Grunnloven, følger vi en klar trend der anerkjente menneskerettigheter blir en del av nasjonale konstitusjoner. Jeg er generelt en tilhenger av det, for det sikrer de minoritetsgarantiene som er en så viktig del av Grunnloven og en moderne rettsstat. Poenget er jo nettopp at noen grunnleggende garantier skal ligge fast, uavhengig av dag-til-dag-politikken. Det er også i god overensstemmelse med hensiktene bak Grunnloven fra 1814, sier Syse.

 

- Svik

Noe av det som nok vil bli vedtatt, er retten til å inngå ekteskap og vern om familien, vern om naturen og rett til utdanning. Men i kontroll- og konstitusjonskomiteen har et kvalifisert flertall innstilt på at de vil stemme ned:

* Retten til en tilfredsstillende levestandard og nødvendig helsehjelp.

* Retten til å søke asyl.

* Samenes posisjon som urbefolkning.

* Kunstner- og forskningsfrihet

Aps Jette Christensen er ikke nådig i sin karakteristikk av Høyre og Frp.

- Når Høyre og Frp stemmer nei til disse forslagene i morgen, da svikter de framtida, sier Christensen som sitter i kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget.

- Dette er rettigheter som ikke koster noe i budsjetter, men som er store, symbolske erklæringer som hører hjemme i Grunnloven, sier Abid Raja, Venstres representant i komiteen.

 

- Stygt signal

Raja mener det blir feil å ikke se på de økonomiske, sosiale og kulturelle rettighetene som likeverdige med de sivile og politiske.

- FN og verdenssamfunnet anser begge som likeverdige. Når vi velger å ikke stemme inn noen, vil vi signalisere at vi ikke ser på dem som likeverdige. Det er et stygt signal å sende, mener Raja.

Også KrF har kjempet for å få de såkalte ØSK-rettighetene inn i Grunnloven.

- For KrF har det vært viktig med henvisninger til internasjonale konvensjoner, bredde og mangfold av menneskerettigheter. Dessverre ser det ut til at mangfoldet er noe svekket gjennom at det ikke blir flertall for en god del av ØSK-rettighetene. Det syntes vi er beklagelig, sier Hans Fredrik Grøvan.

Ett av hovedpoengene til forkjemperne for ØSK-rettighetene er at Norge internasjonalt arbeider for at andre land skal tilpasse seg disse menneskerettighetene. Da blir det rart om Norge selv ikke skal ha dem som en del av vår konstitusjon, mener de.

- Det sender signaler om at vi shopper menneskerettigheter. Når vi utad kjemper for at land skal inkorporere disse rettighetene, er det et underlig standpunkt at vi ikke skal gjøre det selv, mener Christensen i Ap.

Også sikringen av rettighetene vi i dag tar for gitt for framtidige situasjoner, er et nøkkelargument.

- Man kan se for seg situasjoner som i framtida kan føre til et mindre demokratisk styresett enn vi har i dag. Da kan nettopp tydeligheten, stabiliteten og kraften som ligger i en grunnlov vise seg å være viktig, sier Grøvan.

 

- Bestem dere

Frp har prinsipielt ikke ønsket noen av disse rettighetene inn i Grunnloven, primært fordi de mener det innebærer en maktforflytning fra Stortinget til rettssystemet. Høyre har på sin side gått inn for enkelte av rettighetene, blant annet rett til utdanning. Jurist Anine Kierulf mener argumentene til politikerne ikke holder mål.

- Det ene argumentet man har framsatt, er at disse rettighetene ikke virker og at det derfor ikke er noen vits. Det andre er at de binder statens budsjettbevilgninger på en for rigid måte. Men da tenker jeg at man nesten må bestemme seg for hva som er galt, enten er man mot ØSK-rettigheter fordi de virker for godt og derfor er uønsket, fordi de låser staten. Ellers er man mot fordi de ikke virker og at det dermed ikke er noe poeng å vedta dem fordi de uansett bare fyller opp Grunnloven unødig.

samfunn@dagsavisen.no

 

I disse Dalai Lama-tider skjønner kanskje Erna Solberg at partiet ikke bør framstå som en bremsekloss i grunnlovfestingen av menneskerettigheter. Likevel strekker ikke Høyre seg lengre enn til en minimumsløsning.

Marie Simonsen, politisk redaktør i Dagbladet

Nei, Grunnloven er ikke et «klenodium». Det er en grunnlov. Den er ikke i et museum, den er i bruk. Og i endring.

Snorre Valen (SV), stortingspolitiker

Mye av det som følger av Grunnloven er ting folk i andre land kjemper for å oppnå, og som vi kan ta for gitt.

Eirik Holmøyvik, grunnlovsforskar til Bergens Tidene.

Takket være KrF vil jeg som enslig fra i morgen av ikke leve helt i samsvar med Grunnloven. Den utpeker familien som grunnleggende enhet.

Jens Bruun Pedersen, Human-Etisk Forbund på Twitter

Det er uaktuelt å grunnlovsfeste sosialdemokratiet.

Erik Skutle (H), stortingsrepresentant i kontroll- og konstitusjonskomiteen til NRK