Steinrøysa vår er gull verdt

Direktoratet for mineralforvaltning har fått over 1.000 søknader om driftskonsesjon siden 2010.

Denne veldige interessen for å bore, sprenge, knuse og grave seg ned i selve Norges fundament, synliggjøres som følge av et krav i mineralloven.

Dette kravet tilsier at alle som vil foreta uttak av mineraler som omfatter mer enn 10.000 kubikkmeter masse, må ha en driftskonsesjon. Det samme er tilfellet for alle uttak av naturstein, uansett størrelse.

– Etter at mineraloven trådte i kraft i 2010, har Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) mottatt i overkant av 1.000 søknader om driftskonsesjon, bekrefter seniorrådgiver Gunn Kristin Haukdal i direktoratet.

Søknadene gjelder «alle de aktuelle råstofftypene», det vil si:

* Byggeråstoff.

* Industrimineraler.

* Metallisk malm.

* Naturstein.

Les også: 14 millioner tonn gruveavfall kan bli lagret i norke sjødeponier hvert eneste år

– Majoriteten har fått

Dagsavisen skrev nylig at Miljødirektoratet har gitt tillatelse til sju planlagte og aktive sjødeponier. Nussirs planer om å deponere avgangsmasser i Repparfjorden i Finnmark, er for tiden det klart mest omstridte av disse deponiene, og det er varslet lenkegjenger når gruveselskapet setter i gang for fullt. Sjødeponiene er likevel å betrakte som unntak. Det aller meste av aktiviteten til bransjen foregår på land.

Av de i overkant 1.000 søknadene om driftskonsesjon, har DMF ferdigbehandlet i overkant av 700, forteller Haukdal.

– Majoriteten har fått tildelt driftskonsesjon, sier hun.

Den største andelen av søknadene gjelder uttak av byggeråstoff og naturstein, som allerede var i drift da mineralloven ble innført, påpeker hun.

Formålet med denne loven er «å fremme og sikre samfunnsmessig forsvarlig forvaltning og bruk av mineralressursene i samsvar med prinsippet om en bærekraftig utvikling.»

I fjor nedsatte regjeringen et utvalg som skulle evaluere mineralloven, og dette utvalget leverte sin innstilling før jul. Så langt har ikke regjeringen konkludert med hvordan den vil følge opp dette arbeidet, men i regjeringsplattformen heter det at formålet med evalueringen er å «sikre en bærekraftig ressursutvikling og sikre at miljøhensyn er tilstrekkelig ivaretatt.»

I dag preger ikke minst uttak av byggeråstoff mange norske lokalsamfunn.

I 2017 var det produksjon av knust fjell, leire, sand og grus i alle landets fylker. Hele 697 foretak var involvert i dette arbeidet, går det fram av DMFs mineralstatistikk.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Eksport av knust fjell

«Råstoffene tas ut fra fjell ved sprengning eller fra naturlige løsmasser og grusavsetninger», skriver DMF.

Totalt ble det solgt 90,5 millioner tonn byggeråstoff i 2017. Mye av disse delene av Norge, ble eksportert.

«Norges produksjon av høykvalitets byggeråstoff i kystnære anlegg gjør norske byggeråstoff attraktive for eksport til europeiske land. Knust fjell fra norske anlegg brukes i hovedsak til veg og betong i blant annet Tyskland, Danmark, Nederland og England», skriver DMF videre i sin mineralstatistikk.

Rogaland og Sogn og Fjordane er fylkene som eksporterer mest byggeråstoff.

Uttak av naturstein gjør også bokstavelig talt innhogg i norsk natur. 122 foretak var involvert i arbeidet med å sage, spalte og/eller hogge stein til bruk i bygninger, monumenter og utearealer i 2017. Da gikk det med 883.000 tonn til disse formålene.

Statistikken til DMF viser også at 44 foretak foretok uttak av industrimineraler og metalliske malmer i 2017.

– Norge har i dag omfattende gruvedrift på en rekke mineralressurser, pukk, sand og grus, industrimineraler, naturstein og metaller, som enten brukes eller foredles nasjonalt eller internasjonalt, konstaterer Jan Sverre Sandstad.

Han er lagleder mineralressurser i Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Les også: – På tide å komme seg på barrikadene for Repparfjorden

– En nødvendighet

Sandstad påpeker at forholdene ligger til rette for enda mer av denne aktiviteten.

Saken fortsetter under bildet. 

Jan Sverre Sandstad i Norges geologiske undersøkelse (NGU). Foto: Privat

– Når vi sammenligner oss med våre naboland Sverige og Finland, som har lignende berggrunn, ser vi at det geologisk er potensial for flere utnyttbare mineralressurser. Vi har også et naturlig fortrinn med lang isfri kyst for rimelig og miljøvennlig transport til markeder, påpeker Sandstad.

– Steinbryting og gruvedrift er en nødvendighet for et hvert moderne samfunn. I vår tid er det ekstra nødvendig, fordi vi skal omlegge fra fossil til fornybar energi, befolkningen vokser og vi har ennå for små lagre av metaller og mineraler for resirkulering, til at det kan utgjøre en vesentlig del av vårt forbruk.

Les også: KrFU-lederen vil lenke seg fast i gruveprotest mot regjeringen

 

Mineralnæringen

* Omfatter virksomheter som leter, tar ut og bearbeider mineraler og bergarter fra fast fjell og løsmasser.

* Omsatte for 10,8 milliarder kroner i 2017.

* I gjennomsnitt forbruker hver nordmann cirka 13 tonn norske mineralske råstoffer i året, ifølge Direktoratet for mineralforvaltning (DMF).

* Næringens virksomhet innebærer også ulemper og problemer. På DMFs nettsider nevnes rystelser ved sprengning, støy, støv og forurensning. Nussirs planer om gruvedrift i Kvalsund i Finnmark, vil også påvirke reinbeiter.

* Sprenging av fjell og store avgangsmasser, kan dessuten endre landskapet, noe Røros er eksempel på.