2015 kommer til å bli et utfordrende år for klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H), som både må lykkes på hjemmebane og internasjonalt. Nylig var hun sentral under klimaforhandlingene i Lima, hvor hun blant annet møtte Mezua Candido Salazar, representant for den mesoamerikanske alliansen av urfolk. FOTO: EITAN ABRAMOVICH/NTB SCANPIX

Stadig vanskeligere å redde klimaet

Før året er omme vil ytterligere 37 milliarder tonn med CO2 ha blitt spydd ut i atmosfæren. Også 2014 blir med det et nytt tapt år i kampen mot klimaendringene.

Innenriks

Dette går fram av en ny rapport fra den uavhengige forskningsorganisasjonen Worldwatch Institute. Her anslås det en økning i de globale utslippene av CO2 på 2,5 prosent i år.

Utslippsveksten ligger dermed an til å bli minst like stor som i 2013.

- Dette er ikke noen overraskelse, kommenterer Jan S. Fuglestvedt, forskningsleder ved CICERO Senter for klimaforskning.

- Det er ikke så fort gjort å snu den langvarige trenden vi har sett med vekst i de globale utslippene, og vi har ennå ikke fått noen kjempeomlegging av energisystemene til lavkarbon- eller nullkarbon-energi. Tvert imot har bruken av kull økt, utdyper han.

Naturvernforbundets leder, Lars Haltbrekken, mener den fortsatte veksten i utslippene av CO2 er «forferdelig skremmende».

- Nå må statsminister Erna Solberg vise at hun mener alvor med det hun uttalte til Dagsavisen torsdag, om at Norge raskere må omstilles fra oljenasjon til en grønn økonomi, oppfordrer Haltbrekken.

- Hva bør statsministeren gjøre?

- Hun må gjøre noe med elefanten i vårt eget drivhus, nemlig oljeproduksjonen. Regjeringen bør stanse videre leting etter olje ved å avlyse hele 23. konsesjonsrunde og ikke tildele noen av de 61 aktuelle blokkene til oljeselskapene, svarer Haltbrekken.

 

Les også: - Nå må vi gjøre mer

 

Nye klimamål i februar

Behovet for omstilling av økonomien har vært varslet lenge, påpekte statsminister Erna Solberg i Dagsavisen i går.

- Men behovet for omstilling kommer nå raskere, tilføyde hun.

Bakgrunnen for dette er det kraftige fallet i oljeprisene. Prisen for et fat nordsjøolje er nå under 60 dollar fatet, mens regjeringen i sitt statsbudsjett har forutsatt en pris på over 100 dollar fatet.

- Vi anslo i nasjonalbudsjettet en reduksjon i petroleumsinvesteringene på 8 prosent i 2015, men med oljeprisfallet vil petroleumsinvesteringene falle mer, sa Solberg videre.

Hvordan Norge skal bli mindre avhengige av oljeinntektene og dermed også få en grønnere økonomi, vil vi få svar på i februar. I går varslet klima- og miljøminister Tine Sundtoft at regjeringen da vil legge fram en stortingsmelding om Norges nye klimamål for perioden etter 2020. Alle sektorer vil bli omfattet i planen for hvordan utslippene av klimagasser skal reduseres.

- Det dreier seg om omstillingen av det norske samfunnet til et lavutslippssamfunn, sier Sundtoft til NTB.

For å få til dette er det helt avgjørende å gjøre noe med oljesektoren, går det fram av den nye rapporten fra Worldwatch Institute. Bruk av fossilt drivstoff har stor betydning for omfanget av de globale utslippene, ikke minst på grunn av omfattende biltrafikk i land som Kina og USA.

 

- 30 prosent holder ikke

Den kommende stortingsmeldingen om Norges klimamål er en del av oppkjøringen mot det store klimatoppmøtet i Paris neste år. Der er håpet å få på plass en ny, forpliktende internasjonal klimaavtale. Det er ennå ikke kjent hvilket ambisjonsnivå regjeringen vil legge seg på når det gjelder kuttene i de nasjonale utslippene.

- De tallene som oftest er framme i debatten, utslippskutt på rundt 30-40 prosent, er lite ambisiøse, uttalte CICERO-forsker Steffen Kallbekken til Dagsavisen 3. desember.

Til NTB sier Sundtoft nå at kutt på 30 prosent «holder ikke», og at «alle land må opp», uten å presisere noe nærmere om hvor mye høyere utslippskuttene må bli.

- Det vi ser er at de globale utslippene ikke er i tråd med hva som trengs for å komme under en oppvarming på 2 grader, påpeker Fuglestvedt.

- Drivere for utslippsveksten globalt er økonomisk vekst, befolkningsvekst og at vi har fått en mer karbonintensivert energiproduksjon. Tidligere hadde vi en avkarbonisering av energiproduksjonen, men nå har kull igjen kommet inn i sterkere grad, noe som har bidratt til større utslipp.

Worldwatch Institute nevner i tillegg fortsatt avskoging som nok en grunn til at CO2-utslippene fortsetter å vokse.

- Vi blir uansett nødt til å leve av noe annet enn olje i framtida, enten som følge av en klimaavtale eller fordi oljen tar slutt, påpeker Haltbrekken.