Innenriks

Stadig flere velger sykehus fritt

10.000 pasienter har så langt benyttet seg av ordningen med fritt behandlingsvalg.

Av Aslak Bodahl, ANB

– Pasienter ønsker raskere hjelp enn det tilbudet de får ved sitt lokale sykehus, og for veldig mange handler det om muligheten til selv å velge det behandlingstilbudet de av ulike grunner har spesiell tro på vil være til hjelp. Det er spesielt viktig for rusbehandling og psykisk helse, sier helseminister Bent Høie (H) til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Raskere til helsehjelp

Til sammen har 9.644 pasienter kommet raskere til helsehjelp eller fått velge seg til den institusjonen som de mener har det beste tilbudet. Det er resultatet så langt etter oppstarten av ordningen i november 2015, viser ferske tall fra Helsedirektoratet ved utgangen av april.

Tallene for årets første fire måneder viser også at stadig flere benytter seg av ordningen. Økningen fra samme periode i fjor er på nesten 70 prosent – fra 1.407 til 2.374 pasienter.

– Ventetidene har gått betydelig ned, og spesielt gjelder dette innenfor rus og psykisk helse. For rusavhengige som er motiverte og ønsker å få hjelp, er det viktig å få rask helsehjelp og tilgang til en behandling de selv har tro på, understreker helseministeren.

Under 50 dager

Hensikten med å innføre fritt behandlingsvalg var å gi pasienten valgfrihet, få ned ventetidene og stimulere sykehusene til å bli mer effektive.

Høie tror det fremdeles er realistisk å nå målet om en gjennomsnittlig ventetid på under 50 dager ved sykehusene innen utgangen av 2021. Ved utgangen av 2017 var ventetiden i snitt 60 dager.

– Målet er langsiktig fordi det er enklest å få ned ventetiden i startfasen av en slik ordning. Noen nye månedstall for i år kan imidlertid tyde på at nedgangen stoppet opp i første halvår og at ventetiden noen steder har økt. Det skyldes blant annet en heftig influensasesong, sier Høie.

Høyre-statsråden forsvarer også pengebruken for denne velferdsordningen. De totale utgiftene til pasientbehandling i ordningen med fritt behandlingsvalg var 250 millioner kroner ved utgangen av april.

– De private behandlingsstedene som leverer tjenestene får mindre betalt enn ved en anbudsordning. Vi får dermed mer pasientbehandling ut av de kronene som Stortinget har bevilget, påpeker han.

– Forherliger ordning

Aps Ingvild Kjerkol synes helseministeren «fortsetter å forherlige en ordning som et samlet fagmiljø har advart imot».

– Fritt behandlingsvalg gjelder fortsatt få pasienter, er en dyr og byråkratisk ordning og tapper fellesskapets sykehus for ressurser, hevder hun overfor ANB.

Ifølge Aps helsepolitiske talsperson går fritt behandlingsvalg ut på å etablere private sykehustjenester mer eller mindre frikoblet fra aktiviteten i de offentlige sykehusene, men finansiert over de samme sykehusenes budsjetter.

– Taperne er pasientene og de som trenger helsetjenesten mest, nemlig kronikere og de med sammensatt sykdom. I en tid da vi mer enn noen gang trenger samhandling og integrerte helsetjenester, er dette definitivt ikke veien å gå, mener Kjerkol.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Dessuten er det besynderlig at man kan gå inn for at de private leverandørene i fritt behandlingsvalg ikke skal ha rammer og begrensninger på volum, mens de offentlige sykehusene skal ha det. Da regjeringen la fram revidert nasjonalbudsjett, så vi en nesten nesten negativ aktivitetsvekst i de offentlige sykehusene, sier Ap-politikeren. (ANB)

Mer fra Dagsavisen