Stadig flere på trygd: – Staten vil tjene på å subsidiere flere jobber

Antallet uføretrygdede økte kraftig i fjor. Samfunnsøkonom Knut Røed mener offentlig sektor må skape mange flere jobber som er tilpasset personer med nedsatt arbeidsevne.

 

– Utviklingen er veldig uheldig, både for dem som faller ut og for samfunnet, sier Knut Røed, forsker ved Frischsenteret.

Tall fra Nav viser at det var 13.400 flere personer som mottok uføretrygd i fjor sammenlignet med 2017. Det er nå rundt 340.000 personer som mottar uføretrygd i Norge. Ifølge Nav er det ventet at veksten i antall uføretrygdede vil øke kraftig også i år.

Røed mener trygdesystemet er overmodent for en omlegging.

– Det fundamentale problemet er at de som har nedsatt arbeidsevne ikke får jobb. Offentlig sektor må ta et større ansvar og skape flere arbeidsplasser. Det handler om å få realisert kollektiv fornuft, sier Røed, som er en av Norges fremste forskere innenfor arbeids- og velferdsforskning.

Han mener altfor mange i Nav-systemet havner i en evig tiltakssirkel uten at det fører til at flere kommer seg ut i jobb.

– Å presse folk til å jobbe når det ikke er jobber, er bare nedverdigende og ødeleggende. Derfor må myndighetene sørge for at arbeidskraften blir etterspurt.

Riksrevisjonen kom i fjor med en rapport der det ble konkludert med at andelen uføre som kombinerer trygd med arbeid ikke har økt etter innføringen av uførereformen i 2015 – og at Nav derfor ikke har oppnådd det som var Stortingets mål med reformen.

Røed mener det har skjedd altfor lite når det gjelder å løse det han mener er det fundamentale problemet.

– Inntektssikringsordningen må i større grad brukes til å holde folk i arbeid. Det er et fravær av kombinasjonsløsninger. Det problemet ser ikke ut til å bli mindre, sier Røed.

Les også: – Ungdom presses over på uføretrygd

Kvalifikasjonskrav

Han er spesielt bekymret over at det blir stadig flere unge mennesker som lever på uføretrygd.

– Antallet uføretrygdede i 20-årene er doblet bare siden 2014. Det er personer som står i fare for å tilbringe hele sitt yrkesaktive liv utenfor arbeidslivet, sier Røed.

Ved ansettelse i offentlig sektor gjelder prinsippet om at den best kvalifiserte skal få jobben.

– I dag praktiseres kvalifikasjonsprinsippet strengere i offentlige virksomheter enn i privat sektor. Offentlige virksomheter må i større grad avvike fra dette prinsippet og sørge for at det finnes jobber med reduserte krav til effektivitet.

Han mener staten vil tjene på å subsidiere arbeidsplasser til folk som sliter med å få seg jobb på grunn av sin helsesituasjon.

– Fra samfunnets ståsted er det mer fornuftig å bruke mer ressurser på å få personer med nedsatt arbeidsevne inn i arbeidslivet. Når folk presses ut av jobb i offentlig sektor og ender opp som uføretrygdet, flytter man bare på kostnadene. Jeg tror også de aller fleste har lyst til å ha en oppgave i samfunnet, sier han og legger til:

– For å få til det, må offentlige sektor se ut over kostnadseffektivitet i den enkelte virksomhet og tenke helhetlig. Det trengs flere jobber tilpasset dem som på grunn av helseproblemer jobber med lavere tempo.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Enten-eller

Røed mener det er et stort problem at personer som sliter med helseutfordringer blir «utdefinert» som arbeidstakere når de ikke kan jobbe for fullt.

– Det er ikke slik at alle som defineres som 100 prosent uføre ikke kan jobbe. Det er mer riktig å si at de ikke er 100 prosent effektive. Er du ikke 100 prosent effektiv, blir du i praksis definert som null prosent effektiv – fordi det er så hard konkurranse om jobbene. Deltakelse i arbeidslivet har et for stort «enten-eller-preg».

Han viser til at Danmark har en ordning som alternativ til uføretrygd, der pengene brukes til å subsidiere jobber med reduserte krav. Ifølge Røed har denne ordningen fungert godt.

I fjor lanserte regjeringen den såkalte inkluderingsdugnaden, der et av målene er at fem prosent av alle nyansettelser skal gå til personer med nedsatt arbeidsevne eller som har hull i CV-en.

– Det gjenstår å se om det blir mer enn bare ord. Hvis ikke insentivene er gode nok, er det ikke rom for å ta mange andre hensyn enn å drive kostnadseffektivt.

Les også: – Jeg ville bare komme meg ut av dette håpløse Nav-systemet og klare meg selv

AAP-innstrammingen

Årsaken til den kraftig veksten i antall uføretrygde i fjor, er i stor grad innstrammingen i regelverket for å motta arbeidsavklaringspenger (AAP). Maksperioden for å motta AAP ble kuttet fra fire til tre år. Vilkårene for å få forlengelse ble også kraftig skjerpet. Mange har mistet hele inntekten som følge av endringene, uten at de er ferdig avklart verken mot arbeid eller uføretrygd.

Ifølge Nav vil det være en høy overgang fra AAP til uføretrygd også i år.

– Hovedproblemet med arbeidsavklaringspenger er at det er blitt en passiv ordning. Enden på visa for mange har blitt overgang til uføretrygd, sier Røed og legger til:

– Å korte ned stønadsperioden uten at det blir erstattet med noe annet, er ingen suksessoppskrift. Hvis AAP-mottakere overføres til sosialhjelp eller ingenting, øker fattigdommen. Da har man ikke oppnådd noe som helst.

Spørsmålet mange stiller seg, er om det vil være nok jobber for alle i framtida. Forskeren er uenig i at robotisering av arbeidslivet vil føre til at stadig flere blir stående utenfor arbeidslivet. Røed er derfor sterkt imot borgerlønn.

– Det er en fallitterklæring. Alle har behov for å være et tannhjul i samfunnsmaskineriet. Jeg vil ha borgerjobb, ikke borgerlønn. Behovet for menneskelig arbeidskraft i framtida kommer ikke til å forsvinne.

Les også: Markant økning i antallet uføretrygdede. Kutt i arbeidsavklaringspenger er årsaken, ifølge Nav

 

Uføretrygd

* Formålet med uføretrygd er å gi økonomisk støtte til personer som helt eller delvis har mistet sin arbeidsevne på grunn av sykdom, skade eller lyte.

* Per desember 2018 var det 339.200 mottakere av uføretrygd. Det innebærer en økning på 13.400 uføretrygdede det siste året. Nav forventer vekst i antall uføretrygdede også i 2019.

* Økningen ses i sammenheng med at det har vært en kraftig nedgang i antall personer som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP). Nedgangen skyldes innstrammingen i AAP-regelverket som trådte i kraft 1. januar 2018.

Kilde: Nav