Nyheter

– Stadig flere gir bunaden en personlig vri

Smak trumfer tradisjoner når Emma Linn Winther Mehus (14) skal velge tilbehør til rogalandsbunaden sin. Stadig flere gjør som henne, erfarer bunadsbutikk i Stavanger. Men ikke alle er begeistret for utviklingen.

Søljer, spenner og et par øredobber glitrer fra et lite skrin hos Embla bunader i Østervåg i Stavanger. Smykkene tilhører Emma Linn Winther Mehus (14), som denne tirsdagen har sikret seg sitt første bunadssølv sammen med mor Elisabeth Winther og farmor Helga Mehus. Tilbehøret er en gave fra besteforeldrene, og skal pryde den nysydde rogalandsbunaden hennes når hun konfirmerer seg på søndag.

Men i esken finnes ikke bare rogalandssølv. 14-åringen har selv valgt ut smykkene, og da er ikke tradisjon hovedkriteriet:

– Jeg velger sølvet som jeg selv liker, sier Winther Mehus, som har valgt ut hvitt sølv med teknikken filigran. Historisk sett har det vært vanligere med oksidert bunadssølv til rogalandsbunaden, forklarer Marianne Lambersøy, daglig leder i Embla bunader.

Les også: – Jeg brenner for nikkersen

Moralsk pekefinger

I forretningen hennes opplever de at et økende antall kunder gjør som 14-åringen: de gir bunaden en personlig vri – og gjerne med utradisjonelt tilbehør. – Mange er litt leie av den bunadmoralske pekefingeren, og velger i stedet tilbehør etter hva de selv liker og mener er funksjonelt, sier Lambersøy til RA.

De mest vågale kundene – og de er det få av – bytter ut den hvite linskjorten og går for silkeskjorte i rødt eller grønt. Andre velger farget skjortetråd selv om den normerte fargen for rogalandsskjorten er hvit. Mange bruker nå storsjal til rogalandsbunaden istedenfor cape. Sistnevnte tilbyr Embla bunader også med hette.

Flere velger dessuten «ikke-normert» tilbehør som hårbøyler, øredobber, hårklyper og bånd med brodert mønster til de ulike bunadene, ifølge Lambersøy, som i årevis har stått i bresjen for denne utviklingen.

– Vi mener det er viktig at det finnes en standard på bunadene, og vi rører derfor ikke selve bunadsbroderiene og snittene, men folk må få lov til å «eie» sin egen bunad og tenke selv, sier hun.

Hårbøyler og silkebånd er blant nyere tilbehør som en del bunadseiere velger å bruke til folkedrakten sin. Også slips er kommet på markedet. Det skal imidlertid ikke brukes til herrebunaden, men til dressen.

Skeptisk til trenden

Å krydre bunadene på denne måten er også historisk korrekt, mener hun.

– Går man langt tilbake i tid, før normeringen av bunadene i etterkrigstiden, hadde man ikke tilgang til å kjøpe et standard bunadssett. Da mikset man gjerne bunaden med litt barnesølv her og et halstørkle fra en kjøpmann der.

Leder i Norsk institutt for folkedrakt og bunader, Camilla Rossing, er på sin side skeptisk til deler av tilbehørsutviklingen, som hun også har merket seg i andre deler av landet. Beltestakken fra Telemark trekker hun fram som en bunad hvor folk tar seg litt for store friheter, mener hun.
– Beltestakken har et veldig mangfoldig, historisk materiale å bygge på. Mange har derfor fått en idé om at de kan gjøre nesten hva som helst med den.

Les også: Marit har snart sydd 100 bunader

Vil ikke provosere

Det største problemet er imidlertid at butikker og leverandører stadig finner på nytt tilbehør som ikke har rot i tradisjonen – for å tjene penger, hevder hun.

– Hårbøyler er et ganske grelt eksempel, for det har aldri eksistert i bunadssammenheng tidligere.

Derimot er det innafor å bruke for eksempel arvet sølv fra et annet område, mener Rossing.

Hun påpeker at det finnes store variasjoner i materialer i de gamle folkedraktene, men de har alltid eksistert innenfor strenge rammer.

– Det var de sosiale normene i bygda som avgjorde hva en kunne ha på seg og ikke. Å legge helt nye elementer til drakten var ikke akseptert.

Les også: – Ja, vi elsker bunad

Respekt og kjærlighet

Marianne Lambersøy mener på sin side at så lenge den personlige tilpasningen av bunaden er gjort med respekt og kjærlighet, så er det meste av tilbehør akseptabelt å bruke i dag.

– Vi vil aldri gjøre forandringer «bare fordi vi kan det». Det vi har laget av bøyler, bånd, skjorter, storsjal og lignende er laget fordi vi mener det er funksjonelt og vakkert. Det er ikke gjort for å provosere, sier hun.

Hos Embla bunader er 14-åringen Emma Linn Winther Mehus storfornøyd med de nykjøpte sølvsmykkene.

– Nå har du valgt det mest überfeminine sølvet vi har, kommenterer Lambersøy. Moren ser smilende mot datteren og svarer:

– Emma er überfeminin, så det passer bra.

Les også: Bunadssøm settes ut til lavkostland som Kina, Thailand og Estland

Mer fra Dagsavisen