De store partiene på venstresiden i Europa representerer ikke lenger arbeiderklassen, slår den franske økonomen Thomas Piketty (t.v.) fast i en ny rapport. Her med Ap-leder Jonas Gahr Støre.

Stadig færre arbeidervelgere stemmer på venstrepartiene

Velgerne til de store venstrepartiene i Europa og USA får stadig høyere utdannelse, viser en fersk rapport fra kjendisøkonomen Thomas Piketty. Det er for få arbeidere i toppen, mener tidligere Ap-rådgiver.

 

De store arbeiderpartiene i Europa og USA har mistet arbeidervelgere over flere tiår, slår den franske økonomen Thomas Piketty fast i en ny rapport. Nå er det heller utdanningseliten som flokker til de gamle, sosialdemokratiske kjempene. Samtidig går flere arbeidere til partiene på ytre høyre fløy. De konservative partiene sanker fortsatt stemmer blant de rikeste, men i mindre grad enn før.

Les også: Piketty: – Det å fjerne arveavgiften er en historisk stor feil

Føler seg fremmedgjorte

Arbeiderpartiene må bli flinkere til å mobilisere grunnplanet, mener Jonas Bals, som har skrevet flere debattinnlegg i Dagsavisen om samme tema. Bals var inntil nylig rådgiver for Ap-leder Jonas Gahr Støre og jobber i dag for LO.

– Historisk sett har arbeiderbevegelsen handlet om deltakelse. Folk har ikke bare vært velgere, men aktivt bygget parti og fagbevegelse. Det er noe man må finne tilbake til. Hvis ikke sitter man igjen med velgere som blir snakket til, og ofte føler de blir snakket ned til. Det fører til fremmedgjøring og passivisering, sier Bals.

Les hans innlegg Det Trump har skjønt

Saken fortsetter under bildet.

Jonas Bals jobber i dag i LO, men har tidligere vært en sentral rådgiver i Arbeiderpartiet. Foto: Mimsy Møller

Også Piketty peker på fremmedgjøring som en viktig årsak til at arbeiderne flykter fra venstrepartiene. Denne velgergruppen føler seg ekskludert fra «elitepartiene» både til venstre og høyre, ifølge den franske økonomen. Samtidig har økende ulikhet gitt grobunn for framveksten av populisme og en mer identitetsbasert politikk, som står i kontrast til tidligere tiders klassebaserte partitilhørighet, skriver Piketty.

Les også: Mens de rike teller enda flere penger, blir det stadig flere fattige

– Ikke for sent å snu

Bals mener det er umulig for arbeiderpartiene å vinne valg uten arbeiderne på laget.

– Hvis representasjonen er for ensidig, utvikler man fort blindsoner. Det er en del problemstillinger som forsvinner fra agendaen, og derfor må man rekruttere også fra arbeiderklassen, sier han.

For Norges del er det fortsatt ikke for sent å snu, tror Bals. Men det haster.

– Grunnmuren er der fortsatt, og den kan man bygge på, men den begynner å bli svak. Hvis ikke vi gjør noe med fundamentet veldig raskt, kan det fort bli vanskelig å snu, sier Bals.

Les også: Vil innføre «robotskatt» og borgerlønn

Tolerer ulikhet

Økonomiprofessor Kalle Moene ved Universitetet i Oslo (UiO) tror på sin side forklaringen på velgerflukten ligger i at venstresiden, inkludert de sosialdemokratiske partiene, ikke har funnet et godt svar på den økende ulikheten. I stedet beveger de seg mot høyre i velferdsstatspolitikken, ifølge Moene.

– Når forskjellene øker, toner partiprogrammene ned, og ikke opp, viktigheten av omfordeling og sosialforsikring. Det er akkurat som om venstresiden øker sin toleranse for ulikhet når ulikheten øker, sier Moene, som viser til en studie han og to kollegaer gjorde av partiblokkene i 22 OECD-land i 2014.

Resultatet av høyredreiningen er at venstrepartiene snarere forsterker enn motvirker ulikheten, ifølge Moene.

– Dette må være en del av sosialdemokratiets krise i Europa, sier Moene.

Les også: Dette kan bli det nye forskjells-Norge

Klasse betyr mindre

Selv om ulikheten øker også i Norge, er de økonomiske forskjellene fortsatt mindre enn i andre land i Europa, påpeker valgforsker Bernt Aardal ved Institutt for samfunnsforskning (ISF). Det har ifølge Aardal bidratt til at klassetilhørighet har mindre å si for partitilhørighet. I stedet styres vi av ideologiske strømninger.

Men det betyr ikke at klassetilhørighet er helt uten relevans.

– Det finnes fortsatt motsetninger mellom de som jobber i privat og offentlig sektor, for eksempel, og i Norden er det fortsatt slik at velgerne til de konservative partiene har høy inntekt og høy sosial status, sier Aardal.

I Norges tilfelle stemmer det imidlertid ikke at arbeiderne flykter til fløypartier på høyresiden, ifølge Aardal. Han kaller det en «myte» at Ap er en viktig leverandør av velgere til Frp.

– Hvis du ser på hvert parti hver for seg, er en relativt høy andel av Frps velgere arbeidere. Men ser du på totaliteten, stemmer flertallet av arbeidere på Ap. Den største bevegelsen til og fra Frp er fra Høyre, sier Aardal.

Dersom ulikheten øker også i Norge, tror Aardal det vil gi vel så store bevegelser mellom partiene til venstre som fra venstre til høyre.

– SV og Rødt har vært mye mer på hogget når det gjelder sosial ulikhet enn Frp. Det har også vært pekt på at ulikheten i mange land har en sterk geografisk komponent, som rustbeltet i USA. I Norge vil en slik distriktsprotest bli fanget opp av Sp og ikke av Frp, sier han.