10.-klassingene Sinthu Tharma (t.v.) og Bezawit Bahru spiser ofte frukt og grønt. Her koser de seg i sola med en kurv jordbær.

Spiser sunnere, men trener for lite

Ungdom drikker mindre, røyker mindre, spiser mindre sukker og søtsaker og de spiser mer frukt og grønt. Men hvis ungdommen skal fortsette å bli sunnere, må de begynne å bevege seg mer.

Innenriks

Røyking er på vei ut. Langt færre drikker seg fulle. Og søtsakene er byttet ut med frukt og grønt. Det kommer fram i «Helsedirektoratets rapport om arbeidet med å utjevne sosiale forskjeller». Ungdommene i rapporten er norske tiendeklassinger.

- Vi må nok kunne si at norsk ungdom er blitt sunnere og friskere, sier helsedirektør Bjørn-Inge Larsen til Dagsavisen.

Sinthu Tharma (16) og Bezawit Bahru (15) smiler litt når de blir bedt om å reflektere over hvor sunne de er.

- Ja, vi er jo sunne. Eller, sånn passe sunne, sier de to 10.-klassingene ved Høyenhall ungdomsskole i Oslo.

De verken røyker eller drikker, og sier det samme gjelder de fleste jevnaldrende på skolen. Det å røyke gir ingen høy status, forteller tenåringene.

De sier nei til junkfood. Søtsaker og kaker er de derimot glad i. Men heldigvis får de også i seg frukt og grønt

- Jeg spiser frukt hver dag, sier Bahru.

- Vi får frukt på skolen. Det har nok fått meg og flere andre til å spise mer av det, sier Tharma.

 

Mindre sosiale forskjeller

Bjørn-Inge Larsen sier det er særlig gledelig at det har vært en klar nedgang i ungdomsrøykingen fra 2005 til 2009.

- Det aller viktigste er at ungdommen har endret holdning til tobakksbruk, som i lang tid har vært det som har gitt størst helseskade hos ellers friske nordmenn.

Fortsatt er det slik at barn med foreldre som har høy inntekt - med noen få unntak - lever sunnere enn barn som har foreldre med lav inntekt, når det gjelder forbruk av tobakk, alkohol, frukt og grønt og søtsaker. Men Larsen mener mye tyder på at gapet mellom fattig og rik ikke er så stort som det var for noen år siden.

- Det er veldig vanskelig å si noe sikkert om det, men de sosiale forskjellene ser ut til å ha blitt mindre, sier han.

Han påpeker at økonomiske ressurser er en av de mest grunnleggende faktorene som påvirker helse. I perioden 2005 til 2009 er inntektsforskjellene mellom nordmenn blitt redusert.

- Da er det naturlig å tro at dette også vil gi utslag i mindre sosiale helseforskjeller mellom barna deres.

«Rike» barn røyker langt mindre enn «fattige» barn, men Larsen viser samtidig til at den klart største nedgangen i ungdomsrøykingen er blant jenter med såkalt lav sosioøkonomisk status. Der er andelen røykere halvert fra 28 til 14 prosent fra 2005 til 2009.

- Det er overraskende og veldig gledelig, fordi det tradisjonelt er vanskeligst å nå fram til denne gruppen, sier Larsen.

 

Sitter på rumpa

Men selv om det ser lyst ut, lurer det noen mørke skyer på himmelen. Andelen overvektige 10.-klassinger øker blant både gutter og jenter, i alle sosioøkonomiske grupper. Og som Dagsavisen tidligere har skrevet, er norske ungdommer stillesittende i 70 prosent av tida de er våkne. De sitter mer på rumpa enn pensjonistene.

Larsen sier det må settes inn tiltak for at ikke fedmeepidemien på sikt spiser opp helsegevinster på andre områder.

- Det bør bli mer gym i skolen og generelt bli lagt mer til rette for at unge kan drive fysisk aktivitet.

Hvis ikke vil vi i framtida få regningen i form av flere hjertesykdommer, belastningsskader og diabetes. Larsen advarer mot at vi kan få en utvikling som ligner på den vi ser i USA i dag.

- I motsetning til Norge er amerikanske ungdommer blitt mer usunne, og man snakker om at denne ungdomsgenerasjonen i USA kan bli den første som lever kortere enn sine foreldre, sier Larsen.

Den andre store helseutfordringen, ifølge Larsen, er frafallet i videregående skole.

- Det er skadelig for helsa å falle av utdanningsløpet, på samme måte som det er skadelig å falle ut av arbeidslivet.

 

Utfordringer

Rapporten er en oppfølging av regjeringens stortingsmelding fra 2007, «Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller». Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) er glad for at mye ser ut til å gå i riktig retning. Men i likhet med helsedirektøren erkjenner hun at fedmeepidemien må stanses og frafallet i skolen reduseres, dersom den positive utviklingen skal vedvare.

- Det er gledelig at tendensene for ungdoms helse går riktig vei på noen områder. Men vi er ikke i mål ennå. Ungdom er fortsatt i altfor lite fysisk aktivitet, så selv om de røyker mindre og spiser sunnere, må de bevege seg mer. Det må vi alle gjøre.

Hun understreker at disse utfordringene ikke kan løses av helsesektoren alene, men gjennom samarbeid mellom flere departementer.

- Jeg er i tett dialog med kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Men foreldrene har også et stort ansvar for å lære barna gode vaner, sier Strøm-Erichsen.

sturla.hanssen@dagsavisen.no