Det er betegnelsen klimaminister Tine Sundtoft gir seg selv før de siste klimamøtene før hovedforhandlingen starter 30. november i Paris. FOTO: JENS FRØÆLICH HOLTE/NTB SCANPIX

Spenning i innspurten

Optimismen råder, men mye kan fremdeles gå galt når klimaforhandlerne samles for siste gang før toppmøtet i Paris.

I dag deltar klima- og miljøminister Tine Sundtoft på et «uoffisielt» klimamøte i Rabat i Marokko, i regi av vertslandet og EU. Her skal landene som har meldt inn sine utslippsmål forut for FNs klimakonferanse i Paris gjøre opp status før selve forhandlingen begynner 30. november. 146 land har meldt inn sine mål, og til sammen utgjør det 87 prosent av verdens utslipp. Til sammenligning var kun 10 prosent av verdens utslipp omfattet av Kyoto-avtalen.

– Det er positivt at så mange land har levert sine mål, men fremdeles står 45 land utenfor. Vi skal bruke de neste to dagene på å diskutere hvordan vi kan få med disse landene og hvordan gjøre avtalen sterkest mulig, sier Sundtoft til Dagsavisen.

LES OGSÅ: Mener Sundtoft er en fare for klima og miljø

2,7 grader

FN skal gjennomføre en samlet analyse av alle klimaplanene, men den legges ikke fram før 1. november. En utregning fra Climate Action Tracker viser imidlertid at dersom landene lykkes med sine målsettinger, vil den globale oppvarmingen være på 2,7 grader celsius, som er noe unna målet om at klodens temperatur ikke skal stige med mer enn to grader.

Sundtoft tror at noen justeringer kan gjøre at man likevel når målet.

– Norge har jobbet for at avtalen om utslippskutt skulle bli juridisk bindene. Det får vi ikke, derfor jobber vi med nest beste løsning, nemlig at avtalen forplikter land til nasjonale mål om utslippskutt, og at det skal være rapporteringer om utslipp og måloppnåelse hvert femte år. Skal vi lykkes, må vi også få med oss flere land, sier hun.

LES OGSÅ: Slik blir Norge i 2100

Siste møte

Men det springende punkt for klimaforhandlingene er forhandlermøtet i Bonn i starten av neste uke. Det er det siste møtet før Paris, og det store spørsmålet er om landene kan bli enige om avtaleteksten som danner grunnlaget forhandlingene i Paris.

Et uoversiktlig arbeidsdokument på 90 sider er redusert til et avtaleutkast på 8 sider.

Norge er relativt fornøyd med sisteutkastet, men alle land er nok ikke like positive:

Land som Saudi-Arabia, Venezuela og Bolivia har ikke meldt inn sine utslipp og signalisert at de vil ha en svakere avtale enn det som ligger på bordet.

– Det er gledelig at vi har fått på plass et åtte siders utkast. Jeg håper virkelig at når vi er ferdig i Bonn, er vi enige om en tekst som er mulig å jobbe med i Paris, sier Sundtoft.

For blir man enig om åtte sider, vil det bare gjenstå noen hovedspørsmål som politikerne må avklare. Da er sjansen stor for at Paris blir en suksess. Blir det stor uenighet om avtaleutkastet, kan det ende med forhandlerne må ta to skritt tilbake å ta med seg det 90 siders arbeidsdokumentet til Paris. For mye tekst og for liten tid vil være krevende og trolig gjøre resultatet dårligere.

– Når 193 land skal bli enige, er det vanskeligere å enes om 90 sider på 14 dager enn åtte sider. Den forståelsen håper jeg vi får gjennomslag for. Men det mangler enkelte ting i teksten. Det skal vi diskutere i Marokko, sier Sundtoft.

LES OGSÅ: Klimatog fra Oslo til klimatoppmøte i Paris

Norge vil ha rapportering

Flere norske standpunkt som klimatilpasning, offensiv klimafinansiering og hvordan etterleve målsettingene, er med i den foreløpige avtalen. Norge er også fornøyd med at det foreslås at man hvert femte år gjennomgår hvor landene står og om de har nådd sine mål, men er kritiske til at det mangler kontroll av det som innrapporteres: Norge vil at FN skal kunne kontrollere og verifisere tallene, samt gi andre land anledning til å stille spørsmål om tallene.

– En avtale uten dette elementet er ikke tilstrekkelig, sier Sundtoft.

Norge jobber også for at avtalen skal inneholde et langsiktig mål, som for eksempel at verdens klimautslipp skal være netto null i 2050.

– Vi opplever at flere land støtter oss. Både USA og Kina er enig i at vi trenger et langsiktig mål, sier Sundtoft.

Følg Dagsavisen på Twitter og Facebook!

Optimisme fra FN

Men klimaforhandlerne går til møte med en optimistisk bris i ryggen: Under Hovedforsamlingen i FN i New York i september varslet flere viktige land at de vil øke klimafinansieringen og fra FNs talerstol var klima et av de mest sentrale tema.

USA og Kina gikk også ut med en felles erklæring om at de vil samarbeide om en «felles visjon» for klimaavtalen i Paris. Begge land har lovet over tre milliarder til klimafinansiering i u-land.

– Både Barack Obama og Vladimir Putin som snakket om at klima er en av de største utfordringene verden står overfor og behovet for en sterk avtale. Å få et så tydelig politisk signal fra verdens ledere er veldig bra, sier Sundtoft.

LES OGSÅ: Nå begynner ryddejobben