Spår bråstopp i norsk økonomi

Svak krone gjør det lettere for norsk eksport, men over 2.000 bedrifter forventer at 2014 blir det tøffeste året siden 2009. Dette er prognosene Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) kommer med i det fjerde og siste økonomibarometeret for 2013, som legges fram i dag. De svært dystre forventningene står i sterk kontrast til målingene i forrige kvartal, da det ble målt optimistiske framtidsutsikter.

Allerede merker NHO-bedriftene nedgangstider, forteller administrerende direktør i NHO, Kristin Skogen Lund til Dags­avisen.

- Vi vil se at mange norske bedrifter, også i petroleumsbransjen, vil slite. Da følger utflagging, permitteringer eller i verste fall nedleggelser, sier hun.

Mange problemer

NHO legger fram følgende hovedpunkter som forklaringen på det som betegnes som en bråstopp i norsk økonomi:

Kostnadsutfordringene er blitt betydelige. Høy gjeld i norske husholdninger gjør at veksten i det private forbruket reduseres.

Oljevirksomheten gir ikke vekstimpulser til norsk økonomi - ordrene går til utlandet i økende grad.

Boligprisene er blitt for høye, og det ser ut som en tung prosess med å få ned byggekostnadene på nye boliger til et nivå der salget tar seg opp igjen.

Investeringene i fastlandsindustrien er synkende, til tross for et lavt rentenivå. Dette skyldes at bankene har strammet inn kredittpraksisen overfor næringslivet. Innstrammingen har medført et betydelig produksjonstap i norsk økonomi allerede, ved å ha bremset opp konsumetterspørselen og boliginvesteringene, og gitt kraftig økte lånekostnader for norske bedrifter.

- Ketsjupflaske

Kristin Skogen Lund påpeker at Norge nå skiller seg ut fra resten av Europa, som på grunn av finanskrisen allerede har måttet stramme inn på kostnadsnivået.

- Vi ser at landene begynner å komme ovenpå igjen, men at norsk konkurransekraft er kraftig svekket. Vi får en ketsjupflaskeeffekt der problemene har hopet seg opp, for så å komme over oss i full vigør, sier hun. Lund mener Norge må ta en skikkelig dugnad.

- Det viktige nå er å vise handlekraft, ikke utrede seg i hjel, sier hun.

Grepene burde vært tatt for lenge siden, mener Lund.

- Fra 2005 flatet produktiviteten ut i Norge. Vi har lagt oss på et kostnadsnivå som norsk konkurranse ikke tåler, og da nytter det ikke å vente med å ta grep til dårligere tider, sier hun.

Konsernsjef i bemanningsbyrået Adecco, Anders Øwre Johnsen, sier han ikke har opplevd lignende tendenser i norsk økonomi som i 2013. Byrået har merket de nedadgående trendene siden april, og ser ingen umiddelbare signaler på at det kommer til å snu.

- Sysselsettingen flater ut, og arbeidsledigheten stiger. Vi har mange færre jobber å tilby enn på samme tid i fjor, noe som naturligvis rammer de yngste og mest uerfarne på jobbmarkedet, sier han.

- Vil ta tid

Finansminister Siv Jensen (Frp) skal i ilden i første finansdebatt i Stortinget siden regjeringsskiftet i dag. Hun forteller Dagsavisen at hun vil lytte til NHO-bedriftenes bekymringer.

- I utgangspunktet er situasjonen i norsk økonomi god, men vi ser noen ubalanser, blant annet i form av en økende todeling. Fallende produksjonsvekst og høyt kostnadsnivå er problemer vi har adressert tydelig i plattformen vår, og i endringene vi har gjort i statsbudsjettet, blant annet ved at vi har foreslått vekstfremmende skattekutt og satse på forskning og innovasjon, sier hun.

Jensen understreker imidlertid at det ikke er mulig å endre norsk økonomi over natta.

- Vi har allerede tatt noen grep, og vil ta flere grep, blant annet ved å nedsette en produktivitetskommisjon. Men dette kommer til å ta tid å snu, sier hun. Jensen er ikke sikker på om NHO har rett i at økte kapitalkrav fra bankene har skylden for at bedriftene sliter med å skaffe kapital.

- Det er viktig å ha solide banker i Norge, og vi jobber med en bedre nordisk harmonisering av sektoren, sier hun.

Medlem av finanskomiteen på Stortinget, Marianne Marthinsen (Ap) er ikke imponert over den nye regjeringens grep.

- Jeg ser på bedriftenes advarsel som et sterkt argument for å holde tilbake på oljepengebruken. Det er ikke overraskende at NHO mener skattekutt kan bidra til bedre forhold, men den nye regjeringen har prioritert arveavgiften og formuesskatten, altså personskatter, sier hun.

Marthinsen er ikke enig i at de rødgrønne ikke tok nok grep.

- Vi har lagt fram krisepakker som skulle få bedriftene over kneika, og vekstpakken vi la fram i forbindelse med revidert statsbudsjett var nettopp et svar på todelingen, sier hun. Hun mener det er god grunn til å ta NHOs rapport på alvor, men understreker at Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet opererer med lysere framtidsutsikter.

samfunn@dagsavisen.no