Søreuropeere rømmer fra krisen

«Hva heter du?». «Jeg heter Andres». «Hva spiste du til frokost i dag?». «Jeg spiste frokostblanding». «Med korn kanskje? Og banan og syltetøy?» «Nei. Ikke syltetøy. Bare banan. Det er sunt».

Spanjoler i krise

Latteren sitter løst når norsk dagligtale skal læres. Det er helt fullt i klasserommet hos Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA). Gjennom deres prosjekt «Ichtys» bruker over 125 høyt kvalifiserte arbeidsinnvandrere sommeren på språkkurs for å øke muligheten til å få jobb i Norge.

Mange bruker siste rest av sparepengene til å betale for kurset, forteller prosjektleder Victor Calvert.

- I min klasse er to tredjedeler arbeidsløse. De er flinke, høykompetente mennesker som vil bidra i det norske samfunnet, men de sliter med å få jobb på grunn av språket, sier han.

Kurset startet for to uker siden, men det kommer nye elever hver dag. Flertallet av disse arbeidsinnvandrere fra Sør-Europa, særlig fra Spania. Hele 70 prosent av elevene er spansktalende.

- De sier selv at det ikke finnes jobber eller muligheter for dem i Sør-Europa. De har hørt at det er muligheter i Norge. Hvis flere klarer å etablere seg i Norge og forteller det til folk de kjenner tror jeg at enda flere arbeidsinnvandrere herfra kommer til å komme til Norge, sier Calvert.

Strømmer til fra sør

Nye tall fra Utlendingsdirektoretatet (UDI) viser at nesten 25.000 EØS-borgere har registrert seg hittil i år. Nesten 19.000 av dem er arbeidsinnvandrere. Det er omtrent like mange som samme periode i fjor.

De fleste kommer fra Polen og Litauen, og en del er fra Tyskland. Selv om gruppen av registrerte EØS-borgere fra Sør-Europa er liten i forhold til disse, er økningen stor. Nordiske borgere kommer i tillegg. De trenger verken søke opphold eller registrere seg.

Flest fra Spania

* Det er flest spanjoler blant innvandrerne fra Sør-Europa. I første halvdel av 2012 registrerte 798 spanjoler seg, mot 579 året før, en økning på nesten 40 prosent.

* Den totale arbeidsinnvandringen fra Sør-Europa øker også. Fra Hellas, Italia, Spania og Portugal registrerte til sammen 1.824 EØS-borgere seg dette halvåret mot 1.373 året før, en økning på 35 prosent.

* For hele 2011 var det skrevet ut 288.000 skattekort til EØS-borgere. Bare før første juni i år var det skrevet ut nesten like mange for inntektsåret 2012. Også her er antallet søreuropeere økende.

Seniorforsker Jon Erik Dølvik ved forskningsstiftelsen Fafo sa til Dagens Næringsliv denne uka at en av årsakene til økningen er at arbeidsinnvandrere som har kommet til landet, gir tips om mulighetene i Norge til sine venner og kjente i hjemlandet.

- Jo større beholdning av folk fra fremmedland i Norge, jo høyere er tilbøyeligheten til at flere drar nettopp hit. Det gir en selvforsterkende effekt, sier Dølvik til avisa.

Reiser fra krisen

Arbeidsledigheten stiger hver måned i mange europeiske land. Verst er det i Sør-Europa: I mai i år var hver fjerde spanjol arbeidsledig, ifølge tall fra Eurostat. Ungdommer er spesielt utsatt. I I Hellas er en av to uten jobb. I Italia er 30 prosent rammet, mens ungdomsledigheten i Portugal ligger på 34 prosent.

Gresset er likevel ikke alltid grønnere på den andre siden. Mange arbeidsinnvandrere som kommer til Norge sliter med å få jobb. Tidligere i år viste en undersøkelse fra Hovedorganisasjonen Virke at 2 prosent av norske arbeidsgivere sier de planlegger å ansette mennesker fra Sør-Europa. Forklaringen ligger i språkvansker, og at norske arbeidsgivere ikke har behov for den type kompetanse mange som kommer flyttende sørfra har. Bergens Tidende skrev tidligere i år om spanjoler som har latt seg lokke av alt fra TV-program til optimistiske norske konsuler og reist til Norge på lykke og fromme, for å oppleve at det ikke var så enkelt å finne jobb som de håpet. Da mente arbeidsminister Hanne Bjurstrøm at de som ikke får jobb, bør dra hjem.