Innenriks

Sørafrikansk polvin med bismak

Framtiden i våre hender er bekymret for at ni sørafrikanske polviner kan være produsert under uverdige forhold.

Sørafrikanske viner i salg på Vinmonopolet produseres under elendige arbeidsforhold. Dette er konklusjonen fra Framtiden i våre hender (FIVH) etter at organisasjonen i desember besøkte to vingårder som produserer for to ulike importører av sørafrikansk vin. Disse to importørene, og gårdene som ligger under dem, står for produksjonen av ni av Vinmonopolets viner.

Under besøkene var de vitner til arbeidsforhold man helst ikke vil tenke på når man drikker vin: Vingårdeierne stoppet lønnsutbetalingene etter at arbeiderne dannet fagforening. Ansatte hadde i et tilfelle en arbeidsdag som strakte seg fra seks om morgenen til sju om kvelden. Flere arbeidere følte seg truet av arbeidsgiverne. Ved den ene gården var det også slik at arbeiderne ble nektet transport til og fra vinmarkene. Etter den tolv timers arbeidsdagen, som sluttet klokka seks, tok det deretter en time å komme hjem. Det var heller ikke skyss til butikken eller legen, og det nærmeste tettstedet ligger 30 kilometer unna. På den samme gården måtte fagforeningen samle inn penger til arbeiderne, som en følge av at eieren dro på ferie uten å ha utbetalt lønn.

Bekymret for byråkrati

At disse forholdene avdekkes gjør at FIVH frykter at importørene ikke har kunnskap eller ressurser nok til å følge opp Vinmonopolets etiske retningslinjer.

- Vi er bekymret for om de 33 grossistene som importerer sørafrikansk vin til Vinmonopolet har kapasitet og kunnskap til å følge opp de pålagte etiske retningslinjene, sier daglig leder Arild Hermstad.

Ved én gård skal fagforeningslederen ha blitt flyttet fra drueplukkingen på markene til vask av toaletter. Et annet fagforeningsmedlem skrev brev til eieren av gården for å be om et møte. Brevet ble revet i stykker og kastet i søpla. Importøren som mottar vin fra denne gården har åtte viner i salg i Norge.

- Sørafrikansk vin fortjener et godt salg i Norge. Men importørene og Vinmonopolet selv må følge opp vinprodusentene og sikre at de etiske retningslinjene blir overholdt, sier Hermstad.

Vil ta tak i bruddene

1. januar innførte de nordiske landene med vinmonopol felles etiske retningslinjer for vinmonopolene. Det er disse etiske retningslinjene som hendelsene i Sør-Afrika har vært et brudd på. Kristian Hogstad, senior prosjektleder i Vinmonopolet, sier at dette er noe som blir tatt tak i etter organisasjonens avsløringer.

- Når vi går inn i slike saker går vi ned på produsentnivå, og ser på den individuelle vingård. Men det er grossisten som har det forretningsmessige forholdet til produsentene og dermed også ansvaret for det som skjer hos hans produsenter, og derfor vil vi først og fremst pålegge ham å innføre tiltak på gården. Men det er klart at vi sørger for at disse tiltakene gjennomføres, sier Hogstad.

Hogstad understreker at de fra flere hold har hørt bekymringen for at oppfølgingssystemet kan bli for byråkratisk, og at dette er noe man har vært opptatt av hos Vinmonopolet.

- Da vi begynte arbeidet i 2009, fikk vi raskt tilbakemeldinger fra grossistene om at de ønsket et system som ikke krevde den største ekstrabyrden arbeidsmessig. Det har vi tatt hensyn til, sier han.

Ifølge Hogstad vil de motta jevnlige egenrapporter fra både produsenter og grossister med informasjon om hvordan de etiske reglene etterleves. I tillegg vil de snakke med både produsentselskapenes ledelse, ansatte og fagforeningsrepresentanter under revisjoner ledet av Det Norske Veritas.

martin.moland@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen