– Sommeren 2018 slår sommeren 1947 langt ned i støvlene

En rekke ekstreme værrekorder er satt denne sommeren, men det er ikke sikkert de blir stående lenge.

 

Statsmeteorolog Bente Wahl hadde torsdag morgen med seg de utroligste tall til frokostseminaret i regi av Meteorologisk institutt, Norsk institutt for luftforskning, Universitetet i Oslo og CICERO Senter for klimaforskning, «om det rare sommerværet».

– Helt enormt

Temperaturen i Norge lå 4,4 grader over normalen i mai, noe som betegnes som «veldig høyt».

– Vi slo den forrige rekorden med 1,7 grader og det er faktisk helt enormt, konstaterer Wahl.

– Allerede 7. mai passerte vi 20 grader i Oslo, og den 15. mai noterte vi 27 grader. Så varmt har det aldri vært i Oslo så tidlig i mai, fortsetter hun.

I juni lå temperaturen i Norge «bare» 0,5 grader over normalen, men i juli steg den til 4,3 grader over normalen.

Les også: Sommeren 1947 utkonkurrert

Uante høyder

Nedbøren i mai utgjorde 70 prosent av normalen i mai, 115 prosent av normalen i juni, men bare 55 prosent av normalen i juli.

I løpet av disse tre månedene steg temperaturen til hittil uante høyder en rekke steder i landet, noe som blant annet kommer til uttrykk ved hele 21 fylkesrekorder. Det ble også registrert så mye som 40 dager med over 30 varmegrader. I fjor var det bare én slik dag.

Sommeren 1947 har så langt ledet an når det gjelder høye temperaturer, men kan ikke måle seg med årets sommer.

– Den slår sommeren 1947 langt ned i støvlene, forteller Wahl.

Også globalt er det satt en rekke temperaturrekorder med blant annet en tropenatt hvor det aldri ble kaldere enn 42,6 grader i Oman, og en dagtemperatur på utrolige 51,3 grader i Algerie.

Vi kan i tillegg nevne at det aldri tidligere er blitt målt så mange soltimer i Oslo, i snitt 11 timer hver dag.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– En forsmak

Det har også vært 50 dager med over 20 grader i døgngjennomsnitt for Østlandet. Den forrige rekorden var på 37 dager mens gjennomsnittet for de tre nevnte månedene er 11,6 dager.

Årets sommer i Norge er likevel ikke blant de tørreste. Den må nøye seg med en åttendeplass på den oversikten.

Under frokostseminaret var det flere forskere som forsøkte å forklare bakgrunnen for årets ekstremsommer, blant annet ved å omtale global temperaturutvikling, jetstrømmer og blokkerende høytrykk.

– Verden blir varmere. Sterkere drivhuseffekt fanger opp mer energi. Det er som vi har dratt på verden en boblejakke. Det får en hel haug med ulike utslag, påpeker Bjørn Samset, seniorforsker ved CICERO.

– 2018 ga en forsmak på framtidens somre, sier Wahl.

Det tilsier hetebølger som blir minst like lange som i år, men også intense perioder med mye og mer nedbør enn vi så langt har sett, tror klimaforskerne.

Les også: Forsker: Ekstremtørken vil komme igjen – og oftere