Den globale solkraftkapasiteten tilsvarte 45 millioner husholdninger med solceller ved utgangen av 2014. Bildet viser solpaneltak i Dresden. FOTO: OLIVER KILLIG/NTB SCANPIX

Solhåpet

Om få år kan sola ha forvandlet mange nordmenn til «prosumere», forbrukere som også er energiprodusenter.

 

Gode solforhold og en teknologi det blir stadig mer lønnsomt å ta i bruk, tilsier en slik utvikling med produksjon av mer strøm enn det vi selv trenger, i de tusen hjem. Dette går fram av en rapport som Accenture og WWF-Norge lanserer i dag.

– Ved å installere solceller på taket kan vi produsere strøm, og det vi ikke bruker selv, kan vi selge videre ut på nettet. Vi får en ny rolle som både energiprodusent og forbruker, også kalt prosumer. På den måten får vi ta eierskap i det grønne skiftet, sier WWFs generalsekretær, Nina Jensen.

Les også: Full spenning med egen strøm

7 prosent av forbruket

– Det er en bekvem myte for politikerne at det ikke er nok sol i Norge til å bygge solenergi, fortsetter Jensen.

– Sannheten er at vi flere steder i landet har like store muligheter som land som ligger på topp i utbygging av solenergi.

Blant annet er det slik at Oslo og Kristiansand har et solenergipotensial på samme nivå som München og Berlin. Disse tyske byene ligger henholdsvis 131 og 84 mil sør for Oslo.

I Tyskland er sola forlengst blitt en energikilde mange nyter godt av. Solkraft dekker nå rundt 7 prosent av den årlige etterspørselen etter elektrisitet i landet med om lag 81 millioner innbyggere.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

161 milliarder dollar

Også globalt er solkraft blitt big business. I fjor ble det totalt investert 161 milliarder amerikanske dollar i solenergi, nesten dobbelt så mye som investeringene i vindkraft. Kina, Japan og USA er nå de ledende solkraftlandene.

Norge ligger håpløst etter.

– Tyskland har over 150 ganger mer solkraftkapasitet installert per innbygger, opplyser Pål Ødegaard, leder for Accenture Strategy i Norge.

Dette skyldes at det så langt har vært mye mindre lønnsomt å investere i solkraft i Norge enn i Tyskland og mange andre land, ifølge den nye rapporten. Den dårlige lønnsomheten skyldes i hovedsak norske strømpriser som i gjennomsnitt er 50 prosent lavere enn i EU, teknologikostnader som i snitt ligger 60 prosent over det tyske prisnivået, og relativt lave finansielle støttenivåer.

Les også: India skal drives av solen

– Blir mer lønnsomt

Dette er likevel ikke noen varig situasjon. Forholdene som gjør satsing på solenergi i Norge lite lønnsomt, vil endre seg, mener Ødegaard.

– Våre beregninger viser at tilbakebetalingstiden for solkraft i Norge kan falle fra dagens 20 år til 12-13 år innen 2020 og 7 år innen 2030. Dette vil kunne endre markedet for solkraft dramatisk, og gjøre teknologien relevant for et flertall av befolkningen.

Les også: Stoppet solenergi

– Hvor mange av oss kan bli prosumere?

– I teorien alle. I dag ligger Norge langt etter med kun 3 watt installert kapasitet per innbygger. Det er veldig lite i sammenliknet med Sverige (17 watt), Danmark (141 watt) og Tyskland (492 watt). Dersom Norge skal komme på nivå med Tyskland må cirka 2 400 megawatt kapasitet bygges ut. Forutsatt at halvparten av det blir installert av husholdninger og resten på næringsbygg, gir det anslag for cirka 300.000 boliger, med et typisk solcellesystem på 4 kilowatt.

Er det i hovedsak folk bosatt i Sør-Norge som kan bli det?

– Ikke bare Sør-Norge, selv om forholdene er best på Sørlandet, Østlandet og deler av innlandet. Solressurser i Oslo og Kristiansand er sammenlignbart med Berlin og München, Solressurser på Vestlandet og i Nord-Norge er vesentlig lavere. Samtidig må vi huske at solressurser bare er en del av regnestykket. Et god eksempel er Fitjar kommune som ligger på Vestlandet og har relativt begrenset med sol, men en skyhøy nettleie som er 40 prosent høyere enn Oslo, gjør at det blir like lønnsomt i Fitjar som på Østlandet å satse på solenergi.

Hva konkret må til for at vi skal kunne bli prosumere?

– Først og fremst må det bli mer lønnsomt å investere i solkraft. Deretter handler det om å gjøre nordmenn bevisste på at solkraft som teknologi fungerer like bra i Norge som i andre land, og så må det gjøres enklere for forbrukeren. I dag er det å installere solkraft en relativt kompleks operasjon, og det er vanskelig å orientere seg i markedet. Vi trenger gode standardløsninger som helt vanlige folk uten ingeniørutdannelse kan forstå.

Les også: Fornybar i vinden