Smører Norge med 17 oljemilliarder mer

Finansminister Siv Jensen (Frp) foreslår å bruke 3 prosent av oljefondets verdi neste år, mot 2,8 prosent for i år.

Det gir regjeringen 17,3 milliarder oljekroner mer å rutte med enn på årets budsjett.

– Den sterke veksten i oljefondets verdi gir Norge muligheter som mange land ikke har, sa Jensen under finanstalen i Stortinget onsdag.

Hver niende krone

Rundt hver niende krone som brukes over offentlige budsjetter neste år, vil bli hentet fra oljefondet.

Bruken av oljeinntekter anslås å bli 58 milliarder kroner mindre enn det handlingsregelen tillater, som er inntil 4 prosent av oljefondets verdi.

Størrelsen på oljefondet ventes å være over 6.000 milliarder kroner ved utgangen av året.

– Nye prioriteringer

– Norge er et godt land å bo i med unike muligheter til å forme fremtiden for våre barn. Men vi har ingen garanti for at utviklingen fortsetter, sa finansministeren.

Hun gjorde det klart at budsjettforslaget gjenspeiler at landet har fått en ny regjering med nye prioriteringer. Blant annet handler det om å bruke mer av oljepengene på investeringer – og på skattelettelser som ifølge regjeringen skal være vekstfremmende.

– Et sentralt mål er å få opp veksten i produktiviteten. Det skal skje gjennom vekstfremmende skattelettelser, sa Jensen.

Svakere vekst

Økningen i bruken av oljepenger begrunnes i tillegg med at vi må vente fortsatt svak vekst i norsk økonomi fremover.

I budsjettforslaget trekkes spesielt investeringer i kunnskap og infrastruktur fram. Samferdselsdepartementets ramme økes med 5 milliarder kroner.

– Det skal bli enklere å bygge vei i Norge i tida fremover, sa Jensen i finanstalen.

Finansministeren legger til grunn at oljeinvesteringene vil falle fremover.

– Mange i denne sektoren er varslet om at bedriften de jobber i, skal redusere bemanningen. Men utbygging av Johan Sverdrup og andre felt, kan bidra til at aktiviteten øker igjen etter 2015. Vi må likevel forberede oss på at aktiviteten vil gå ned. Og nedgangen i oljeprisen siste tiden underbygger dette, sa Jensen.

– Laver aktivitet på oljesokkelen vil stille vår evne til omstilling på prøve, la hun til.

Skattekutt

Samtidig går regjeringen inn for å kutte skatter for til sammen 8,3 milliarder kroner. Av dette utgjør kutt i formuesskatten halvparten av lettelsene.

Det foreslås også kutt i inntektsbeskatningen, blant annet ved å heve minstefradraget. Innslagspunktet for toppskatt vil regjeringen øke med 7.500 kroner til 534.900 kroner.

Veksten i fastlandsøkonomien ventes å bli på forsiktige 2 prosent neste år. Det er på nivå med fjoråret, men litt under gjennomsnittet for de siste årene.

Kommunenes samlede inntekter anslås å øke med 6,2 milliarder kroner neste år. Det er en realvekst på 1,5 prosent. De frie inntektene – altså penger som kommunene fritt rår over – øker med 4,4 milliarder kroner. (NTB)

Nordea: Budsjettforslaget påvirker neppe rentenivået

Regjeringens budsjettforslag er litt mer ekspansivt enn Norges Bank antok på forhånd, men ikke så mye at det får påvirkning på bankens rentesetting, ifølge Nordea Markets.

Ifølge budsjettforslaget øker underskuddet som må dekkes inn oljepenger til 0,6 prosent av Fastlands-BNP i statsbudsjettet for neste år, hvilket er 0,25 prosentpoeng mer enn Norges Bank hadde sett for seg, ifølge senioranalytiker Erik Bruce i Nordea Markets.

– Vi tror ikke dette er nok til å påvirke nevneverdig Norges Banks syn. Som Finansdepartementet også hevder, skyldes deler av økningen i underskuddet skattekutt som på kort sikt har begrenset påvirkning på husholdningenes etterspørsel og Fastlands-BNP, sier han.

Når dette tas med i betraktningen, vil fastlands-BNP bare øke med 0,25 prosent, ifølge analytikeren. (NTB)