Sløser med plast

I dag er det bare et fåtall av de brukte plastflaskene som samles inn, som blir råstoff i produksjonen av nye plastflasker.

– I 2017 var andelen resirkulert plast i nye plastflasker på cirka 10 prosent, forteller Kjell Olav A. Maldum, administrerende direktør i Infinitum.

Den andelen kan økes i betydelig grad, ifølge ham.

– Over tid er det realistisk å oppnå 80 prosent resirkulert plast i nye plastflasker. Infinitum kan forsyne produsentene med nok plast fra resirkulerte flasker, til det.

Les også: SV vil stanse flaskebrenning

– Vesentlig reduksjon

En slik endring kan redusere de årlige CO2-utslippene i Norge med 80.000 tonn, ifølge Maldum. Det tilsvarer rundt 35.000 personbiler som bare kjører på fossilt drivstoff, opplyser Miljødirektoratet. Teknologiansvarlig Marius Gjerset i miljøstiftelsen Zero, omtaler en slik reduskjon som «vesentlig».

– Livsløpsanalyser fra Østfoldforskning viser at det er svært store miljøgevinster ved å bruke resirkulert råstoff i stedet for jomfruelig råstoff, påpeker Maldum.

Med det sterke fokuset på miljø og klima som vi lenge har hatt, kan man så spørre seg: Hvorfor er det ikke allerede en høy andel resirkulert plast i plastflaskene?

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Billigere med ny plast

– Med dagens avgiftssystem er jomfruelig plast billigere enn resirkulert plast, forklarer Maldum.

– I dag er det ingen miljøavgifter på fossil plast, selv om det er høye avgifter på både bensin og diesel som også er laget av olje, supplerer Gjerset.

I lengre tid har både Infinitum, Bryggeri- og drikkevareforeningen og Zero vært blant dem som har forsøkt å gjøre noe med dette. Forslaget som ligger på bordet er å erstatte dagens grunnavgift for drikkevareemballasje med en materialavgift.

Les også: Slik vil miljøministeren at du skal redusere plastproblemet

– Hvordan har dere tenkt at denne endringen skal fungere?

– Med den nye materialavgiften gis det en rabatt avhengig av hvor mye resirkulert råstoff som brukes i produksjonen av plastflaskene, prosent for prosent, svarer Maldum.

Dermed vil materialavgiften bli lavere jo mer gamle plastflasker de nye plastflaskene inneholder. Med det vil produsentene få den gulroten de i dag mangler for å bruke mer resirkulert plast.

– Med materialavgift og 80 prosent resirkulert materiale, vil vi spare cirka 18.000 tonn plast i året, og i tillegg spare energi, sier Maldum.

– Besparelsen ved å pante én literflaske i stedet for å sende den med restavfallet og brenne den til energiutnyttelse, er på cirka 1 kilowattime, utdyper han.

Til tross for det brennes det millioner av plastflasker hvert år i Norge, som Dagsavisen skrev 4. juni.

Les om det her: Brenner i stedet for å gjenvinne

– Økt byråkrati

De som bestemmer, Finansdepartementet med Siv Jensen (Frp) i spissen, har så langt likevel vært imot den ønskede materialavgiften.

«Det er tvilsomt om en materialavgift etter innhold av resirkulert materiale vil ha klima- eller miljøeffekter av betydning», heter det i revidert nasjonalbudsjett for 2017.

Nå har Dagsavisen bedt Finansdepartementet utdype dette. I en epost til Dagsavisen nøyer statssekretær Jørgen Næsje (Frp) seg med å svare følgende:

– Vi tror ikke materialavgift har tilstrekkelig miljøeffekt. Dessuten vil det føre til økt byråkrati. Derfor ønsker ikke regjeringen å gå inn for en materialavgift. Vi har også gitt Stortinget flere vurderinger av dette.

Innlegg: EU dropper plasten – er vi endelig på vei inn i en bioøkonomi?