Han betegner forslaget som «radikalt» overfor Dagsavisen, men mener samtidig at det ikke er noen vei utenom.

- Jeg vil advare mot å fortsette på samme måte som i dag, sier Isaksen.

Bakgrunnen for hans bekymring er prognosene som tilsier én million flere nordmenn i løpet av de neste 16 årene. Denne befolkningsveksten vil innebære ekstreme utfordringer for NSB.

- Veksten vil stort sett skje i storbyregionene hvor det allerede er fullt på veiene og de kollektive tilbudene, påpeker Isaksen.

- En omorganisering av jernbanesektoren med opprettelsen av to nye aksjeselskaper, vil gjøre det lettere for oss å gi kundene våre et godt tilbud, tilføyer han.

Mange mangler

Isaksens ankepunkter mot dagens organisering er flere:

* Investeringene i tog og infrastruktur er ikke godt nok tilpasset de framtidige behovene som skal dekkes. Dette gjelder også mindre investeringer.Derfor mangler NSB allerede slikt som lange nok plattformer, vendespor og annet som kan få trafikken til å flyte på en bedre måte.

* Det er uklare ansvars- og myndighetsforhold i jernbanesektoren. Dermed blir det ofte til at Jernbaneverket og NSB skylder på hverandre når noe går galt.

* Målene for jernbanen er ikke tydelige nok og kravene til avkastning er ikke klare nok. Ordningen med årlige bevilgninger over statsbudsjettet gjør det dessuten vanskelig å gjennomføre store prosjekter. Hvis NSB eller Jernbaneverket ikke leverer som forventet, får det ikke konsekvenser for selskapene. Driften er kort sagt ikke forretningsmessig nok.

Helhetstenkningen er for dårlig når det gjelder utviklingen og bruken av de mange svært verdifulle eiendommene som NSB og Jernbaneverket eier/drifter sammen.

- Bedre pengebruk

Forrige gang Isaksen snakket med Dagsavisen, var i oktober. Han fortalte da om den største passasjerveksten i NSBs historie. Han påpekte også et stort behov for mange nye tog for å kunne håndtere den enorme passasjerøkningen.

Nå har Isaksen innsett at det ikke vil holde å «pynte» på dagens tilbud på denne måten. 120 år etter at Norges Statsbaner ble opprettet og 17 år etter at Jernbaneverket ble skilt ut som eget forvaltningsorgan, tar han derfor til orde for en omorganisering av hele jernbanesektoren.

Opprettelsen av to nye aksjeselskaper vil i tillegg til å sørge for at togpassasjerene får et bedre tilbud, også sikre mer effektiv bruk av ressursene, tror Isaksen.

Slår dette til kan ringvirkningene på sikt bli store, etter som det bevilges stadig mer penger til jernbaneformål.

Mens det i 2007 var snakk om 7 milliarder kroner, er beløpet for inneværende år hele 15 milliarder. I henhold til Nasjonal transportplan skal beløpet øke videre til 20 milliarder kroner i 2018. Men potten til jernbaneformål kan faktisk bli enda høyere da, hvis den nye regjeringen holder løftene sine.

«Norsk jernbane AS»

De to nye aksjeselskapene som Isaksen mener bør erstatte NSB og Jernbaneverket, har fått arbeidsnavnene «Norsk Jernbane AS» og «Transportselskap AS».

- Norsk Jernbane AS bør få det overordnede ansvaret for den totale togleveransen, mener Isaksen.

Det innebærer både drifting og utbygging av infrastruktur og eiendommer, utvikling av knutepunkter, ansvar for togmateriellet og kjøp av togtjenester. For å få til alt dette bør selskapet få muligheter til å ta opp lån, mener Isaksen.

Transportselskap AS skal etter planen kjøre passasjer-, godstog og buss i konkurranse med andre selskaper.

Flere togselskaper på norske skinner kan bli en realitet i og med at den nye regjeringen har signalisert at den ønsker mer konkurranse i jernbanesektoren, både når det gjelder passasjertrafikk og godstransport. Også EU-krav vil påvirke jernbanen i denne retningen i årene som kommer.

tor.sandberg@dagsavisen.no

Departementet er orientert

NSBs ønske om en total omorganisering av jernbanesektoren er allerede blitt lagt fram for Samferdselsdepartementet.

Regjeringen har tidligere varslet at den ønsker å se nærmere på organiseringen av jernbanesektoren.

Regjeringen har også varslet at den ønsker mindre politisk detaljstyring av jernbanen og at den vil åpne for mer konkurranse på norske skinner.

Forrige gang det skjedde større endringer var i 1996, i og med at Jernbaneverket da ble skilt ut fra NSB.

I 2002 var det på nytt klart for endringer, i og med at NSB da ble et aksjeselskap.Samtidig ble godsdelen et eget aksjeselskap som fikk navnet CargoNet.

I dag omfatter NSB-konsernet dessuten Rom Eiendom, busselskapet Nettbuss og Mantena, som driver med vedlikehold av skinnegående materiell både i Norge og Sverige.

Jernbaneverket har ansvar for infrastrukturen, slik som skinner, signaler, sporvekslere, bruer, tunneler og mer til. Jernbaneverket har også ansvaret for driften av en del jernbanestasjoner.

NSBs FORSLAG

Hele jernbanesektoren, inkludert NSB-konsernet, omorganiseres og deles opp på nytt i to aksjeselskaper.

Det ene aksjeselskapet, «Norsk Jernbane AS», får ansvaret for den totale togleveransen og legges under Samferdselsdepartementet.

Det andre aksjeselskapet, «Transportselskap AS», skal kjøre passasjertog, godstog, buss og vedlikeholde tog og jernbanestrekninger, og legges under Nærings- og handelsdepartementet.