Slik vil ekspertene utjevne ulikhetene

Det må tas grep med arveavgiften og formuesskatten for å bekjempe dagens forskjeller, mener forskere.

 

Av Aslak Bodahl/LO Media

I dag legger regjeringen fram sin stortingsmelding om økende ulikheter i makt og rikdom. Halvannet år etter at SVs forslag om en stortingsmelding om Forskjells-Norge ble foreslått i Stortinget, har regjeringen kommet i mål.

– Økning av formuesskatt og gjeninnføring av skatt på arv er to av de mest effektive tiltakene for å gjøre noe med ulikhetene. For begge disse tiltakene er det rimelig å ha skattefrie satser, slik at vanlige folk ikke trenger å betale skatt på formue og arv, sier Marianne Nordli Hansen, professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, til FriFagbevegelse.

Les også: Null lønsvekst for dei dårlegast løna dei siste ti åra

Mer verdier på toppen

De én prosent mest velstående har om lag 45 prosent av all finansformuen her i landet, ifølge Nordli Hansens forskning. Overklassen i Norge består i dag av cirka 6-7 prosent av befolkningen.

Forskeren påpeker at det er viktig å skille mellom ulikhet i inntekt og formue i Norge. Formue har blitt mer skjevt fordelt de siste årene. Årsaken er i stor grad at de på toppen av formuesfordelingen stadig har mer verdier i aksjer og andre verdipapirer, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

– Da er det naturlig å trekke inn kutt i formuesskatten som en viktig politisk endring. Avskaffelsen av arveavgift er en politisk endring som medfører at det blir enklere å overføre formue mellom generasjonene, understreker Nordli Hansen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Demper utviklingen

Rolf Aaberge, anerkjent forsker i SSB, sier seg enig med Nordli Hansen.

– Både på kort og lang sikt vil innføring av arveavgift og økt selskaps- og formuesskatt bidra til å dempe den utviklingen vi har hatt de siste 40 årene, sier han til FriFagbevegelse.

– Hvis man lykkes i å gi befolkningen en god utdanning og kvalifikasjoner for et arbeidsmarked i endring, vil det selvsagt også ha en positiv effekt, føyer han til.

Høyre-Frp-regjeringen fjernet arveavgiften 1. januar 2014. Den gamle arveavgiften var på mellom 6 og 15 prosent av arv eller gaver over 470.000 kroner. Arv til ektefelle var ikke avgiftspliktig.

Klassekamp fra oven

Det er flere samfunnsforhold som i dag påvirker ulikhetene i negativ retning.

– Det kan virke som om det har blitt større gjennomslag for klassekamp fra oven - altså at grupper på toppen av samfunnshierarkiet lykkes i å få tilgang til større goder, sier Hansen.

Hun nevner endring i formuesskatt og opphør av arveavgift som eksempler.

Økning av lederlønninger, også i offentlig sektor, er et annet eksempel.

– For å forklare dette, brukes det i det engelske språket begrepet «opportunity hoarding», som kan oversettes med tilkarringsvirksomhet eller å ha «sugerør i statskassa», sier hun.

De to viktigste faktorene som påvirker dagens ulikheter negativt, er innvandring fra fattige land og økningen i inntektene til de som har kapitalinntekt som hovedinntekt, ifølge Aaberge.

– Det har også vært en økning i lønnsulikheten. Ikke minst på grunn av økende lederlønninger i stat og kommuner, slår SSB-forskeren fast.

Les også: Forskjellene øker i Norge, ifølge SSB og TBU. Nå blir det debatt i Stortinget om fordelinga av makt

Motvirker ikke trend

Etter vendepunktet rundt 1980 har inntektsulikheten økt jevnt og trutt i Norge fram til i dag.

– Viktige drivere bak utviklingen er liberaliseringen av kreditt- og boligmarkedene på 1980-tallet, ringvirkninger av oljevirksomheten, skattereformen i 1992, innvandringen fra fattige land de siste 20 årene og redusert selskaps- og formuesskatt de siste årene, sier Aaberge.

Hovedmønsteret i Norge er at ulikhetene har økt, også i perioden da de rødgrønne partiene satt i regjering fra 2005 til 2013, mener Nordli Hansen.

– I et langt tidsperspektiv har konsentrasjon av inntekter og formuer økt i Norge, uansett regjering. Det er lite som tyder på at regjeringers partifarge motvirker den langsiktige trenden med økende ulikheter i makt og rikdom i Norge, forklarer forskeren.

Ulikhetene i Norge var spesielt sterk fram til 2007. Deretter falt ulikheten som følge av den internasjonale finanskrisen året etter.

– Ulikheten har økt etter 2008, men foreløpig ikke kommet tilbake på samme høye nivå som i 2006 og 2007, sier Rolf Aaberge, som gjør oppmerksom på at SSB har tatt hensyn til de totale eierinntektene i bedriftene i denne beskrivelsen av inntektsulikhetene. (FriFagbevegelse)