Slik vil Ap gi faglige rettigheter større tyngde i møte med EØS

LO ønsker ILOs konvensjoner for arbeiderrettigheter inn i norsk lov: – En papirtiger, kontrer forbundsleder Jan Olav Andersen.

LO-kongressen vedtok i 2017 å kreve at ILOs kjernekonvensjoner skal tas inn i den norske menneskerettsloven, slik at internasjonale rettigheter for arbeidstakere går foran andre lover.

ILO er FNs arbeidslivsorganisasjon, og de åtte ILO-konvensjonene setter internasjonale standarder for arbeidslivet på områdene organisasjonsfrihet og kollektiv forhandling, tvangsarbeid, barnearbeid og diskriminering.

Nå varsler Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støre et representantforslag til Stortinget om å ta konvensjonene inn i den norske menneskerettsloven.

– Dette hører hjemme i norsk lovgivning. ILO har grunnleggende konvensjoner som påvirker lovgivningen i mange land, og det vil være en styrke i Norge og i det internasjonale arbeidet at Norge tar dette på alvor ved å innarbeide det i loven, sier Støre til FriFagbevegelse.

Vil ikke få forrang

Både LO og Arbeiderpartiet har vedtatt å gå inn for å innlemme konvensjonene i norsk lov. På LO-kongressen i 2017 var dette et tema i diskusjonen om EØS-avtalen. Tiltaket skulle være et svar på bekymringen blant enkelte om at EUs prinsipp om fri flyt har fått forkjørsrett foran arbeidstakeres rettigheter.

En juridisk utredning fra professor Finn Arnesen og universitetslektor Hilde Ellingsen som ble lagt fram tirsdag, slår imidlertid fast at det vil bli vanskelig å få på plass noen forkjørsrett for faglige rettigheter. EØS-avtalen har nemlig også en klausul om forrang foran nasjonal lovgivning.

– Begge kan ikke få forrang samtidig. Stortinget kan bestemme at forrangen i menneskerettsloven går foran EØS, men det kan da komme i konflikt med EØS-avtalen, sa Ellingsen til forsamlingen på LOs ILO-konferanse tirsdag.

– EFTAs overvåkingsorgan kan vanskelig la være å ta affære om det gis en regel om at EØS-rett skal vike, utdypet Arnesen.

Forbundsleder Jan Olav Andersen i El og IT, som er ett av forbundene som er imot EØS-avtalen, mener utredningen viser at dette ikke er veien å gå for å betrygge EØS-motstanderne.

– Dette forslaget ble brukt på LO-kongressen for å demme opp for EØS-motstanden. Argumentasjonen var at man skulle sørge for at norsk arbeidsrett fikk forrang. Min oppfatning er at det gjør man ikke, sier Andersen til FriFagbevegelse.

– Så dette grepet endrer ikke deres syn på EØS?

– Som virkemiddel for å sikre forrang, så er det en papirtiger.

Et politisk signal

Konklusjonen i Arnesen og Ellingsens utredning, er at tiltaket først og fremst vil være et politisk signal.

– Det er liten grunn til å tro at dette vil innebære store materielle endringer i norsk rett. Men det vil sende et tydelig signal om at arbeidsrett står på lik linje med andre menneskerettigheter, sa Ellingsen.

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen er likevel fornøyd med resultatet av utredningen.

– Vi har nå fått tungt juridisk belegg for at dette er gjennomførbart. Det er ikke et rettslig spørsmål, det er et politisk spørsmål, sier Gabrielsen til FriFagbevegelse.

Dersom konvensjonene tas inn i norsk lov, vil disse få status som primærkilder i stedet for sekundærkilder når domstolene skal avgjøre saker. Det vil si at norske rettsinstanser i større grad kan måtte forholde seg til rettspraksis rundt konvensjonene. Gabrielsen mener dette er sentralt.

– Norske rettsinstanser må da starte i en annen ende når det gjelder hvilke rettskilder de ser hen til. ILOs kjernekonvensjoner og ILO-rettens praksis vil få en helt annen betydning. Det vil få en annen legitimitet og status å løfte disse konvensjonene opp som en bunnplanke i rettstilstanden.

– Har du fortsatt håp om at dette tiltaket kan roe ned EØS-motstanden i fagbevegelsen?

– Dette er ikke noe vi gjør på grunn av den diskusjonen. Dette er noe LO-kongressen vedtok og som vi mener er viktig å gjøre for å løfte ILO-konvensjonene opp og inn på den plassen de fortjener.

– EU er bra for arbeidstakeres rettigheter

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H), som også var til stede under presentasjonen tirsdag, forteller at regjeringen ikke har tatt stilling til spørsmålet ennå.

– De rettighetene man ønsker å løfte opp, er i stor grad grunnlovsfestet allerede. Da er spørsmålet, trenger man å ha dobbel- og trippellovgivning? Jeg er opptatt av at det man vedtar bør ha en reell verdi, og ikke bare en symbolverdi, sier Hauglie til FriFagbevegelse.

Ellingsen og Arnesen konkluderte også i sin utredning med at det er lavt potensiale for konflikt mellom ILO-konvensjonene og EU-retten, og at arbeidstakeres rettigheter har blitt styrket i EU-retten de siste årene. Hauglie mener dette er sentralt.

– Jeg tror nok at en del av EU- og EØS-motstanderne litt lett griper til dette for å forsterke sin motstand, sier hun.

– Mener du da at EØS-motstand på basis av faglige rettigheter har lite rot i virkeligheten?

– Ja, jeg mener i hvert fall at man overdriver veldig. EU i dag vedtar direktiver som styrker arbeidstakernes rettigheter. Jeg mener at EU er veldig bra for arbeidstakeres rettigheter i Europa, og dermed også i Norge.

– EØS gir mye vern

Også Støre mener at EU er på vei i riktig retning når det gjelder arbeidstakeres rettigheter.

– Det er en utvikling i Europa som går i retning av å styrke disse rettighetene. Dette kan vi være med å påvirke, sier han.

– Tror du at det å ta ILO-konvensjonene inn i norsk lov vil demme opp for EØS-motstanden i fagbevegelsen?

– Det er i hvert fall et uttrykk for at vi er ikke maktesløse i forhold til det vi ser i arbeidslivet som uroer oss. Men jeg tror det er en altfor enkel slutning å si at det skyldes EØS. EØS gir mye vern og handlingsrom for å sikre at norske lønns- og arbeidsvilkår gjelder i Norge. Hvis vi går over til en ren frihandelsavtale, så får vi ikke noe av dette.

– Så du mener at EU-retten gir et bedre vern enn norsk lov på noen områder?

– På noen områder så gjør den det. Men hvis vi vil påvirke rammeverket, så er det denne måten vi kan arbeide på. Jeg tror ikke at vi får økt trygghet ved å stå utenfor dette samarbeidet.