Slik snakker du med barna om 22/7

– Jeg mener det er veldig viktig å gi barna en ramme rundt det som hendte. Det har gått fem år, og vært mange innslag i media, men barna får gjerne bare med seg bruddstykker, sier Magne Raundalen, som er spesialist i klinisk psykologi.

Sammen med Jon-Håkon Schultz ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) veiledet han lærerne om hvordan de kunne snakke om 22. juli, høsten 2011. Han har to viktige påminnelser til de voksne:

– Det er forskjell på å være forskrekket og redd. Vi var forskrekket fordi det var grusomt, og sjeldent. Det er det viktig å formidle til barna. Dette skjer ikke ofte. Så vil jeg minne de voksne om at hvis de er veldig følelsesmessig oppkjørt når de snakker med barna, så husker ikke barna hva de sier. Det gjelder å fortelle dette rolig.

Vær direkte

Raundalen mener også det er viktig å ikke gå rundt grøten.

– Jeg vil sagt at en mann angrep regjeringen, så dro han til Utøya og skøyt masse ungdommer. Det var et massedrap og en terrorhandling. Terror er vold for å skremme. Da han sprengte en bombe foran regjeringsblokken var det fordi han var sint på statsministeren og de andre fordi de lot så mange mennesker fra andre land komme til Norge for å bo her. Da han dro til Utøya og drepte hadde han også tanker om å skremme politikken, fordi mange av ungdommene som var på leir der ville bli politikere.

– Hvorfor vil du bruke så direkte språk?

– Hvis man pakker det inn så må de oversette selv. Derfor bruker jeg ord som de kan forstå.

– Føler seg ferdig

Jan Erik Oppedal er ungdomsskolelærer i samfunnsfag og KRLE. Han har tatt opp 22. juli i klasserommet ved flere anledninger, men mest inngående høsten etter angrepet.

– Rett etter 22. juli trodde jeg det kom til å bli en merkedag på linje med 9. april, men det opplever jeg ikke at det har. På en måte har samfunnet gått tilbake til normalen, og man føler seg ferdig med det, sier han.

Nå bruker læreren 22. juli som et referansepunkt når han finner det relevant.

– Mange unge vil kanskje forbinde terror med en trussel som kommer utenfra. 22. juli viste at det også kan komme innenfra. Terroristen var «en av oss». Vi kommer også inn på 22. juli når vi snakker om inkludering. Da om hvor galt det kan gå når noen blir marginalisert, sier Oppedal og poengterer at nyere terrorangrep, som de vi har sett i Frankrike er et større tema i undervisningen. Spesielt i religionsfaget.

Lite tema i skolen

Oppedal er ikke alene. En masteroppgave fra 2012 og Marie Von Der Lippes undersøkelse i 2015 viser at 22. juli har vært lite tematisert i undervisningen. Det samme fant den ferske lektoren Madeleine Hesstvedt Solstad i arbeidet med sin masteroppgave om temaet, fra i år. Det er to hovedårsaker lærerne selv trekker fram:

– Det ene er mangel på tid. Lærerne underviser ut ifra det de må gjennom ifølge læreplanene, og i mangel på tid går man ikke i dybden på terroren 22. juli. Det andre er at lærerne ikke opplever dette som en samtidsaktuell hendelse lenger. De anser andre terrorhendelser som mer aktuelle.

– Hvilken plass tror du angrepet får i skolen framover?

– Det er veldig uavklart. Vi var som samfunn veldig opptatt av at dette skulle vi ikke glemme, og at dette skulle ikke skje igjen. Nå ser det ser ut som undervisningen om 22. juli avhenger av om læreren tør å ta det opp, sier Solstad og legger til:

– Jeg opplever at vi nå står i et veiskille knyttet til hvordan vi skal snakke om 22. juli. Det er spennende å se hva vi velger å gjøre.

Fem år etter: 22. juli fortsatt ikke tema på eksamen

Eksamen: 22. juli vil ikke bli tema på skriftlige eksamener, varslet utdanningsdirektoratet (Udir) til skolene i 2012. Vi har ikke endret
oppfatning, sier Udir-direktør Hege Nilssen.

– Det er viktig for oss at eksamensoppgavene som utformes sentralt gir alle elever mulighet til å vise hva de kan. En oppgave som går direkte på 22. juli vil kunne prege en elev så mye at det blir vanskelig å vise sin kompetanse. Vi har ikke endret vårt syn på det. Dette er fortsatt nært for en del elever, sier direktør Hege Nilssen i Utdanningsdirektoratet (Udir) til Dagsavisen.

Utdanningsdirektoratet har ansvaret for utviklingen av barnehage, grunnskole og videregående opplæring.

– Hvilken plass skal 22. juli få i skolen framover?

– Det er ikke tvil om at dette er en hendelse som vil prege det norske samfunnet historisk, men også gjennom etiske og moralske spørsmål. Læreplanene tar først og fremst for seg kompetansemål, men gir som sagt rom for å snakke om 22. juli i undervisningen

– Det vil være opp til hver skole og lærer om de ønsker det, sier Udir-direktøren til Dagsavisen.
Hun forbereder lærerne på at flere elever kan være interessert i å snakke om terroren, også når klassen samles igjen til høsten.

– Det er fem år siden 22. juli, samtidig er det fortsatt et angrep som blir omtalt hver sommer når årsdagen nærmer seg. Dette er barn og unge veldig opptatt av, og de har fortsatt behov for å snakke. Udir har tidligere laget en del veiledningsmateriale utformet av fagfolk om hvordan lærerne kan snakke om dette i klasserommet, sier Nilssen.

– Dra de unge inn i debatten

22/7: Hvilken straff fikk terroristen? Hvordan går det med dem som var på Utøya?

Dette er noen av spørsmålene Anne Talsnes, formidlingsansvarlig ved 22. juli-senteret i Oslo, får.

– Etter ett års erfaring har vi konkludert med at ungdommene har veldig like spørsmål som de voksne, og blir berørt av det samme, sier Talsnes til Dagsavisen.

Senteret foreleser mest for ungdommer i 9. klasse.
– De var da 11 år da terroren rammet, og plasserer seg selv inn i disse dagene. De erindrer hva de selv tenkte, og hva foreldrene deres sa.

Føler seg fram

– Hvilket språk vi skal bruke er noe vi jobber kontinuerlig med. Det er viktig å føle seg litt fram når dette er noe som er så nært oss i tid fremdeles, mener Talsnes.

I undervisningen forsøker hun også å løfte samtalen over fra det konkrete angrepet til mer overordnede temaer som ekstremisme, hatprat og trusler mot ytringsfrihet og demokrati.

Ta ungdommene med

Hvordan vi i framtida skal snakke om terrorangrepet med ungdommer som ikke husker 22. juli 2011, har fort blitt en hovedoppgave.

– Tiden går fort og om få år sitter det ungdommer foran oss som ikke husker. Ungdommene som kommer til oss nå forstår hvorfor vi har denne utstillingen, og vi sier ofte til dem at de arver denne historie. Det blir deres oppgave å formidle den videre i framtida. Det er med på å gi eierskap. Vi tenker at det er viktig å invitere ungdommene inn i denne diskusjonen, og hvordan de vil lære om dette.

Torsdag arrangerer senteret en åpen samtale mellom én overlevende fra regjeringskvartalet og Utøya der de forteller sin historie om hva som skjedde og hva det har betydd for dem.

[ sofie.prestegard@dagsavisen.no ]

Følg Dagsavisen på

[ Facebook ]

og

[ Twitter ]

!