Slik skal vi bli reddet fra miljøgiftene

Med blå plasthansker, skalpell og pinsett gjør Ellen Hambro, direktør i Klima- og forurensningsdirektoratet, seg klar til det å gjøre det aller første innskuddet i Miljøprøvebanken.

- Vi vet ikke hvilke miljøproblemer som kan dukke opp i framtida eller hvilke stoffer som kan vise seg å være farlige. Men vi vet omtrent hva det er smart å ha i fryseren.

Hambro bøyer seg over den 7,8 kilo tunge og ni år gamle mjøsørreten og begynner å skjære. Noen sekunder senere løfter hun prøven med pinsetten, og med god hjelp av forsker Eirik Fjeld fra Norsk institutt for vannforskning får hun plassert den i en liten boks som straks forsegles.

Neste stopp for fiskeprøven er det drøyt 20 minusgrader kalde fryselageret som er ikke er som noen andre fryselagre.

- Dette fryselageret skal gi oss alle en tryggere framtid, sier Fjeld.

Skall, spekk og hjerner

Det er en kald novemberdag med snø i lufta. Hambros nesetipp er rød når hun ankommer Forskningsparken mellom Blindern og Gaustad i Oslo. Men det enser hun ikke. For henne er dette en jubeldag som ikke kan ødelegges av dårlig vær. Endelig er det klart for åpningen av Norges egen miljøprøvebank.

- Vi føler oss som en mor eller far for Miljøprøvebanken. Gjennom mange år har vi vært en pådriver for en slik etablering. Etter av Miljøverndepartementet sluttet seg til at dette var en glimrende idé, fikk vi i oppdrag å etablere Miljøprøvebanken. Etter grundige vurderinger ble Ciens forskningssenter for miljø og samfunn valgt til å stå for den daglige driften, forteller Hambro.

- Men helt konkret, hva er egentlig Miljøprøvebanken?

- Rent praktisk er det snakk om et stort fryselager med fysiske prøver og et tilhørende kartotek. Miljøprøvebanken er ikke en database og ikke en nettbank. Den minner mer om gamle dagers bankhvelv, der hvor bestemor hadde diamantringen sin. Men i Miljøprøvebanken har vi helt andre verdisaker, slik som blåskjellskall, spekk fra oter, fiskehjerner og galle, svarer Hambro.

Fra DDT til flammehemmere

Så langt har det ikke vært noen systematisk innsamling av prøver fra ulike arter her til lands, selv om historien gang på gang har vist oss at slik prøvetaking kan være av avgjørende betydning.

På 1960-tallet ble bestandene av en rekke fuglearter kraftig redusert i både Europa og Nord-Amerika. Da forskere sammenlignet nye egg med gamle egg i museer og andre samlinger, oppdaget de at skallene var blitt veldig mye tynnere. Enkelte arter verpet omtrent omelett, forteller Fjeld. Takket være denne oppdagelsen klarte forskerne etter hvert å sette fugledøden i sammenheng med introduksjonen av insektmiddelet DDT. Det førte til forbud mot stoffet i en rekke land, i Norge fra 1970.

På lignende måte har forskere funnet ut hvorfor det ble stadig mer kvikksølv i hvithval, persistente organiske miljøgifter (POPs) i isbjørn og perfluoroktylsulfonat (PFOS) i egg fra lomvi.

Da det i 2002 ble oppdaget urovekkende høye konsentrasjoner av bromerte flammehemmere i fisk i Mjøsa, hadde forskerne nok en gang lykken på sin side. Heldigvis hadde noen av dem tatt vare på prøver fra lågåsild fra Mjøsa siden 1993. Dermed fant de ut at nivåene av flammehemmere begynte å stige i 1997-98. Det igjen ledet til funnet av kilden til utslippene, en fabrikk ved Lillehammer.

- Dette er et glitrende eksempel på hvordan Miljøprøvebanken vil kunne fungere, sier Hambro.

Regjeringens ambisiøse mål er å stanse utslippene av miljøgifter, forteller Audun Garberg (SV), politisk rådgiver i Miljøverndepartementet. Kommende forskningsresultater, godt underbygd av prøver samlet gjennom mange år i Miljøprøvebanken, vil gjøre det enklere for Norge å få gjennomslag internasjonalt for forslag om nye forbud mot farlige stoffer.

- Allerede i dag er norske overvåkingsresultater vårt viktigste verktøy når vi skal få til internasjonale forbud mot miljøgifter. Miljøprøvebanken vil gjøre oss enda bedre til dette, sier Garberg.

tor.sandberg@dagsavisen.no