Slik skal jernbanen skinne

– Å innføre konkurranse om persontransport er en viktig del av jernbanereformen, forteller samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp).

Grønt lys

Planen er å dele opp norsk jernbane i ulike trafikkpakker som lyses ut til selskaper som vil drive med persontransport.

Samferdselsdepartementet har tidligere uttalt til VG at de har hatt en rekke møter med utenlandske togselskaper som vurderer å etablere seg i Norge.

– Ansvaret for jernbaneinfrastrukturen – selve skinnegangen – skal fortsatt ligge hos staten, sier Solvik-Olsen.

Men der stopper statsrådens løfter om hva staten skal eie etter den omdiskuterte reformen, som legges fram til våren.

– Her blir det konkurranse på bane, ikke om bane?

– Ja. Målet er å gi et bedre togtilbud.

Statsråden varsler at private leverandører innen drift og vedlikehold vil få lengre kontrakter og flere oppdrag.

Vedlikehold

– For selvsagt kan private entreprenører gjøre en god jobb i å utføre vedlikehold av jernbane, sier Solvik-Olsen og viser til erfaringene ved å bruke mer private i bygging og vedlikehold av vei.

Statsråden sier det ikke vil være behov for færre folk som jobber med norsk jernbane, selv om porteføljen til Jernbaneverket kan bli mindre.

– Målet er at vi skal produsere mer jernbane per ansatt, sier Solvik-Olsen.

NSB til næring

Salget av statseide Flytoget har skapt stor debatt. Nå er salget av Flytoget utsatt nettopp på grunn av jernbanereformen. For å oppnå konkurranse på like vilkår varsler statsråden at det er aktuelt å la Næringsdepartementet overta ansvaret også for NSB.

– Vi har selv kritisert at det ikke er sunt at et selskap ligger under ansvaret til reguleringsmyndigheten.

Frykter for pensjonene

Anbudsutsetting er ikke rett medisin for norsk jernbane, mener forbundsleder Rolf Jørgensen i Norsk Lokomotivmannsforbund.

– Anbudsutsetting vil svekke jobbsikkerheten til våre medlemmer. Selv om du har krav på å beholde jobben din ved virksomhetsoverdragelse, har du ikke krav på å være tilknyttet samme sted, sier Jørgensen.

Han frykter også for pensjonene til de ansatte.

– Hvis en skal få opp lønnsomheten, er det begrenset hva man kan konkurrere på, og man sitter da igjen med å konkurrere på bekostning av de ansattes lønns- og arbeidsvilkår, sier Jørgensen.

– Må penger på banen

Det er går ikke å privatisere seg ut av utfordringene til norsk jernbane, sier Eirin Sund (Ap).

– Arbeiderpartiet er ikke fremmed for å støtte en omorganisering innenfor jernbanesektoren, men konkurranseutsetting vil vi ikke støtte, sier Sund.

Gjøvikbanen mener hun er et eksempel på en bane som var sulteforet på penger.

– Poenget er at det må følge midler med om en vil satse på jernbane, sier Sund.

– Likt Sverige-modellen

Gjøvikbanen har fått svært gode resultater etter den ble konkurranseutsatt.

– Noen av de positive effektene kommer fra konkurranseutsettingen i seg selv, men mye kommer også av at banen har fått ekstra oppmerksomhet, og at en har vært fokusert på å få til rasjonell drift her, sier Jørgen Aarhaug ved Transportøkonomisk institutt.

Tidligere TØI-sjef Lasse Fridstrøm advarte i 2012 mot å tvinge fram konkurranse på sporet, grunnet kapasitetsproblemer. Det er hovedgrunnen til at regjeringen vil  større trafikkpakker, foran enkeltstrekninger, forklarer Aarhaug.

Han viser til Sverige og Danmark, for å forklare hvilken modell som er aktuell for Norge.

– Erfaringene fra Sverige er blandet. Fler tar toget, samtidig som en har puttet mye penger, både nasjonalt og regionalt i tilbudet. Det er samtidig utfordringer på punktlighet og driftssikkerhet. Kapasitetsutfordringene er også mindre i Sverige enn i Norge, grunnet mer dobbeltspor og alternative traseer.

I Danmark har de også konkurranseutsatt store deler av jernbanetrafikken, dette ble gjort gjennom regionale anbudspakker på deler av nettet.

– Det har medført kostnadsreduksjon, men det er blitt stilt spørsmål om forklaringen på dette er redusert krav til materiell og dårligere lønns og pensjonsvilkår.