Annonse
I dag fortsetter forhandlingene om hvor mange syriske flyktninger Norge skal ta imot. Inkluderingsminister Solveig Horne får skarp kritikk for å gi et feil inntrykk av hvor mange flyktninger Norge kan ta imot. FOTO: KHALIL ASHAWI/NTB SCANIX

– Slik misbrukes kommune-svar

Det er så mange feil i Solveig Hornes tallmateriale at det ikke kan brukes som grunnlag for Stortingets beslutning, mener tenketank.

Annonse
Innenriks

 

Av Marie Melgård og Sofie Prestegård

I dag samles de parlamentariske lederne på Stortinget for å fortsette forhandlingene om hvor mange syriske flyktninger Norge skal ta imot.

Inkluderingsminister Solveig Horne (Frp) har bedt kommunene rapportere til henne hvor mange ekstra flyktninger de kan bosette i år og neste år. Da fristen var utgått, hadde 117 kommuner svart at de til sammen kunne ta imot 1.000 ekstra. Det viser at det er helt urealistisk å bosette 10.000 syriske flyktninger, konkluderte Horne.

– Det er så mange feil og ulike regnemåter at tallene har begrenset verdi. De gir et vrengebilde og bør ikke brukes som beslutningsgrunnlag for Stortinget, sier Filip Rygg, leder av den kristne tenketanken Skaperkraft og tidligere KrF-byråd i Bergen.

LES OGSÅ: - De rikeste landene svikter Syria

Feiltelling

Hver dag klokken 12 legger Barne- likestillings og inkluderingsdepartementet (BLD) ut en oppdatert oversikt over kommunenes svar. Skaperkraft har sammen med lokalpolitiker for Venstre, Erik Iversen, gått tallene i sømmene og peker på tre svakhetstegn:

  • Det er faktiske feiltellinger.
  • Kommuner som er positive til å ta imot flere, men som ikke har oppgitt konkret antall, er ikke regnet med.
  • Kort frist har utelukket svært mange kommuner ikke blir regnet med.

Følg oss på Twitter og Facebook!

«Opprydning»

Rygg forteller at han var i kontakt med NRK tirsdag om talltull, men BLD ønsket ikke å stille i debatt.

Dagen etter var tallene for 22 kommuner endret og oppjustert, i tråd med feilene Rygg hadde påpekt.

På en dag økte antall flyktninger norske kommuner ønsker å ta imot med 527, fra 2.260 til 2.787.

Halvparten er ferske tall fra kommuner, resten stammer fra «opprydningen», hevder Rygg og Iversen, som viser til flere konkrete endringer fra BLDs oversikt fra 2. juni til 3. juni:

  • Feilinformasjon: Luster kommune har meldt inn at de ønsker å ta imot 10 ekstra i 2015 og 5 i 2016, men var oppført med 0 i den samlede oversikten tirsdag. Dagen etter var de oppgitt med korrekt tall.
  • Oppjustering: Rissa kommune var opprinnelig bedt av BLD om å ta imot 20 flyktninger i år og 15 til neste år, men rapporterte at de kunne ta imot 12 hvert år. I lys av Hornes invitasjon om å ta imot flere, oppgir kommunen at de kan ta imot 16 hvert år. Selv om dette er en økning på fire hvert år fra kommunens opprinnelige vedtak, er de oppført med én ekstra pr. år. Dagen etter ble tallet oppjustert til fire.

– Det er fortsatt mange slike feil i oversikten, sier Iversen, som mener det kan være rapportert om så mange som 200 flyktninger ekstra som per nå ikke er med i det totale regnestykket.

LES OGSÅ: Erna lover mer hjelp til Syria

Metode

I tillegg til faktiske feil, er metodene for å kategorisere kommunenes svar ulik, hevder Iversen:

Mandal kommune sier de kan ta imot 13 flyktninger i år og neste år, men er ikke regnet med fordi de oppgir at dette fordrer økte statlige tilskudd, noe Horne har varslet at ikke kommer.

Men Farsund kommune, som vil ta imot 15 flyktninger hvert år, som oppgir samme betingelse, er regnet med i Hornes utregning.

– Uansett hvordan man ser på det, er tallet de oppgir at kommunene kan bosette, 2.787 for lavt, derfor bør man vente med å trekke konklusjoner, mener Iversen.

LES OGSÅ: – Norge bør ta imot 10.000 syriske flyktninger

Kommuner utelatt

Flere kommuner som vil ta imot sin andel flyktninger, er tatt til inntekt for 0 i BLDs oversikt fordi de ikke har tallfestet hvor mange.

Dette gjelder store kommuner som Bergen, Sandnes og Kristiansand. Problematisk, mener Rygg.

I vedtaket fra Bergen kommune heter det at de «understreker at dersom Norge forplikter seg til å bosette 10.000 flyktninger i 2015 og 2016 går byrådet inn for at Bergen skal bosette sin andel av dette.»

– Lokalpolitikere i Bergen anslår at byens andel ligger mellom 500–700 flyktninger. Det er vesentlig. Det kunne utgjort om lag 20 prosent økning av antall flyktninger kommunene kan bosette sammenlignet med tallet Horne opererer med, sier Rygg.

Varaordfører i Kristiansand, Jørgen Kristiansen (KrF), synes det er feil at kommunens vedtak regnes som null ettersom det er politisk vilje til å ta imot syriske flyktninger:

– Det er direkte misvisende. Vi har et entydig vedtak på at vi ønsker å ta imot vår andel av de 10.000 syriske kvoteflyktningene, og bosette vår andel av de 5.000 som i dag sitter på mottak, sier Kristiansen.

LES OGSÅ:

– Kunne gitt et estimat

Skaperkraft stiller også spørs-mål ved departementets korte tidsfrist. Mens Stortinget går inn i siste fase av forhandlingene, mangler svar fra 189 kommuner – som tilsvarer 44 prosent.

– Det er feil å si at norske kommuner ikke vil ta imot flyktninger når vi mangler svar fra så mange, sier Rygg.

Horne: Venter flere svar

Via sin kommunikasjonsrådgiver skriver Solveig Horne i en epost at BLD fremdeles venter på svar.

– Per i dag har om lag 280 kommuner gitt oss svar på spørsmål om hvilken kapasitet de har til å bosette ekstra flyktninger utover det ordinære bosettingsarbeidet. Vi formidler svarene vi får løpende. Hvis det er feil i oversikten vil vi gjerne ha tilbakemeldinger slik at vi kan rette på det snarest, skriver hun.

– Jeg er glad for de tilbakemeldingene jeg har fått, men har forståelse for at det tar noe tid å behandle brevet. Fristen ble satt fordi vi ville kartlegge kapasiteten i kommunene i sammenheng med den politiske debatten som nå pågår.

LES OGSÅ: – Totalt uansvarlig

Annonse