Slik forklares protestvalget 2019: – Sinte velgere tar risiko

– Folk blir engasjert av sinne og blir mer villige til å ta risiko – det gjelder også hvem de stemmer på, sier statsviter Tor Syrstad.

Utålmodige sjeler brøler mot Stortinget for klimahandling. Bompengemotstandere roper «nok er nok» i megafonen så det ljomer mot skremte folkevalgte. Bunadskledde med strenge miner og knyttede never som kjemper for fødetilbud i distriktene.

Folkelig opprør reflekteres tydelig i velgerbevegelsene i kommunevalget 2019, med den politiske kometen Folkeaksjonen Nei til mer bompenger (FNB), veksten til Miljøpartiet De Grønne (MDG) og ikke minst Senterpartiets suksess. Mye tyder på at dette valget vil bli husket som et protestvalg.

Men hvordan skal vi forstå flukten fra de store styringspartiene?

Les også:Ap reddes av rødgrønne venner

Sinne foran frykt

Tor Syrstad er statsviter, utdanner seg til å bli psykolog og bidro til valgundersøkelsen om 2017-valget. Syrstad har en spesiell interesse for politisk psykologi, og mener det er mye spennende å følge med på i et kommunevalg der bompengeopprørerne i FNB for første gang stiller liste i hele elleve kommuner og fire fylker, samtidig som at MDG har hatt en sterk vekst.

I valgundersøkelsen 2017 ble følelser som mobiliserende kraft, undersøkt for første gang. Funnene der tydet på at norske velgerne stort sett er fornøyd med samfunnsutviklingen, men når forskerne så på hvilke negative følelser som påvirker velgerne mest, så var det sinne, og ikke frykt, som hadde størst innvirkning.

– Sinne er en følelse som mobiliserer. Folk blir engasjert av sinne, og blir mer villig til å ta risiko i alle settinger, det gjelder også hvem de stemmer på, sier Syrstad.

Han understreker at det er for tidlig å si noe bombastisk om årets valgkamp.

– Men det er tydelig for alle at det er noe som rører seg i befolkningen nå, og at sinne kanskje er en følelse som spiller inn her.

Les også:Derfor kan Senterpartiets Trygve Slagsvold Vedum juble

«Møkk lei»

«Jeg er så møkk lei bompenger.» Det er det de fleste som kommer innom FNBs stand på Karl Johan, uttrykker, ifølge tillitsvalgte i bompengepartiet May Britt Lundvold og Odd Nikolai Wilmann.

– Folk er fortvila over at de ikke får besøkt familie så ofte som de vil fordi det har blitt så dyrt å kjøre i Oslo, sier Lundvold, før hun blir avbrutt av en forbipasserende velger:

– Jeg har stemt på dere. Ikke noe tull nå! sier mannen, som forsvinner like kjapt som han kom.

Om mannen sikter til den interne striden som har herjet partiet, vites ikke, men konflikten har i hvert fall ridd FNB som en mare. Selv på valgdagen måtte altså Folkeaksjonen Nei til mer bompenger Oslo i møte i retten med Folkeaksjonen Nei til mer bompenger, om bruken av partinavnet.

Frustrert over bompenger: «Jeg er så møkklei bompenger.» Det er det de fleste som kommer innom FNBs stand på Karl Johan uttrykker, ifølge tillitsvalgte i bompengepartiet May Britt Lundvold og Odd Nikolai Wilmann. FOTO: SOFIE PRESTEGÅRD

 «Jeg er så møkklei bompenger.» Det er det de fleste som kommer innom FNBs stand på Karl Johan uttrykker, ifølge tillitsvalgte i bompengepartiet May Britt Lundvold og Odd Nikolai Wilmann. 

FNB stilte til valg for første gang i 2015 i Stavanger, men har i år gjort sitt nasjonale gjennombrudd og preget hele valgkampen, samtidig har ikke FNB hatt noe landsmøte hvor partiet har fått samlet seg om et prinsipprogram, et politisk program eller valgt en nasjonal partileder.

– Partiet har nok ikke fått konsolidert seg helt ennå, sier Rune Karlsen, professor ved Institutt for medier og kommunikasjon på Universitetet i Oslo og fortsetter:

– De har samlet seg og mobilisert på en sak, men kan være uenige om mange andre saker. Disse voksesmertene henger nok sammen med hvor fort de har vokst, sier Karlsen, som har forsket på hvordan sosiale medier brukes i valgkamp.

– Det vi ser er at de etablerte partiene bruker finansielle muskler på sosiale medier for å mobilisere velgere. Samtidig ser vi at teknologien legger til rette for nyvinninger og at det blir født helt nye partier, sier Karlsen.

– Kunne FNB fått den veksten de har opplevd, og stilt liste i elleve kommuner og fire fylker om det ikke hadde vært for sosiale medier som Facebook?

– Det kan hende at FNB hadde blitt store uansett, men trolig har sosiale medier vært et viktig verktøy, uten at vi har forsket på det. Det er noe av det mest interessante med nettverksmedier som Facebook; det muliggjør denne type politisk organisering raskt, sier Karlsen.

Han er ikke i tvil om hvilke saker som i størst grad har nådd gjennom lydmuren denne valgkampen.

– Mitt inntrykk er at klima har vært den dominerende saken mot slutten av denne valgkampen, mens bompenger dominerte i starten av valgkampen. I en del distriktskommuner har sentralisering vært en viktig sak, sier professoren.

Les også:Mandagens valg vil etterlate et politisk landskap som er mer fragmentert og polarisert enn før

Styringspartienes fall

Magne Petersen og Anne Hals har stått på stand for SV i Oslo, og svarer raskt på hvilken sak de mener har dominert valgkampen.

– Den saken aller flest har snakket med meg om, er klima. Spesielt mange unge er engasjert i klimasaken, sier Petersen.

Hals mener det er tydelige tegn på at kommunevalget 2019 vil bli husket som et protestvalg.

– Det er opplagt at dette er et protestvalg. Bare se på streikende ungdom og Senterpartiets oppgang, sier Hals.

At styringspartiene svekkes, synes hun ikke er spesielt rart.

– Ap er så diffuse og redde for å ta stilling til saker, mener SV-politikeren.

MEST OPPTATT AV KLIMA: Anne Hals og Magne Petersen, som har stått på stand for SV i Oslo, har snakket mest med potensielle velgere om klimasaken. FOTO: SOFIE PRESTEGÅRD

Anne Hals og Magne Petersen, som har stått på stand for SV i Oslo, har snakket mest med potensielle velgere om klimasaken. 

Statsviter Jo Saglie, som leder lokalvalgundersøkelsen 2019, har også noen klare tanker om styringspartienes fall.

– Det er tydelig at det er en del saker som folk føler ikke er godt nok representert av de etablerte partiene, sier Saglie, som er forsker ved Institutt for samfunnsforskning.

– De største partiene er fortsatt størst, så det er viktig å ikke overdrive, men de store partiene står oftere i fare for å bli utydelige. Ap har for eksempel inngått en del forlik med regjeringen som det er vanskelig å komme fra. Høyre har nok andre utfordringer. De har sittet i regjering en god stund og opplever nok en del regjeringsslitasje nå, sier Saglie.

Les også:Slik ble bompenger valgkampens største sak

Han ser ikke bort fra at lokalvalget 2019 vil bli husket som et protestvalg. Han understreker samtidig at en del av velgerbevegelsene vi ser er reaksjoner på reelle problemstillinger og på at de etablerte partiene ikke har svart godt nok på disse.

– At FNB blir et parti folk vil stille til valg for og stemme på, handler om at folk har et reelt engasjement for den saken de står for. Det er faktisk mer bompenger enn før, sier valgforskeren.

Han mener også å se at andre skillelinjer enn dem vi har vært vant med, er blitt viktige.

– Sentrum-periferi-skillelinjen har blitt viktigere, og Senterpartiet som har gått mot en del sentraliserende reformer har tjent på det. Samtidig har klimaskillelinjen også blitt viktigere. Her har MDG og FNB tjent på å være hverandres motpol, konkluderer Sagli.