STOCKHOLM (Dagsavisen): - Det vil være «kriminelt» av Oslo å ikke lære av Stockholm. Systemene og forutsetningene er ganske like. Trendbasert sykehusorganisering er risikabelt og vi har ikke råd til gjetninger, derfor må dere vite hva dere gjør.

Det oppfordrer Soki Choi, forsker ved Karolinska universitetssjukhuset i Stockholm.

Vi hermer

Historien viser at vi hermer etter svenskene: Først slo de sammen sykehus i Stockholm, så gjorde vi det samme fem år etter i Oslo. Nå bygger de nytt supermoderne hovedstadssykehus, og jammen er ikke også det planen til sykehusledelsen ved Oslo universitetssykehus (OUS). I dag møtes OUS-ledelsen for å konkretisere veien videre.

Dagsavisen dro til Stockholm og Karolinska universitetssjukhuset for å se hvordan söta bror bygger framtidas helsevesen og hvilke fallgruver vi bør passe oss for.

Pusse opp eller bygge nytt?

På Ullevål sykehus i Oslo slår veggene sprekker. Flere av sykehusbyggene har rundet 100 år og er i så dårlig stand at det vil koste 8,7 milliarder kroner å utbedre dem. Ledelsen kan ikke rive, for store deler av bygningsmassen er vernet. Så hva gjør de?

Ved tusenårsskiftet sto politikerne som styrer Stockholm-regionens helsetilbud overfor samme problemstilling. Karolinska sjukhuset med base i Solna er bygd i 1940, og det ville koste skjorta å pusse opp bygget. Det ville også by på trøbbel å renovere deler av sykehuset mens de driftet resten. Ett sted måtte jo pasientene være. Samtidig ønsket de seg et sykehus med det medisinske forskningsmiljøet og legestudentene som nærmeste nabo.

Etter noen år i tenkeboksen, gikk politikerne i Stockholms län inn for å bygge et splitter nytt sykehus over 320.000 kvadratmeter til 15 milliarder skattekroner på tomta ved siden av. I dag, to år inn i selve byggingen, jobber anleggsarbeiderne på spreng med å fylle det 12 etasjer høye skjelettet. Nya Karolinska Solna blir et høyspesialisert sykehus med stort traumemottak og et medisinsk institutt et steinkast unna. Første pasient skal legges inn i 2016, og hele sykehuset vil stå klart høsten 2017.

- Utrolig komplekst

- Det gir merverdi å skape et helt nytt sykehus der forskningen er integrert, mener Mikael Forss, viseadministrerende direktør ved Karolinska universitetssjukhuset.

Om lag 25 prosent av dagens virksomhet på Karolinska i Solna skal flyttes ut til andre helsetilbydere, mens resten får bli med over til det nye bygget. Foreløpig er det ikke avklart hvilke avdelinger som skal hvor, og det er heller ikke bestemt om det gamle sykehuset skal selges, rives eller huse medisinsk forskning.

- Landstingets overordnede plan kunne ha vært klar før, men alt som foregår er vel forankret hos oss. Overgangen til nytt sykehus blir utrolig kompleks, men vi vet at andre før oss har omorganisert seg på en pasientsikker måte, sier Forss.

- Dere vedtok å bygge et nytt sykehus i 2001. Hvorfor gikk dere da gjennom en stor sykehussammenslåing tre år etter? Var det nødvendig?

- Drivkraften bak sammenslåingen var økonomi; vi skulle ikke ha doble ressurser spredt utover. Samtidig var det viktig å samle forskningsmiljøene. Fusjonen og det nye sykehuset er to forskjellige ting med ulik drivkraft, svarer han.

Ikke stort, men spesialisert

I Oslo snakker OUS-direktør Bjørn Erikstein varmt om et helt nytt gigantsykehus på Gaustad. Hvis alt går etter planen, kan dette være virkeligheten i 2025: Ullevål-tomta er blitt omgjort til 7.000 boliger, Ringveien er lagt i en 1.100 meter lang tunnel og oppå ligger et 500.000 kvadratmeter stort sykehuslokk som strekker seg fra Rikshospitalet og ned mot Forskningsparken og Universitetet i Oslo. Et nytt T-banestopp fører pasientene fram til svingdøra. Prislappen? Antakeligvis flere titalls milliarder kroner.

I motsetning til Oslo, har Stockholm valgt å desentralisere.

- Vi har ikke hoppet på trenden der alt skal bygges stort. I Stockholm skal du kunne gå til fastlegen i nærheten når du har mindre plager, mens de aller sykeste blir sendt til Karolinska eller et akuttsykehus. Det er en del av landstingets strategi å gå imot størrelsestrenden, sier Mikael Forss.

Tillitsvalgt: - Vet lite om framtida

Kritisk: De ansatte savner mer informasjon om hvordan den nye arbeidshverdagen vil bli.

Solbritt Lonne-Rahm, tillitsvalgt for Karolinska-legene, mener all lit settes til ett hus, mens spørsmålet om pasientens beste drukner i planene om moderne bygg.

Store omstillinger er ikke alltid like populært blant ansatte som hos dem som fatter beslutningene. På Karolinska i Solna råder det usikkerhet blant sykepleiere, leger og andre ansatte om hvem som får jobb på Nya Karolinska Solna.

- Vi vet lite om hva framtida bringer. Uvitenheten er stressende for personalet, alle vil jo være med over til det nye sykehuset. Du kan si at arbeidsmarkedet er urolig, og risikoen er at vi får en kompetanseflukt. Ingenting er stabilt lenger i Stockholm. Alt skal byttes om på. For personalet et det vanskelig, sier Solbritt Lonne-Rahm, hudlege og tillitsvalgt for alle Karolinska-legene.

Pengestyrt

Lonne-Rahm har troen på at Nya Karolinska Solna blir et godt sykehus å være pasient i, men at det blir verre for personalet.

- Det finnes få personaldoer, og vi får knapt en dør vi kan lukke for å sitte i fred utenfor pasientrommene. Hvis personalet har det bra, kan vi ta hånd om pasientene på en god måte. Men jeg er bekymret for at vi ikke får nok plass til å jobbe. Man setter lit til ett hus: Det skal bli så fresht, så nytt, så lyst. For meg er det pasienten og behandlingen som er viktigst - ikke huset, sier ansatterepresentanten.

Hudlegen er jevnlig i møter med sykehusledelsen ved Karolinska. Her slår det henne at pengepraten ofte overskygger viktige forutsetninger for et godt sykehus, som pasientsikkerhet.

- Alt man prater om er økonomi, effektivisering og at alt skal være så smart - det er helt utmattende. Vi må også snakke om kvalitet og pasientsikkerhet. Vi må ha på plass et sikkert system som kobler sykehuset og spesialistmottakene sammen. Vi leger og sykepleiere kan ikke legge ned masse administrativt arbeid for at omstruktureringen skal funke, det er ikke jobben vår, framholder hun.

 - Tar lengre tid

- Oslo er i ferd med å gå i deres fotspor. Hvilke råd bør vi ta med oss på veien?

- Ta de ansatte med på planleggingsstadiet. Spør dem hvordan de vil jobbe ved det nye sykehuset, ikke bare tenk på hvordan det skal se ut. Åpne flater og få administrative rom er kanskje ikke det de ønsker seg. De som sitter og planlegger slike prosesser har jo ikke vært på gulvet på mange år, derfor må noen minne dem på hva som faktisk er praktisk, svarer Lonne-Rahm, og kommer med en siste advarsel:

- Legg ned mye tid til forberedelsene - det tar mye lengre tid enn dere tror.

Fornyer hele Stockholms helsevesen

Svenske politikere forventer «ståk og bråk» når helsevesenet skal fornyes.

- Nya Karo­linska Solna er bare et ledd i en større plan som strekker seg fram mot 2025. Dette er ikke noe paradigmeskifte, forsikrer Henrik Gaunitz  i Hälso- och sjukvårdsforvaltningen på Landstinget i Stockholms län.

Det er her beslutningene for hele Stockholms sykehusframtid tas. Landstinget har satt av 28 mrd. svenske kroner til sykehusene i området de neste ti årene.

- Den overordnede tanken er å flytte behandlingen nærmere pasienten. Idealet er et nettverksbasert helsetilbud der pasienten står i midten med mange omsorgstilbydere han kan velge mellom rundt seg, sier han.

- Nya Karolinska Solna koster enormt mye penger og tar mye oppmerksomhet. Skygger nybygget over det overordnede prosjektet?

- Nei, dette er en katalysator for hele forandringsprosessen som det finnes en bred enighet om.

- Hva er det mest krevende med så omfattende omstillinger i helsevesenet?

- Vi har 60.000 ansatte i helse- og omsorg i Stockholm. Det er en viss risiko forbundet med å røre rundt i denne massen. Det kommer til å bli en del ståk og bråk mens dette pågår. Det er reisen dit som er vanskelig.

- Hva er dine råd til sykehusstrategene i Oslo?

- Se fram mot 2025 og 2030. Lag en behovsanalyse og en finansiell plan. Ikke se på ett og ett sykehus, men se hvordan hele systemet fungerer. Det første spadetaket er bare en liten del av et langt løp, og det er prosessen som er viktig.