Innenriks

Slik blir de ekstremister

Noen drives av ideologi og politikk, andre søker tilhørighet og samhold. Det er mange årsaker til at mennesker trekkes inn i ekstreme miljøer.

Denne uka har islamisten Ubaydullah Hussain framsatt trusler mot journalister og norske jøder. Han er leder av den ytterliggående islamistiske gruppen som kaller seg Profetens Ummah, en gruppe som de siste ukene har fått stor oppmerksomhet i norske medier.

Ideologi og politikk

- I ekstreme miljøer finner man mange forskjellige mennesker, som trekkes inn av ulike årsaker. Men grovt sett kan de deles inn i tre hovedgrupper, sier professor Tore Bjørgo ved Politihøgskolen til Dagsavisen.

Bjørgo har blant annet terrorisme og forebyggingsstrategier som spesialfelt. Han ser likheter mellom ekstreme islamistiske grupper og høyreekstreme grupper, selv om ideologien deres er forskjellig.

Motivasjonen til å bli med i ekstreme miljøer kan sammenlignes, ifølge Bjørgo.

- Den første gruppen i de ekstreme miljøene er primært drevet av ideologi og politikk. Disse personene har en politisk sak de brenner for. Den andre gruppen har sosiale behov. De søker tilhørighet og fellesskap, men er egentlig ikke så opptatt av politikken, sier han.

Kriminell bakgrunn

Den tredje gruppen er ifølge Bjørgo mennesker som har en vanskelig og ofte kriminell bakgrunn. Denne gruppen trekkes inn i ekstreme miljøer fordi de tilbyr dem en ny retning i livet.

- Personene har mye aggresjon og frustrasjon. De kommer ofte fra en bakgrunn der man løser problemer med vold. Det man ser, er at ekstreme miljøer driver rekruttering inn mot kriminelle. Da får miljøet personer som i større grad er villige til å bruke vold. Arfan Bhatti kan være eksempel på dette, sier Bjørgo.

Oppmerksomhet

- Hvilken gruppe tilhører Ubaydullah Hussain?

- Det vil jeg ikke spekulere i, ettersom jeg ikke vet nok om ham, sier Bjørgo.

- Noen blir med i ekstreme miljøer fordi de ikke føler seg hørt eller sett i samfunnet, føler seg marginalisert eller diskriminert. Mens andre er bare unge gutter som vil vise at de er noe. De ønsker oppmerksomhet, og de ønsker å bli framstilt som viktige, med en sterk religiøs forankring og et miljø rundt seg, sier terrorforsker Laila Bokhari til Dagsavisen.

«Triggere»

I 2010 debuterte hun med boken «Hellig Vrede. Min reise gjennom Pakistan». Boken starter med det ubehagelige spørsmålet: «Ville hennes egen bror, oppvokst i Vesten, kunne la seg verve til jihad i Pakistan?»

- Det er ofte underliggende årsaker til ekstremisme. Man kan mene at verden er urettferdig, og at man ikke blir hørt. Men ekte engasjement kan utløses av såkalte triggere, for eksempel at man ser en video fra Syria, hører om overgrep av andre muslimer eller lignende, sier Bokhari.

Politiets sikkerhetstjeneste har bekreftet overfor Dagbladet at islamister samler inn penger for å finansiere reiser og opphold til nordmenn som kjemper sammen med al-Qaida i Syria.

- Det er viktig å huske de mest ekstreme kanskje er enkeltpersoner. Men vi må ta de personene alvorlig, fordi deres meninger kan påvirke andre i miljøer rundt, perifere miljøer eller konkurrenter, mener Bokhari.

Sammensatt gruppe

- Profetens Ummah er en sammensatt gruppe. Medlemmene kommer fra forskjellige etniske grupper, of fra forskjellige moskegrupper. Men de har funnet sammen i senere tid, sier rådgiver Shoaib Sultan ved Antirasistisk Senter til Dagsavisen.

Ifølge Bjørgo er det ikke er nytt at ekstreme miljøer som Profetens Ummah truer journalister eller forskere.

- Det er fordi man setter søkelys på dem. Først liker de oppmerksomheten, men når forskere og journalister kommer for tett innpå miljøet, da reagerer de - ofte med trusler, sier Tore Bjørgo.

samfunn@dagsavisen.no

Framstilles for varetekt i dag

Både gjentakelsesfare og fare for bevisforspillelse er årsaken til at politiet ønsker islamisten Ubaydullah Hussain (27) i varetekt.

Sturla Smári Hanssen
Markus Weisser

– Ut fra gjentakelsesperspektivet er det naturlig å be om fire uker, sier politifullmektig Kathrine Wold-Kristoff til NTB.

Hussain er siktet for trusler mot to journalister som har skrevet avslørende artikler om norske islamister, inkludert miljøet rundt 27-åringens gruppering Profetens Ummah. En av journalistene jobber i Dagsavisen. 27-åringen nekter straffskyld, men innrømmer å ha skrevet e-postene. Hussain ble pågrepet da han meldte seg på Sentrum politistasjon i Oslo torsdag, kort tid etter at politiet aksjonerte mot boligen hans.

Skal få oppmerksomhet

Saken mot Hussain er overført til Oslo-politiets seksjon for organisert kriminalitet.

– De har bedt om vår oppmerksomhet, og den får de nå, sier politiinspektør Einar Aas i Oslo-politiet til Dagsavisen.

– Vi har sett en utvikling i det siste som uroer oss når det gjelder retorikk og handlingsmønster. Vi samarbeider tett med PST, legger han til.

– De har også vår oppmerksomhet, sier informasjonssjef i Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Martin Bernsen til NTB.

Bernsen ønsker ikke å si hva PST konkret gjør utover å dele informasjon med Oslo-politiet.

– Men det handler blant annet om informasjonsdeling som både kan bygge opp under våre og Oslo-politiets arbeidsoppgaver, sier Bernsen.

Han ønsker ikke å fortelle hvor store ressurser eller hvor stort trykk PST har mot de forskjellige miljøene, men sier at de selvfølgelig holder et øye med hva som foregår.

Varslet

I tillegg er Politiets sikkerhetstjeneste (PST) varslet om en Facebook-melding fra Hussain, som har stått fram som talsmann for islamistgruppen Profetens Ummah. «Jeg skal gi dem beskyttelse jeg, inshallah. Så fort jeg har tatt jegerprøven og får tak i en AK47», skriver Hussain på Facebook med lenke til en VG-artikkel om at jøder i Norge savner politibeskyttelse.

NTB meldte i går kveld at en 19 år gammel norsk islamist som var pågrepet i Libanon, er løslatt etter at norske myndigheter engasjerte seg i saken. 19-åringen ble arrestert i oktober. Tidligere i høst deltok han i en demonstrasjon utenfor den amerikanske ambassaden i protest mot publiseringen av Muhammed-filmen.

samfunn@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen