Slik blir asylbehandlingen

Alle asylsøkere bør samles i ett ankomstsenter, foreslår innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp). Åtte av ti skal få sin asylsøknad avgjort mens de bor på senteret, som har en kapasitet på 1.000 sengeplasser.

Målet er at samtlige asylsøkere som kommer til Norge skal samles i ankomstsenteret i Råde, etter hvert hetende Ankomstsenter Østfold, som for første gang ble tatt i bruk under flyktningkrisen i 2015. Her skal åtte av ti asylsøknader behandles i løpet av tre uker, mens asylsøkerne bor der.

– Vi kaller det PUMA-prosessen, som sørger for hurtig saksbehandling. Prosenten for innvilgelse er høy for land som Syria og Eritrea, 97–98 prosent, mens typiske avslagsland er Ukraina og Albania. Disse to kategoriene utgjør cirka 80 prosent av asylsøkerne, og gjør at behandlingsprosessen kan gå fort, sier Knut Josten Berglyd, UDIs representant ved ankomstsenteret i Råde.

De resterende 20 prosentene har mer komplekse saker og blir sendt videre til transittmottak.

Les også: Ap stiller spørsmål ved rettssikkerheten

160 + 74 mill.

I statsbudsjettet for 2018 er det øremerket cirka 160 millioner kroner til ankomstsentrene. Det inkluderer senteret i Finnmark, men det går på lavbluss, ifølge Berglyd. I tillegg er det gitt en tilleggsbevilgning til investering i drift på 74 millioner kroner.

– Det vil komme saksbehandlere fra UDI i Oslo, så vi må bygge ut kontorer og legge gulv i andreetasje. I vinter skal vi også starte byggingen av et nytt sanitæranlegg med toaletter og dusjer, forteller Berglyd.

Det er også snakk om å bygge om slik at man kan ta fingeravtrykkene til asylsøkerne idet de kommer inn.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Strengere enn en flyplass

I dag kan asylsøkere ved senteret ikke være der lenger enn ti dager, men Berglyd frykter ikke for uro eller annen sikkerhetsproblematikk når de nå skal få hele sin asylbehandling gjort mens de bor på senteret.

– Vi har erfaring med å ha full teltsalt med 1.000 mennesker, og det gikk veldig greit. Ellers er det strengere her enn på en flyplass, understreker Berglyd.

Avdelingsdirektør ved avdeling for strategi og utvikling i Politiets utlendingsenhet, Ole Johan Heir, sier at de kommer til å vurdere alle sikkerhetsspørsmål nøye når de nå går inn i den nye prosessen.

Gjør det mer levelig

Det vil heller ikke være slik at asylsøkerne sitter stille i tre uker og venter; alt av undersøkelser, være seg helsesjekker, intervjuer med UDI skal gjøres på senteret, og siden mars i år er leveforholdene blitt betraktelig bedre.

– Vi har fått internett, kosekrok med TV med internasjonale kanaler og bordtennis. Vi har et internt aktivitetstilbud, og et godt samarbeid med Røde Kors, som sørger for aktiviteter for barna. 6. november setter vi i gang med å bygge lekeplass i forgården, i tillegg til den innendørs lekeplassen som allerede eksisterer, forteller Berglyd.

– Siden de nå skal være her mer enn de tidligere to-tre døgnene vi tok sikte på, gjør vi grep for at det skal bli mer levelig for dem.

Les også: NOAS skeptisk til Listhaugs asylforslag

Et nytt samarbeid

Det er ikke ventet en økning i antall arbeidsplasser, fordi de fleste vil bli omplassert fra Oslo til Råde. Derimot vil den nye behandlingsmodellen føre til et nytt og tett samarbeid mellom UDI og politiet.

– Nøkkelen for at dette skal fungere er at alle er samlet under ett tak: Politiet, UDI, vaktselskapet Nokas, Røde Kors og helsetjenestene. Det er vinn-vinn. Pengene som brukes på dette, vil spare staten for masse penger i den andre enden, i tillegg til at rask behandling, enten avslag eller opphold, er mye mer brukervennlig, sier Berglyd.

På spørsmål om hvordan det nye samarbeidet vil foregå, svarer Heir i PU følgende:

– PU ønsker å innta en større rolle i saker der det er grunn til å se nærmere på spørsmål rundt samfunnssikkerhet, kriminalitetsbekjempelse og identitetsavklaring. Vi vil bruke mer tid i den innledende fasen på identitetsavklaring. Dermed kan man raskere få et tilstrekkelig grunnlag for at UDI skal fatte riktige vedtak på et mye tidligere tidspunkt enn før.

Berglyd forteller at de har begynt å planlegge bygningsendringene, men at de ikke skriver noen kontrakter før statsbudsjettet vedtas i desember. Han kan heller ikke si sikkert hvor mange asylsøkere de kan ta imot per dag, før de ikke lenger kan opprettholde PUMA-prosessen med tre ukers behandlingstid.

– Vi har ikke bestemt hvor grensen går, men det er fint at vi kan brukes som beredskapssenter også.