Slik ble snøkrabben storpolitikk

Av Johan Falnes, NTB

– Dette er en sak som har en vanskelighetsgrad langt utover det vanlige. Den er juridisk sett svært krevende, sier førstestatsadvokat Lars Fause til NTB.

Han forteller at han har gjort hjemmeleksene grundig foran ankesaken som tirsdag kommer opp til behandling i Høyesterett. Saken gjelder den latviske båten Senator, som i januar i fjor ble tatt i arrest for å ha fanget snøkrabbe utenfor Svalbard uten gyldig tillatelse.

Senator hadde med seg EU-lisens, men ble likevel ilagt millionbot i Norge.

EU-fartøyer ble kastet ut

Bakteppet er en disputt som har pågått mellom Norge og EU siden 2015.

Norge bestemte seg da for å kaste ut de europeiske krabbefiskerne som hadde begynt å etablere seg i nord. Med de nye reglene skulle kun norske fartøyer få tillatelse til å drive fangst på den lukrative snøkrabben utenfor Svalbard og Norge.

Det provoserte EU, som nektet å godta forbudet. Som mottiltak begynte EU å gi egne lisenser til EU-fartøyer. Disse lisensene ble blankt avvist av Norge.

Les også: – Kjære vene, det er russerne som er svake (DA+)

To parallelle spor

Arrestasjonen av Senator førte til en kraftig tilspissing av konflikten. Siden har saken fulgt to parallelle spor – det ene i rettsvesenet, det andre i diplomatiet.

Men EU har ikke opptrådt som noen enhetlig aktør i konflikten, mener Andreas Østhagen, forsker ved Fridtjof Nansens Institutt (FNI). Sammen med FNI-kollega Andreas Raspotnik har han sett nærmere på hvordan EU-siden har gått fram.

Konklusjonen er at særinteresser nærmest klarte å «kuppe» EUs interesse, forteller Østhagen.

– Opprinnelig var ikke dette en sak der EU som system gikk inn for å utfordre Norge. Men saken ble drevet fram av enkeltinteresser, hovedsakelig i Latvia, Litauen og Polen, som sakte, men sikkert fikk tannhjulene i gang, sier han.

Steile fronter

Etter hvert ble alle de store EU-institusjonene trukket inn: EU-kommisjonen, ministerrådet og EU-parlamentet. Konflikten vokste til å bli en kraftig hodepine i forholdet mellom EU og Norge.

Men i ministerrådet er det i første rekke enkeltland med berørte fiskere som har presset på. Flere andre land har ifølge Østhagen ønsket å dempe konfliktnivået. På samme måte er saken blitt løftet opp i EU-parlamentet av noen få representanter med stort personlig engasjement, med fiskelobbyen som aktiv pådriver i kulissene.

EUs fiskerisjef Karmenu Vella har sagt at de steile frontene gjør det vanskelig å finne en løsning. Forhandlingene mellom EU og Norge har i praksis stått bom fast siden i fjor.

Les også: – Snart har jeg ikke annet valg enn å gå på sosialkontoret

Uenighet om Svalbardtraktaten

Det bakenforliggende problemet er uenighet om hvordan Svalbardtraktaten skal tolkes.

EU mener traktaten gir europeiske fiskere rett til å fange like mye snøkrabbe utenfor Svalbard som Norge. Det avvises av Norge, som mener Svalbardtraktaten ikke gjelder i de fjerne havområdene der fangsten foregår.

Har EU rett, kan det i siste instans bety at Norge også må dele på olje- og gassressursene i området.

Men saken mot Senator kan trolig avgjøres uten at Høyesterett trenger å ta stilling til hvordan Svalbardtraktaten skal fortolkes, mener Fause.

Han foretrekker å holde storpolitikken utenfor.

– Min oppgave er å prosedere en straffesak mot en skipper og et rederi. Jeg ønsker å holde saken på det nivået, sier han.

(NTB)