Hege Storhaug signerer boka «Islam. Den 11. landeplage», som i HRS’ årsrapporter beskrives som et opplysningsprosjekt i HRS-regi.

Slik ble HRS reddet av Frp

Da fagetaten IMDi slo fast at HRS brøt vilkårene for statsstøtte og burde miste pengene, endret det Frp-styrte Justisdepartementet vilkårene med én setning. Og beholdt HRS på budsjettet.

 

Det stormer rundt Human Rights Service (HRS), som står i fare for å miste den årlige statsstøtten på 1,8 millioner kroner. Over lang tid har det vært strid rundt organisasjonen, som får offentlige penger for å være et «ressursmiljø på integreringsfeltet».

Tross høylytte krav om at organisasjonen bør miste støtten: Da Høyre/Frp-regjeringen la fram forslag til statsbudsjett for 2018, lå HRS fortsatt inne. Mye tyder på at særlig Frp vil kjempe med nebb og klør i budsjettforhandlingene med KrF og Venstre for å opprettholde støtten.

Det blir i så fall ikke første gang HRS reddes av Frp.

Kommentar: Fotoprosjektet til HRS skaper et lite flatterende bilde av dem. (Hege Ulstein)

IMDi ville kutte støtten

I vår omtalte avisen Dag og Tid en rapport fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), som i 2016 – i et innspill til regjeringens arbeid med 2017-budsjettet – slo fast at HRS burde miste statsstøtten.

IMDi har ansvar for å følge opp de ulike organisasjonene som får penger fra det offentlige for å jobbe med integrering. Målet med tilskuddet til nasjonale ressursmiljøer på integreringsfeltet «er å medvirke til økt deltakelse i, og økt tillit til, samfunnet blant innvandrere og barna deres».

I rapporten fra IMDi het det:

«HRS har de senere årene hatt en retorikk som av flere blir ansett som fremmedfiendtlig og muslimfiendtlig. En slik retorikk kan skape polarisering og bidra til å svekke tilliten til samfunnet blant deler av innvandrerbefolkningen.»

Frp-nestleder Per Sandberg, som i vår var konstituert innvandrings- og integreringsminister i Sylvi Listhaugs fravær, slo overfor Dag og Tid fast at HRS «er en viktig del av integreringsdebatten».

– Det skal ikke bare være de politisk korrekte organisasjonene som får tilskudd. Dette vil vi vurdere og komme tilbake til i statsbudsjettet, sa Sandberg.

Da statsminister Erna Solberg (H) i desember 2016 plasserte tidenes første ministerpost for innvandring og integrering i Justis- og beredskapsdepartementet (JD), ble hele integreringsfeltet flyttet fra budsjettet til Barne- og likestillingsdepartementet til Justisdepartementets budsjett.

Det var ikke den eneste endringen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Utvidet kriteriene

For etter at IMDi i sitt innspill til 2017-budsjettet foreslo HRS-kutt, tok det Frp-styrte departementet grep.

Vilkårene for støtten ble oppdatert med setningen: «Tilskuddet skal sikre samfunnet kunnskap om alle sider ved integreringsprosessen, også mulige utfordringer og hvordan disse kan håndteres.»

Og siden ble millionstøtten videreført både i 2017- og 2018-budsjettet. Selv om det er IMDi som følger opp organisasjonene i tilskuddsordningen, er det ene og alene politisk ledelse i departementet som avgjør hvem som får penger. Dagsavisen har bedt Justis- og beredskapsdepartementet om et intervju, men kommunikasjonsavdelingen nøyer seg med å besvare henvendelsen per e-post:

«Det er riktig at teksten ble justert noe i budsjettet for 2017. Justeringen ble gjort for å tydeliggjøre hensikten med ordningen. Slike justeringer er ikke uvanlig og er del av de årlige budsjettforberedende prosessene i departementet.»

Les også: Flertall på Stortinget for å ta pengestøtten fra Human Rights Service

– Gjør debatten vanskelig

11. oktober, dagen før statsbudsjettet ble lagt fram, skrev Peter Frølich, som denne perioden blir justispolitisk talsperson for Høyre, et debattinnlegg i Aftenposten sammen med partikollega Kristian Tonning Riise, med tittelen: «Ja til innvandringskritikk – Nei til HRS».

I teksten går de kraftig i rette med HRS’ aksjonsform og retorikk, og de beskriver blant annet HRS’ bidrag til innvandringsdebatten slik: «Problemet til HRS er at de nesten utelukkende bidrar til å gjøre denne debatten vanskeligere.»

De argumenterer likevel ikke for at HRS bør miste statsstøtten, slik mange har oppfattet.

– Nei, vi mener ikke det, det burde kanskje ha vært presisert. Men la det være tindrende klart: Dette er en organisasjon jeg ikke liker. Aksjonsformen spesielt, der fotoprosjektet er det siste i rekken av provoserende metoder og utspill. Så mener jeg det er et langt steg derfra til å ta fra dem støtten. Det kan ikke være en popularitetskonkurranse. Vi må tåle å høre andre meninger enn vi har selv, sier han til Dagsavisen.

Les også: IMDi ville kutte støtten til Hege Storhaug og co

Av prinsipp

Frølich plasserer seg selv i den mer innvandringskritiske leiren på borgerlig side, men legger til:

– Jeg mener at stemmene til de moderate skeptikerne blir overdøvet av de mer rabiate og ytterliggående stemmene – på begge sider.

Samtidig ser han ikke noe prinsipielt i veien med å gi støtte til slike diskusjoner.

Et alternativ kan være å gi HRS støtte over en annen post på budsjettet, mener han.

– Dersom HRS bryter vilkårene for støtten de i dag får, og jeg mener det kan se slik ut, så kan de heller søke om støtte for å ytre seg, slik man begrunner for eksempel pressestøtten.

– HRS er av flere omtalt som polariserende og beskyldt for å bidra til mindre tillit mellom innvandrere og storsamfunnet. Hvorfor gi støtte i det hele tatt?

– Fordi vi må tåle kraftig uenighet i den offentlige debatten. Det fordrer at vi på den andre siden har kloke politikere som kan lage fornuftig politikk ut av det. Vi kan ikke verne oss mot meninger som kan provosere eller skape motsetninger, sier han.

Han mener det er fornuftig at vilkårene for støtten ble endret, ut fra en tanke om at skattekroner som deles ut bør oppfylle vilkårene de er gitt på bakgrunn av.

Les også: Presseskikk og folkeskikk