Innenriks

Slår blodpropp-alarm

Nesten en gang i timen får en nordmann blodpropp i beina eller lungene.

Av: Aslak Bodahl

– Forebygging er helt sentralt for å få forekomsten ned. Da må vi bedre kunnskapen om hva som gir økt risiko og øke bevisstheten blant folk flest om hvilke situasjoner som gir økt risiko, sier John-Bjarne Hansen, professor i hematologi, til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Lav kunnskap

På bakgrunn av at det i Norge er 20 nye tilfeller av blodpropp hver dag, eller 6.000-8.000 hvert år, slår han nå alarm. Dødelighet av blodpropp i beina eller lungene er nemlig mange ganger høyere enn antall dødsfall av bryst- og prostatakreft.
– Det er grunn til å frykte en ytterligere økning av personer som får venøs blodpropp. Det skyldes at risikofaktorer som fedme, kreft og en større andel eldre er økende i befolkningen, påpeker Hansen, som også er leder av K.G. Jebsen– Senter for tromboseforskning ved UiT – Norges arktiske universitet.
– Selv om blodpropp er så vanlig, og hvem som helst kan rammes, er kunnskapen om symptomer lav blant folk flest. Konsekvensen er at mange søker hjelp for sent. Altfor ofte med dødelig utgang, sier han.
– Å få behandling i tide kan utgjøre forskjellen mellom liv og død, føyer Hansen til.

Tar lang tid

En kombinasjon av folkeopplysning og videre forskning er grep som virker forebyggende.
– Det tar ofte lang tid fra pasienten merker de første symptomer til han eller hun oppsøker lege. Det kan for eksempel være at pasienten går hjemme i flere dager og tenker at det bare er en muskelstrekk eller noe som går over, forklarer professoren.
Derfor søker pasienter ofte behandling for noe annet, men  som i neste omgang viser seg å være en blodpropp.
– Hver andre person som får en blodpropp i beinet eller lungene har ingen tidligere sikker identifisert risiko.  Det er derfor veldig viktig at flere kjenner til symptomer for blodpropp og kommer raskere til behandling. Det kan redde liv, sier han.

Vanligste symptomer

Dødeligheten ved en ubehandlet propp i lungene er 30 prosent, mens den ved optimal behandling er 5 prosent. Symptomene er akutt åndenød og smerter ved inn- og utpusting.
– Det er ikke flere som får blodpropp i Norge enn i andre industrialiserte land med en hovedsakelig europeisk befolkning, sier Hansen.

ANB

Får blodfortynnende

Alle som får blodpropp behandles med blodfortynnende medikamenter.

Hvor lenge man trenger slik behandling kommer blant annet an på hvor alvorlig blodproppen har vært, hva som er årsaken og arvelige forhold.
Den tidligere statssekretæren Jan-Erik Larsen kan takke svigersønnen for at han er i live.
En kveld i mars i år hadde Larsen bare tenkt å ta to Paracet og så legge seg. Svigersønnen var bekymret og kjørte ham til legevakta. Der fikk Larsen konstatert blodpropp.
– Mange dør uten at diagnosen noen gang blir stilt. De dør fordi de ikke skjønner at de har det. Det er for dumt, særlig fordi det finnes en enkel behandling som blodfortynnende medisin, forteller han til LHL-magasinet Det Nytter.
– Nå tar jeg en liten tablett hver dag. Det er livsforsikringen min, sier Larsen.

ANB

Mer fra Dagsavisen