De siste årene har arbeidslivskriminalitet blir vanligere og mer alvorlig. Nå har Riksrevisjonen avslørt at myndighetenes innsats mot problemet har vært alt for laber.

Slakter jobben mot sosial dumping

Politiet, regjeringen og Arbeidstilsynet får det glatte lag fra riksrevisor Per-Kristian Foss for manglende innsats mot arbeidslivskriminalitet.

 

– Arbeidstilsynets kontroller og politiets etterforskning er ikke gode nok, og samarbeids- og reaksjonsmulighetene må utnyttes bedre, konkluderte riksrevisor Per-Kristian Foss da han i går la fram Riksrevisjonens rapport om bekjempelse av arbeidslivskriminalitet og sosial dumping i Norge.

De siste årene har problemet økt betraktelig, og blir stadig grovere.

I rapporten er Foss svært kritisk til blant annet lang etterforskningstid hos politiet og manglende kompetanse og metodebruk fra Arbeidstilsynet.

– Sosial dumping er én av hovedutfordringene i arbeidslivet. Vi risikerer å få en dårligere standard for arbeidsmiljø der kriminelle aktører også kan utkonkurrere lovlig drevne virksomheter, sa Foss.

Les også: Grovere og mer sosial dumping

Regjeringen og LO

– Riksrevisjonens rapport inneholder flere viktige avsløringer som vi har pekt på flere ganger. Spesielt alvorlig er det som sies om svak og lite avskrekkende innsats mot arbeidslivskriminalitet. Det er en bekreftelse på det fagbevegelsen har sagt lenge, at vi ser stadig mer arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. Dette er et klart og tydelig signal til arbeidsministeren om at hun må handle, sier nestleder i LO, Hans-Christian Gabrielsen.

Han sier LO ved flere anledninger etterlyst mer ressurser til Arbeidstilsynet.

– Kjernen av problemet er at arbeidslivskriminalitet er dynamisk i sin natur. Det er et problem som har vært her lenge, men likevel er økende og som stadig finner nye veier. Det er nesten som vann. Tetter du igjen et sted tyter det ut et annet sted. Vi er nødt til å være aktivt handlende, og ikke sitte i ro. Gjør vi det taper vi hver gang, sier han.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Skjedd mye

Blant etatene som refses av revisjonen er Arbeidstilsynet. De anmelder for få lovbrudd og bruker for få og for snille virkemidler, mener riksrevisjonen. Dessuten mangler de viktig kompetanse. Men akkurat det er ikke direktør Ingrid Finboe Svendsen enig i.

– Dette er et område som er i rivende utvikling, og det har skjedd mye også etter at Riksrevisjonen skrev sin rapport. Vi har blant annet opprettet to nye sentre for etterretningsarbeid og analyse. Men det er også mye vi er enige i, for eksempel bruken av overtredelsesgebyr. Det er et nytt virkemiddel vi har fått, og har bevisst vært forsiktige med å bruke det. Men vi har hatt en økning, og ønsker å bruke det mer i 2016., sier hun.

Hun sier også at det å etterspørre mer kompetanse ikke er det samme som å mangle viktig kompetanse.

– Vi blir kritisert for å ikke anmelde oftere. Men i vårt tverretatlige samarbeid spør vi oss hva som er mest mulig effektivt for å få kriminelle ut av arbeidsmarkedet? Det er ikke alltid anmeldelser er det mest effektive, da det ofte tar tid, sier hun.

– Av og til kjører vi raid for å skape uro i visse miljøer, skaffe oversikt og være synlige. Men når vi tar ut hele nettverk med kriminelle aktører er det klart vi har gjort et dypdykk. Så vi gjør begge deler. Det avhenger av hva vi ønsker å oppnå, legger hun til.

Hun viser til at det aller viktigste man kan gjøre for å bekjempe arbeidslivskriminalitet er et tettere samarbeid mellom Skatteetaten, politiet, Nav og Arbeidstilsynet.

– Vi er i dialog med departementet om å innføre et RUT-register som de har i Danmark, der vi kan registrere utenlandske tjenesteytere, og gi gebyrer dersom noen ikke er i registeret. Det tror vi vil være effektivt. Vi har også investert 10 millioner i et nytt datasystem sammen med de andre etatene, der vi kan dele informasjon og erfaringer, sier hun.

Les også: Politireformen svarer ikke på mafia i arbeidslivet

237 dager

Også politiet får sterk kritikk av riksrevisjonen. I snitt brukte de i fjor 237 dager på saksbehandling av en arbeidsmiljøkrimsak. Revisjonen påpeker også store regionale forskjeller i hvordan man prioriterer og etterforsker arbeidslivskriminalitet.

– Saker som omhandler arbeidsmiljøkriminalitet kan være komplekse og tidkrevende å etterforske. Derfor kan krevende enkeltsaker bidra til store utslag på statistikken. I tillegg må det fortsatt være slik at politiet prioriterer sakene ut fra alvorlighetsgrad, og at der hvor man ikke har kapasitet til å ta alle sakene må de mest alvorlige gis forrang, skriver politiet.