Slakter innsatsen for rehabilitering

At regjeringen ikke har gjort som den har lovet, kommer fram i en rapport Riksrevisjonen la fram for Stortinget tirsdag denne uka.

Helse- og omsorgsdepartementet har i tråd med regjeringens målsettinger hatt som uttalt mål å styrke arbeidet med rehabilitering i helsevesenet. Riksrevisjonens rapport viser derimot ingen styrking fra 2005 til 2010 - og der innsatsen lar seg måle, har den tilsynelatende gått ned. Det har ifølge rapporten blitt lengre ventetider, sengekapasiteten og antall oppholdsdøgn er redusert, og det er til dels svært varierende praksis i de ulike helseregionene for hvilken prioritet pasienter som trenger rehabilitering får.

- Massiv underdekning

- Dette er en dokumentasjon på det vi har hevdet veldig lenge: Det er helt åpenbart at dette ikke har vært prioritert. Det har ikke vært gjort noen behovskartlegging eller laget rapporteringssystemer, så det blir vanskeligere å måle. Det viser en total mangel på interesse for feltet, tordner generalsekretær Frode Jahren i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL).

En av hovedkonklusjonene i rapporten er at det er umulig å måle konkret hvilken utvikling som har vært på feltet, fordi man ikke har gode måleredskaper. Jahren hevder mangelen på tilbud er prekær.

- Vi regner med at rundt 25 prosent av hjertepasientene som kunne hatt nytte av rehabilitering, får det. Det er en massiv underdekning på området. På det som er den nye folkesykdommen, KOLS, er det lange, lange ventelister, og mange kommer ikke engang på rehabilitering. Tilbudet har enten stått stille eller gått svakt ned, mens behovet har økt, hevder han.

Frykter nedbygging

Undersøkelsen viser økning i rehabiliteringsarbeidet i ordinære avdelinger på sykehusene, samtidig som det blir færre rene rehabiliteringsavdelinger. I tråd med samhandlingsreformen skal rehabilitering være et samarbeidsprosjekt mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene, men i rapporten går det fram at det er ulike oppfatninger om hvem som skal ha ansvar for hva. Da rapporten ble lagt fram, understreket riksrevisor Jørgen Kosmo at det er behov for bedre kompetanse og mer samarbeid. I LHL ser de med bekymring på utviklingen:

- Det vi er redde for med samhandlingsreformen, er at flere av sykehusene vil mene at rehabilitering tilhører kommunesektoren. Vi frykter en sterk nedbygging av rehabiliteringstilbudet.

- Ingen satsing

Høyres helsepolitiske talsmann Bent Høie er oppgitt over rapportens resultater.

- Her er det ingen satsing, og pasienter får ikke rehabiliteringen de har krav på. Det som gjør meg ekstra bekymret, er at det går fram av rapporten at det er store variasjoner og svakheter i kommunenes tilbud. Det vi nå opplever, og som jeg mener rapporten viser, er at sykehusene i større og større grad som følge av samhandlingsreformen sier at rehabilitering er et kommunalt ansvar, og kommunene har ikke kompetansen, sier han.

Høyre har i Stortinget fremmet forslag om en nasjonal opptrappingsplan for rehabilitering.

- Jeg er redd for at hvis vi ikke får gjennomslag for det nå, vil Riksrevisjonens neste rapport se enda verre ut, sier Høie.

Vanskelig å måle

I sitt svarbrev til Riksrevisjonen påpeker Helse- og omsorgsdepartementet at mye av rehabiliteringen ikke registreres fordi den skjer i andre avdelinger enn de fysikalske avdelingene. Departementet skriver at det er vanskelig å måle utviklingen, blant annet på grunn av store strukturelle endringer.

- Noe av problemet på dette feltet er jo at det ikke finnes oversikt. Det hadde vært interessant å se om departementet hadde det, sier Jahren i LHL.

Helse- og omsorgsdepartementet hadde ikke anledning til å kommentere saken i går.

ingrid.hvidsten@dagsavisen.no