- Man skal ikke skjære i friske barn i Guds navn, sier Jenny Klinge (Sp). Hun stilte forslag om aldersgrense med samtykke-kompetanse, men ble nedstemt av et nesten enstemmig storting. FOTO: FREDRIK BJERKNES

Slaget om ny omskjæringslov

Etter nyttår skal offentlige sykehus tilby omskjæring av nyfødte gutter. Det skjer etter et politisk slag preget av harde motsetninger og frykt for å miste velgere. Vi ser tilbake på slaget om omskjæringsloven.

 

Av Ester Nordland og Nina Johnsrud

Like før sommerferien i fjor vedtok Stortinget en ny lov om omskjæring. Denne innebærer at offentlige sykehus fra 1. januar i år skal gi tilbud om omskjæring av nyfødte gutter. Bakgrunnen for den nye loven var at flere babyer var blitt alvorlig skadet etter å ha blitt omskåret under lite betryggende hygieniske forhold. I 2012 døde en to uker gammel baby av blødninger i Oslo.

Selv om loven ble vedtatt med stort flertall var den omstridt. Den ble vedtatt mot rådene fra leger og sykepleiere.

Det var også strid på Stortinget. Dagsavisen har sett tilbake på denne striden. Vi har snakket med flere av dem som var involvert. I alle stortingsgrupper var det harde dragkamper, grunnleggende motstand og skepsis mot rituell omskjæring av guttebarn på offentlige sykehus.

Men partipisken ble brukt.

I tillegg til frykt for at praksisen skulle fortsette å skje i det skjulte, peker de samtalene vi har hatt mot to andre viktige grunner:

* Frykt for å bli sett på som fremmedfiendtlig.

* Angst for å legge seg ut med viktige velgergrupper.

 

Les også: Sykehus må tilby omskjæring

 

Jødehat

- Jeg tror mange har vært redd for ubehagelige beskyldninger om jødehat og fremmedfrykt. Det er prinsipielt feil at staten skal utføre sånne type inngrep på unger. Man skal ikke skjære i små barn i Guds navn, sier Jenny Klinge (Sp) som stilte lovforslag om en aldersgrense på 18 år. Forslaget fikk bare hennes og to andre Sp-stemmer.

- Har partiene vært redde for å miste velgere?

- Ja, det kan stemme. Men for meg er dette viktige prinsipper. Rettighetene til småbarn er viktigere. Jeg har tro på at både religion og kultur kan forandre seg, sier Klinge.

Hennes partifeller Marit Arnstad og Per Olaf Lundteigen stemte derimot for den nye loven, mens Trygve Slagsvold Vedum og Kjersti Toppe, som er lege, ikke var i salen. Toppe har ikke besvart Dagsavisens henvendelser om denne saken.

 

Les også: Krever 18-årsgrense for omskjæring

 

Beskjed om å utebli

Arbeiderpartiets representanter i helsekomiteen var delt på midten. Da Anne-Grete Strøm-Erichsen var helseminister, foreslo hun to ganger å tilby omskjæring av gutter på offentlige sykehus. Forslaget vakte stor motstand i Aps stortingsgruppe og helsefraksjon. Da Jonas Gahr Støre tok over som helseminister ble ballen lagt død. Støre var ikke til stede i Stortinget da loven ble vedtatt 16. juni.

Ruth Grung og Freddy de Ruiter i Ap mener at omskjæring ikke er det offentlige helsevesenets ansvar, og kjempet for sitt syn internt. Opprinnelig var også Aps helsepolitiske talsmann Torgeir Micaelsen mot. Men han snudde. (Se intervju i egen sak)

Freddy de Ruiter ba om å bli byttet ut da det ble votert over loven

- Det var mest renhårig. Jeg kunne ikke stemme for dette av samvittighetsgrunner, sier Freddy de Ruiter til Dagsavisen.

Han støtter seg særlig til Barneombudets vurderinger.

- Omskjæring er smertefullt og det er uopprettelig. Denne typen inngrep burde kreve aldersgrense som gir samtykkekompetanse, og det har ikke et spedbarn. Menneskerettigheter er viktigere enn religion, sier han.

Dagsavisen vet at mange stortingsrepresentanter holdt seg unna avstemningen fordi de syntes det var etisk vanskelig, noen hadde andre gjøremål - og noen ble bedt om ikke å stemme. Sentrale Ap-representanter, som Jan Bøhler, Marit Nybakk, Knut Storberget og Arild Stokkan-Grande, skal internt i stortingsgruppa ha gått mot at det offentlige skulle betale for rituell omskjæring.

Ingen av dem var til stede da loven ble vedtatt.

- Jeg inntok et mellomstandpunkt. Jeg ønsker ikke et lovforbud, men jeg ønsker heller ikke at det offentlige legger til rette for omskjæring av gutter. Da kan det bli mer av det, sier Bøhler til Dagsavisen.

 

SV delt

Også i SVs stortingsgruppe gikk debatten høyt. SV-leder Audun Lysbakken, og markante SV-representanter som Heikki Holmås og Snorre Valen stemte for loven, mens for eksempel Karin Andersen og Bård Vegar Solhjell ikke var til stede da loven ble vedtatt.

I Frps stortingsgruppe ble både et forbud og aldersgrense diskutert. I opposisjon var Frp mot å tilby omskjæring på offentlige sykehus.

- Men det var vanskelig å gå videre med det, fordi det ikke står noe om det i partiprogrammet, sier Kari Kjønås Kjos, helsepolitisk talskvinne i Frp.

 

 

Ble overbevist og snudde

- I min magefølelse var jeg stein imot. Men møter med dem som har et annet syn og er mest berørt av dette overbeviste meg, sier Torgeir Micaelsen.

Nina Jonsrud

Micaelsen, som er helsepolitisk talsmann i Arbeiderpartiet, synes dette er en av de ett av de mest krevende og vanskelige etiske dilemmaene han har tatt stilling til i sitt politiske liv.

- Men det er jo ikke den eneste gangen foreldre tar valg på vegne av barn sine. Jeg ville ikke omskjære mine egne barn, sier han.

Forstander i Det Mosaiske Trossamfund, Ervin Kohn, har vært en aktiv lobbyist.

- Overbeviste han deg?

- Ja, blant annet. Men jeg ble også overbevist av muslimer i eget parti. Rituell omskjæring har flere tusen år lange tradisjoner. Det er svært viktig for det jødiske samfunnet og en helt sentral del av deres religionsutøvelse. Er vi beredt til å se den jødiske minoriteten inn i øynene og forby dem å praktisere sin religion når det er tillatt i alle verdens land?

- Hva med en aldersgrense som innebærer at guttene kan bestemme selv?

- Det ville ikke løst problemet for dem det gjelder, fordi praksisen er å omskjære barna kort tid etter fødselen. Alternativet ville vært at omskjæring av gutter foregår i det skjulte på bakrommet, under uhygieniske forhold og med feil redskaper, med den komplikasjonsfare det medfører, sier Torgeir Micaelsen og legger til:

- Dette er ett av de mest krevende og vanskelige etiske spørsmålene jeg har tatt stilling til.

Han viser til at millioner av menn verden over og et stort flertall av alle amerikanske menn velger å la seg omskjære - også de som ikke er muslimer eller jøder. Han sier at amerikanske helsemyndigheter er positive til omskjæring av medisinske grunner, og at dette er et vanlig inngrep mange steder i verden.

- Hvordan kan norske politikere mene at de har bedre bakgrunn for å mene noe kvalifisert om at omskjæring har helsemessige fordeler enn norske leger og sykepleiere?

- Vel. Den amerikanske legeforeningen og barnelegeforeningen mener noe annet. Dette handler om så mye mer enn faglige innvendinger. Jeg synes det er en styrke for demokratiet at et Stortinget tok et helhetsansvar.

- 65 av representantene var ikke til stede da loven ble vedtatt?

- Det er ikke uvanlig, sier Micaelsen.