Politikk

Skolevalget er et katastrofevarsel for Høyre og Frp

KOMMENTAR: Det er ingen tvil om at høyrevinden som blåste sterkt ved de to foregående skolevalgene, har snudd. Flertallet av de unge står nå på venstresiden, skriver Arne Strand

Se grafikk for resultatene nederst i saken.

Skolevalg er ikke kommunevalg. Det er heller ingen pålitelig meningsmåling. Skolevalget forteller hva ungdommen mener om aktuell politikk og dagens partier. Og ikke minst er resultatet av skolevalget et solid varsel om hvor valgvinden blåser. Partier som vinner skolevalget, vinner som regel også «voksenvalget».

Slik sett ligger Ap an til å gjøre et godt valg mandag. Høyre og Frp styrer begge mot et dundrende nederlag. AUF har ført moderpartiet fram til en suveren førsteplass blant skoleungdommen. Årets skolevalg er det beste for Ap noensinne. Blir kommunevalget så sterkt for Ap som skolevalget tyder på, vil det også være et signal om at Ap kan gjøre et solid stortingsvalg om to år. Et godt stortingsvalg følger gjerne etter et godt kommunevalg.

Resultatet av skolevalget er også et godt tegn for Miljøpartiet De Grønne og for SV. Begge har framgang. For SV må det være en kraftig oppmuntring etter mange år med motgang. Miljøpartiet De Grønne vil få et nasjonalt gjennombrudd ved kommunevalget. Miljøpartiet kan bli landets fjerde største parti etter mandagens valg. Det vil i så fall være sensasjonelt etter norske forhold. Vanligvis går det mange år og flere valg før et parti virkelig slår igjennom. MDG har vokst seg stort på rekordtid. Årets nykommer ser ut til å få en nøkkelrolle når byrådsmakt og ordførermakt skal fordeles mellom partiblokkene i by og bygd.

LES OGSÅ: Historisk seier for AUF

Skolevalget er et katastrofevarsel for Høyre og Frp. Man kan si mye om politikken og lederskapet til Erna Solberg (H) og Siv Jensen (Frp). Men de to er definitivt ikke ungdommens foretrukne partiledere. De er rett og slett stemt ut. Det er ingen tvil om at høyrevinden som blåste sterkt ved de to foregående skolevalgene, har snudd. Flertallet av de unge står nå på venstresiden.

Syria-flyktningene er et stikkord som forklarer ungdommens plassering på venstresiden.

Siv Jensen, Carl I. Hagen og Per Sandberg har skjøvet fra seg ungdommen med rå retorikk og mange uspiselige utspill om flyktningene. Historiene og bildene fra kontinentet om folk på vill flukt fra krig og dyp nød gjør selvfølgelig også inntrykk på de unge. Ja, trolig enda mer på de unge enn på oss godt voksne. Frp har feilet med sin tøffe innvandrings- og flyktningpolitikk.

Høyre har også snublet. Partiet slås i hartkorn med regjeringskollega Frp i denne saken. I stedet for å ta et aktivt lederskap i flyktningpolitikken, er inntrykket at statsminister Erna Solberg har kommet hinkende etter.

Klima er det andre viktige stikkordet for å forklare venstrevinden. De unge er opptatt av klimaødeleggelsene. De forstår antakelig mye bedre enn de voksne hvor avgjørende det er at den globale oppvarmingen må stanses før det er for sent. Det gjelder de unges framtid. Klimasaken gir SV og særlig Miljøpartiet De Grønne vind i seilene. Vi har ikke hatt et klimavalg her i landet siden 1989. Det blir spennende å se om valget mandag blir et nytt valg der klimasaken avgjør utfallet.

Følg Dagsavisen på Twitter og Facebook!

Temperaturen har vært høy og deltakelsen imponerende god i skolevalget. Slik sett har skolevalget skilt seg fra kommunevalgkampen. Med unntak av dramatikken i flyktningkatastrofen, har det vært lav temperatur i årets valgkamp. Den har så langt ikke vært spennende. Utfallet av valget er derimot meget spennende. Ikke minst på grunn av lokalvalgets rikspolitiske overtoner. Kommunevalg blir ofte sett på som en folkeavstemning over den sittende regjering. Hvis valgvinden fra skolevalget holder seg fram til fram til mandag, vil den blåblå regjeringen få et klart nei-flertall mot seg. Statsminister Erna Solberg har hatt det samme regjeringsmannskapet i snart to år. Taper regjeringen «folkeavstemningen» må hun skifte mannskap. Det er ikke godt nok med tanke på stortingsvalget.

Frp går mot et skjebnevalg. Hvis partiet faller under den symbolske grensen på 10 prosent, åpner det for en diskusjon i partiet om fortsatt regjeringsdeltakelse. Frp fikk merke regjeringsslitasjen allerede før det gikk inn i regjeringen etter valget i 2013. Et dårlig kommunevalgresultat betyr at regjeringsslitasjen er blitt verre.

Mer fra Dagsavisen