– Å snakke høyt om voldsproblematikk eller andre viktige utfordringer i skolen kan true skolenes omdømmebygging og økonomiske framtid, mener NTNU-forskerne Cecilie R. Haugen og Ingvil Bjordal ved Institutt for lærerutdanning i Trondheim.

Skoler jakter på enkle superelever

Mens vanskeligstilte elever får beskjed om at skolen ikke har ledig elevplass, blir vinnerelever møtt med åpne armer.

 

Det forteller lærere og rektorer i et pågående forskningsprosjekt der 12 lærere og 15 rektorer fra like mange osloskoler gir sin versjon av arbeidshverdagen i et markedsrettet skolesystem. En ungdomsskolelærer sier det slik:

«Det er først de siste par årene jeg har begynt å merke den holdningen der. Det snakkes ikke åpent om det, men vi hører det i møter og uformelle samtaler; skolen vil ha A-elevene som produserer resultater og gir penger. B- og C-elevene får du også penger for, men skolens resultat går ned. Og resultatene er utstillingsvinduet vårt».

Les også: Truet med å brenne ned lærerens hus

«Oppgjørets time»

Det er professor i pedagogikk, Cecilie R. Haugen ved NTNU i Trondheim, som står bak lærerundersøkelsen.

Sammen med førsteamanuensis Ingvild Bjordal har Haugen sett nærmere på hvordan markedsretting preger skolens indre liv. Mens Haugen har intervjuet lærere, har Bjordal fått 15 rektorers beskrivelse av egen arbeidshverdag.

Bildet de tegner har mange fellestrekk når det kommer til hvordan fritt skolevalg, målstyring og stykkprisfinansiering påvirker skolen.

– Begge opplever at det stilles høye lojalitetskrav oppover i systemet. De sier også at det er lite rom for å diskutere alternative forklaringer på manglende elevprestasjoner. Både rektorer og lærere opplever at skyld og ansvar plasseres tungt på dem, sier Haugen.

Hun viser til at det i forskning ikke er belegg for å knytte elevprestasjoner direkte til lærerens innsats.

– Likevel er det på dette grunnlaget skoler og lærere opplever å få sin dom i «oppgjørets time», slik en lærer uttrykker det, sier Haugen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Handler strategisk

Dagsavisen har den siste tida satt søkelys på vold og trusler mot lærere i osloskolen, og avdekket omfattende underrapportering både internt og til Arbeidstilsynet. Lærere har fortalt hvordan problemer dysses ned, mens skoleledelsen skyver ansvaret for å løse alvorlige utfordringer ned på dem.

Virkelighetsbeskrivelsen stemmer godt overens med forskernes funn.

– Sterk resultat- og målstyring skaper masse sykdom i systemet. Alle må opptre strategisk for å overleve. Det blir den sterkestes rett, sier professor Cecilie Haugen.

Hun forteller at skoleresultatene ikke bare har betydning for oppfølging fra områdedirektørene. De fungerer også som skolens ansikt utad og er helt avgjørende for skolens omdømme. Forskeren viser til den offentlige nettsiden minosloskole.no.

– Her får man vite resultater fra nasjonale prøver, andel elever med spesialundervisning, antall minoritetsspråklige og hvor mange som får særskilt norskopplæring. I praksis fører dette til at noen skoler fremstår mer attraktive enn andre, og vi får A- og B-skoler, sier Haugen.

Les også: - På slutten låste jeg døra til klasserommet for å beskytte elevene mine.

Stor forskjell

I Utdanningsetatens egen oversikt over gjennomsnittlig poengsum for elever ved ordinært inntak av søkere til Vg1 skoleåret 2016/2017, vises dramatiske forskjeller skolene imellom.

Mens snittet på inntakskarakteren for elever ved skoler som Blindern, Elvebakken, Fyrstikkalleen og Lambertseter ligger fra 4,5 og oppover, har skoler som Hellerud, Hersleb, Etterstad, Stovner og Bjørnholt et inntakssnitt på mellom 2,8 og 3,0.

– Konkurranse på resultater er motoren i systemet. Det er en kamp mellom skolene om å få de rette elevene – de som er høyt presterende, lærer fort og som ikke trenger spesiell tilrettelegging. Disse eleven er de billigste og mest lønnsomme. Dessuten trygger de skolens økonomi uten å være en utgiftspost slik elever med spesielle behov er, påpeker professor Haugen.

Minoritetselever taper

Forskeren, som til daglig jobber ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU, understreker at effekten av fritt skolevalg også gjelder i grunnskolen:

– Ungdomsskolelærere jeg intervjuet forteller at deres skole jobber aktivt for ikke å miste de «rette» elevene, og henvender seg til foreldre med etnisk norske barn som skolen ønsker å beholde, bekrefter professor Haugen.

Hun forteller at alle lærere, uavhengig av om de jobber på en privilegert skole eller ei, oppfatter systemet som svært urettferdig.

I skoleforsker Ingvil Bjordals doktoravhandling forteller en rektor ved en «vinnerskole» hvordan hun opplever at det skjer en seleksjon av elever langs etniske skillelinjer ut fra rene kostnadshensyn.

«Jeg har jo også opplevd i min tid som rektor (...) rektorer som sier nei til å ta imot elever fordi de har en annen etnisk bakgrunn, og da er det plutselig fullt, som egentlig da bare ønsker å ha ressurssterke elever på sin skole. Det synes jeg er ganske vanskelig å sitte og se på, men det er faktisk reelt.»

Rektoren sier videre: «Det er barn med særskilt behov, og hvis de i tillegg er minoritetsspråklige, dette henger jo litt sammen, så er jo det en kostnad for skolen».

En lærer ved en annen skole forteller: «På vår skole er det plass til flere, for pengene følger jo eleven. Men det jeg har hørt nå er at det er folk som søker og så får de høre at det ikke er plass, for skoleledelsen skjønner at det er så store behov, tilleggsbehov med eleven.»

– I praksis gjør dette at skolene ikke lenger bare opplever segregering som en konsekvens av bosettingsmønster. Skolen er en aktiv bidragsyter til økt segregering istedenfor mangfold. Det gir grunn til å spørre seg om fellesskolen og den nordiske modellen egentlig er lagt død, mener forsker Cecilie Haugen.

Les også: – Nærmer seg en lovløs arena (Dagsavisen pluss - krever abonnement)

OECD kritisk

I OECDs rapport «Equity and Quality in Education» fra 2012, peker også OECD på hvordan fritt skolevalg som system øker segregering og ulikhet. For å forhindre dette mener OECD det er nødvendig å settes inn mottiltak.

– Desto mer uforståelig blir det at norske politikere sitter stille og ser på det som skjer, sier Cecilie Haugen.

Ifølge OECD viser forskning at foreldre som benytter seg av fritt skolevalg først og fremst gjør det for «å unngå skoler med et høyt antall vanskeligstilte elever». Dernest for å sikre at barna går sammen med elever med samme bakgrunn som dem selv.

De to skoleforskerne mener det er et stort paradoks ved skolens markedsretting at systemet søker å fremme åpenhet om resultater og samtidig fortier problemer.

– Foreldrenes og elevenes valg av skole er kritisk for skolens budsjett. Å snakke høyt om voldsproblematikk eller andre viktige utfordringer kan true skolens omdømmebygging. Rent strategisk blir det viktig å holde denne informasjonen skjult for allmennheten, mener forskerne.

Les også: De hemmelige vekterne på Oslo handelsgymnasium

Ensidig dialog

Bjordal og Haugen har også sett på hvordan kommunikasjonen mellom rektorene og Utdanningsetaten fortoner seg. Begge beskriver et «hardt hierarki».

– Dette ser særlig ut til å gjelde kommunikasjonen med områdedirektører og Utdanningsetaten, hvor bekymring for konsekvenser på bakgrunn av svake resultater utpeker seg som et sentralt tema. Samspillet lærerne opplever med sine rektorer, beskrives som varierende, sier førsteamanuensis ved NTNU, Ingvil Bjordal, og legger til:

– Noen opplever at dialog er vanskelig, mens andre opplever rektor som en viktig støttespiller. I begge studiene beskrives imidlertid at sterk resultatstyring bidrar til en ensidig og forenklet dialog om komplekse utfordringer. Skyld for dårlige resultater plasseres i stor grad på den enkelte lærer eller rektor.

Les også: Arbeidstilsynet ble ikke varslet

 

Dette er saken

* 2014 ble Clemens Saers, lærer på Oslo handelsgymnasium, skadet for livet av en elev. Han krever nå 250.000 kroner i oppreisning fra Oslo kommune. Ut­danningsetaten har avvist oppreisnings­kravet.

* I fjor rapporterte lærerne i hovedstaden om 1.940 tilfeller av vold mot lærere. Hele 901 av dem var alvorlige eller svært alvorlige hendelser med spark, slag med gjenstander, trusler med kniv, biting og andre alvorlige trusler. I sum er dette over en dobling fra året før.

* Ingen av de alvorlige eller svært alvorlige volds­hendelsene er rapportert til Arbeidstilsynet. Et klart lovbrudd mener professor emeritus Henning Jakhelln.

* Nylig måtte skole­direktør Astrid Søgnen forklare seg om alvorlig systemsvikt i så vel rapportering som håndtering og oppfølging av lærervold.

* Lærere Dagsavisen har snakket med forteller om en kultur hvor daglige episoder med vold og krenkelser, rettet mot lærere og medelever, dysses ned uten å bli meldt videre.