Annonse

– Skolelederne i Oslo må forstå hvorfor vi har ytringsfrihet

I dag ble det holdt konferanse om ytringskultur i Oslo-skolen. Jurist Anine Kierulf mener skolelederne har vist at de mangler grunnleggende demokratisk forståelse for hvorfor vi har ytringsfrihet.

Annonse
Innenriks

I dag inviterte skolebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) til konferanse om ytringskultur i Oslo-skolen. Anine Kierulf, fagdirektør ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, holdt et av innleggene.

Kierulf mener det er på høy tid at Oslo-skolen setter ytringsfriheten til lærerne på agendaen. 

– Det er positivt at man drar i gang denne typen konferanser. Jeg håper dette bare er den spede starten på et arbeid som må fortsette i lang tid framover, sier Kierulf. 

Malkenes skal snakke

Under konferansen snakket Simon Malkenes, lærer ved Ulsrud videregående skole, om sine erfaringer med å ytre seg offentlig om situasjonen i Oslo-skolen. Direktøren i Utdanningsetaten holdt også et innlegg under konferansen. 

Etter at Malkenes beskrev en urolig skoletime på Ulsrud i Dagsnytt 18, har debatten om ytringsfrihet blant lærerne rast i flere uker. Skolens ledelse mente elevene var krenket og startet forundersøkelser for en personsak med utgangspunkt i Opplæringslovens § 9A-5 om skjerpet aktivitetsplikt dersom en ansatt på skolen krenker en elev.

Les helgas portrett med Malkenes: Simon Malkenes sykmeldt: – Det ble helt blankt i hodet!

Det ble ikke opprettet personalsak, men Malkenes fikk en såkalt tilrettevisning, som også er beskrevet som en advarsel eller reprimande.  

– Reprimanden er etter min mening et ulovlig inngrep i hans ytringsfrihet, slår Kierulf fast. 

Hun er lite imponert over hvordan skoleledelsen i Oslo har håndtert denne saken og saker om ytringsfrihet generelt. På konferansen er hun bedt om å snakke om hvordan hensynet til ytringsfrihet og hensynet til elevenes personvern kan leve side om side i skolen.

– Ytringsfriheten kan brukes på måter som trår andres personvern for nære. Dette er en generell utfordring, og det finnes kriterier for hvordan man avveier ytringsfrihet og personvern. Elever er i en tvungen skolesituasjon og en sårbar dannelsesfase og har behov for særlig vern for sitt personvern. Spørsmålet er hvordan man avveier dette behovet mot den enkelte lærers – og samfunnets behov for ytringsfrihet. 

Les skolebyrådens beskjed til lærerne: – Jeg har gitt henne klar beskjed

– Skoleledelsen i Oslo har flere ganger vist at de har problemer med dette i praksis, og det er et betydelig problem. Man kan ikke gjøre vurderinger etter eget forgodtbefinnende, det finnes overordnede normer for dette som alle, herunder skoleledere og lærere, må forstå og følge, sier Kierulf og utdyper:  

– Helt grunnleggende må skoleledelsen sette seg inn i de regler som finnes på dette feltet, herunder grunnlovsbestemmelsene. Og så må man skjønne begrunnelsen for disse reglene. Jeg har sett flere eksempler på at skoleledere og skoleeiere virker å mangle forståelse for hva som skal være styrende i vurderingene. Det er nedslående, for dette er ikke rakettforskning – det er grunnleggende demokratisk forståelse som disse menneskene har ansvar for å lære elevene i. 

Kierulf mener samtidig at det ikke er nødvendig å lære seg jussen for å gjøre riktige vurderinger. 

– Det handler om å forstå grunnleggende demokratiske verdier uavhengig av rettssystemet. Man må forstå hvorfor vi har ytringsfrihet, og hvorfor uenighet er bra – ikke bare for den som utøver den, men for oss alle. Hvis de har nok tillit til lærere til at de gir dem hovedansvaret for å undervise våre barn, må de også ha tillit til at lærerne selv er nærmest til å vurdere hvordan de skal bruke sine menneskerettigheter. 

Les også: Skolen kan selv ha bidratt til at elever kan være krenket

Lærere krever at byråden rydder opp

I et opprop som sto på trykk i Dagsavisen før helgen, krevde 363 lærere ved skoler over hele byen at byråden rydder opp i en ledelseskultur som sprer frykt og usikkerhet. De viste til at mange ansatte ikke tør å ytre seg, både fordi det kan skade skolens omdømme og fordi man frykter represalier fra skoleledelsen eller Utdanningsetaten.

Skolebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) svarte lærerne i Dagsavisen med at hun skal endre måten skolen styres på fra toppen. 

– Det betyr at vi må gå over fra kontroll til skoleutvikling og samarbeid. Da må styringsprinsippene i Utdanningsetaten fornyes slik at de er i samsvar med våre forventninger om tillit og åpenhet, sa Thorkildsen. 

Kierulf er ikke overrasket over omfanget Malkenes-saken har fått. 

– Det eneste som er overraskende er at lokket ikke er tatt av trykkokeren før nå. Dette har vært en velkjent utfordring i Oslo-skolen og andre skoler lenge og også i offentlig sektor helt generelt.

Les også: Rødt krever høring om ytringsfrihet i osloskolen etter Malkenes-saken

Skolesjefen

Dagsavisen kontaktet Astrid Søgnen, direktør i Utdanningsetaten, før dagens konferanse (denne saken ble først publisert på søndag). Hun skrev at det ikke var naturlig for henne å kommentere  kritikken fra Kierulf før konferansen. 

På spørsmål om hun var overrasket over engasjementet Malkenes-saken har skapt, svarte Søgnen følgende til Dagsavisen sist uke: 

– Saken kom etter hvert til å handle mest om ytringsfrihet, så derfor er jeg ikke overrasket over engasjementet. Ytringsfrihet er et grunnleggende og viktig prinsipp i vårt samfunn, og et tema som engasjerer. Debatten har bidratt til kunnskap og bevisstgjøring om nytt regelverk, §9A-5.

Hun uttalte også at hun er glad for at lærerne bruker ytringsfriheten til å si fra. 

– Mitt inntrykk er at de aller fleste har et godt og levende ytringsklima i sitt daglige lærerarbeid til elevenes beste. Er det ikke slik, må vi gjøre noe med det. Derfor tar vi og rektorene signalene fra disse lærerne og andre på største alvor. Ingen må være i tvil om at de har ytringsfrihet, og temaet bør trolig tas opp enda hyppigere og i flere sammenhenger.

Annonse