I nesten ti år organiserte DNB i Luxemburg postboksselskaper på Seychellene for kundene sine, ifølge Aftenpostens avsløring. FOTO: NTB scanpix

Skatteeksperter: Bare toppen av isfjellet

En vil aldri kunne stoppe skjulte utenlandsformuer og bruk av skatteparadis helt, mener professor i skatteøkonomi.

Innenriks

Søndag kunne Aftenposten kan sammen med et internasjonalt journalistisk nettverk avsløre at 70 verdenstopper har verdier i anonyme postboksselskaper. 

– Dette er ingen bombe. Alle vet at dette skjer, og det er bra å få det kvantifisert på denne måten, sier professor i skatteøkonomi ved Handelshøyskolen – NMBU, Annette Alstadsæter til Dagsavisen.

Daglig leder av Tax Justice Network, Sigrid Klæboe Jacobsen er heller ikke overraska.

– Vi har lenge vist at norsk økonomi er tett knyttet til skatteparadis. Jeg er heller ikke overaska over at det et er store aktører som er aktivt involvert. Det som kanskje er urovekkende er at det nå er en lekkasje som må til og at det er journalister som gjør jobben som banken og finanstilsynet burde ha gjort, sier daglig leder av Tax Justice Network, Sigrid Klæboe Jacobsen.

Les også: DNB hjalp kunder å opprette selskaper i skatteparadiser

– Et snøfnugg på isfjellet

Klæboe Jacobsen tror Aftenpostens lekkasje bare viser en ørliten del av omfanget.

– Med det enorme omfanget av denne saken sier det seg selv at dette ikke bare toppen av isfjellet – dette er bare et snøflak på isfjellet. Dette er én avsløring fra ett advokatselskap i ett skatteparadis, forklarer hun.

Også Alstadsæter tenker at det nok bare er toppen av isfjellet. 

 –  Store forskjeller i skattesatser mellom land gir både personer og selskaper insentiver til å flytte penger til lavskatteland, både lovlig og ulovlig, og inkonsistente regelverk mellom land og hemmelighold muliggjør det. Det er imidlertid viktig å presisere at ikke all bruk av skatteparadiser nødvendigvis er ulovlig, sier Alstadsæter.

DNB la til rette

Aftenposten kan også avsløre at norske DNB sendte rike kunder til skatteparadis. I nesten ti år organiserte DNB i Luxemburg postboksselskaper på Seychellene for kundene sine.

Klæboe Jacobsen er heller ikke overasket over at selskap der staten er største aksjonær, har gjort dette.

– Nei. Statseide selskap er ikke noe bedre eller mer fremoverlent enn de private. Jeg tror det kan ha noe å gjøre med at de private selskapene må tenke på omdømme. De statseide har mer støtte i ryggen. Man skulle kanskje tro dette var noe offentlig selskap var mer opptatt av, men det ser vi ikke, sier hun.

– Så politikeren må «stramme skruen» mer?

– Det et er sted å starte. Politikerne må rydde opp og sørge for at de statseide selskapene utviser best practise, uavhengig om staten har aksjemajoritet eller ikke, mener lederen av Tax Justice Network.

Hun vil ikke spekulere i om DNB-sjefen eller norske næringsministere opp igjennom tiden har visst om DNBs praksis.

– Det er umulig å si. Men det er ikke noen tvil om at det har sviktet i alle ledd. Ikke bare i DNB, men også i Finanstilsynet. Det er de som skal føre tilsyn. Hvor mange bøter, kontroller og sanksjoner har det vært mot bankene? Tilnærma null. I tillegg har regjeringene på toppen ikke hatt en fremoverlent holding.

DNB skriver i en pressemelding at de 40 selskapene som fikk hjelp av dem, var om lag 30 eid av nordmenn og 20 av disse bor i Norge.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Umulig å fjerne helt

– Men hvorfor er det egentlig så problematisk at disse kundene har brukt skatteparadis?

– Igjennom selskap i skatteparadi er det mulig å skjule identiteten til de som eier selskapet, dermed er det umulig å holde selskap og enkeltpersoner ansvarlig for skatteunndragelse, men også annen kriminalitet. Vi ser at det dreier seg om terrorfinansiering, krigføring, korrupsjonssaker – det vil ingen ende ta. De samfunnsmessige konsekvensene av dette er enorme, forklarer Klæboe Jacobsen.

I tillegg undergraver skatteunndragelse tillitten til skattesystemet, peker Klæboe Jacobsen på.

– Det kommer mindre penger inn til offentlige utgifter og til å opprettholde en rettstat. Når bruken av skatteparadis er så utbredt som bevist hos Aftenposten, undergraver ikke det bare inntekten til staten, men også tilliten til selve skattesystemet. Hva hindrer vanlige folk i å gjør det samme? Det har vidtrekkende konsekvenser.

Professor i skatteøkonomi Annette Alstadsæter tror det er vanskelig å fjerne praksisen helt.

– Skjulte utenlandsformuer og bruk av skatteparadiser vil man aldri helt kunne fjerne, så lenge det er noen som har interesse av å både bruke og tilby slike tjenester. Men automatiske informasjonsutvekslingsavtaler vanskeliggjør bruk av skatteparadiser samtidig som straffeforfølgning og den offentlige skammekroken virker avskrekkende.