Organisasjonen Livaningo i Mosambik, her representert ved Sheila Rafi og Olinda Cuna (i henholdsvis rød og gul skjorte), er blant organisasjonene bak den siste kritiske rapporten om Green Resources. Livaningo hjelper lokalbefolkning som er blitt utsatt for det som omtales som «land grabbing», landran. Green Resources er blitt beskyldt for å bidra til dette.

Skal overvåke treplanting

Norfund starter overvåking av Green Resources, etter årelang kritikk av det norske treplantingsselskapet.

Innenriks

 

Norfund, Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland, har per dags dato et avtalefestet lån til Green Resources på 158 millioner kroner.

– Det er viktig for oss som långiver å være sikker på at selskapet drives i henhold til avtalte krav og standarder, skriver Ola Nafstad, leder for Strategi- og analyseavdelingen i Norfund, i en epost til Dagsavisen.

For å sikre dette er det nå blitt iverksatt «en uavhengig monitoreringsprosess».

– Denne vil gå over flere år. I januar ble det først gjennomført en «baseline»-undersøkelse. Deretter vil det to ganger i året gjennomføres monitoreringsbesøk på de samme stedene for å kartlegge utvikling, avdekke eventuelle avvik og utarbeide eventuelle råd til ledelsen, fortsetter Nafstad.

Kritikere i kø

Hva baseline-undersøkelsen kan ha avdekket av kritikkverdige forhold, har ikke Dagsavisen kjennskap til. Men skal vi tro kritikerne, er det mer enn nok å ta av. De seneste årene har blant annet følgende omtalt Green Resources i negative ordelag:

* Naturvernforbundet.

* Framtiden i våre hender.

* Forskningsprosjektet EJOLT.

* Oakland Institute.

* Timberwatch.

* Thompson Reuters Foundation.

* World Rainforest Movement.

* Miljøorganisasjonene Livaningo og Justiça Ambential i Mosambik, samt UNAC, samme lands største småbondebevegelse.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Ny rapport

De sistnevnte står bak den så langt siste kritiske rapporten om Green Resources. Her hevdes blant annet følgende:

* Mindre enn 10 prosent av et landområde på 265.000 dekar i Mosambik, er blitt beplantet i løpet av ti år.

* I stedet for å opprette plantasjer i øde eller karrige områder, er de blitt plassert nær bosettinger. Lokalbefolkning har derfor måttet flytte til steder som ligger lenger unna vannkilder, skoler og markeder.

* Plantasjene har hatt negativ innvirkning på lokal matproduksjon.

* Bare sporadisk har lokalbefolkningen fått kompensasjon, og når det har skjedd har den vært lavere enn avtalt.

* Løfter om nye sykehus, skoler, brønner og annen infrastruktur er bare delvis oppfylt.

– Det at nok en rapport dokumenterer store konflikter mellom virksomheten til Green Resources og lokalbefolkningen, viser at selskapet ikke tar sitt samfunnsansvar alvorlig, sier Hallgeir Frøseth Opdal.

Han er organisasjonsrådgiver i Naturvernforbundet Trøndelag. I august i fjor besøkte han en av eukalyptusplantasjene til Green Resources nord i Mosambik, i forbindelse med at han jobbet et år i Fredskorpset.

– Hva håper du skal komme ut av Norfunds overvåking?

– Jeg håper det blir en reell overvåking og at det blir tatt affære hvis lokalbefolkningen igjen blir skadelidende. Men med tanke på de mange tidligere rapportene, har det allerede tatt for lang tid uten at noe har skjedd.

– Green Resources planter skog i Afrika for å binde opp CO2 og skaffe tømmer til ulike formål. Er det en god idé?

– Jeg tviler på hele prinsippet ved monokulturer som plantasjene til Green Resources, og er derfor skeptisk til at Nordfund støtter prosjektet. Det finnes ikke metoder for å kontrollere CO2-opptaket fra plantasjene, for vi vet ikke hvor lenge trærne blir stående og heller ikke hva de benyttes til i etterkant.

– Ideologisk spørsmål

Administrerende direktør Erik Knive i Green Resources, mener at det meste av kritikken som har framkommet mot selskapet, er urettmessig.

– Egentlig er det et ideologisk spørsmål. Enten er du for eller imot organisert skogbruk og plantasjer, sier Knive.

Knive sier også at han har forskningsbasert materiale som tilbakeviser påståtte negative effekter av plantasjene.

– Vi leier landområder i tre land i Afrika, i hovedsak «grassland» som ikke egner seg som skogbruksland. Alle eiendommene tilhører nasjonale myndigheter. De har tilbudt oss disse områdene fordi de ønsker å få nye skogområder og arbeidsplasser. I tillegg til leie betaler vi kompensasjon til lokalsamfunnene, og vi opparbeider områdene i samråd med dem, forteller Knive.

Samtidig erkjenner han at «noen steder» har ting vært «mer konfliktfylt» og at «vi gjør feil». Hovedbildet er likevel et helt annet, ifølge Knive.

– Vi driver skogvirksomhet på en forsvarlig måte og forbedrer stadig vekk virksomheten vår, forsikrer han.

– Hva tenker du om Norfunds kommende overvåking?

– Vi har lån fra flere og de har krav på å få vite hvordan vi gjennomfører våre prosjekter. Det er en naturlig at prosjekter som dette blir evaluert, svarer Knive.