Siv Jensen stanser oljefondets investeringer i olje- og gassprodusenter

Statens pensjonsfond utland skal ikke lenger investere i selskaper som driver med leting og produksjon av olje og gass, har Finansdepartementet besluttet.

Beslutningen ble offentliggjort fredag formiddag, skriver NTB. Finansminister Siv Jensen vil utdype beslutningen og svare på spørsmål under en pressekonferanse klokka 12.30 fredag.

Rundt seks prosent av aksjebeholdningen til Statens pensjonsfond utland, også kalt Oljefondet, er i olje og gass-sektoren. Disse aksjene har en samlet verdi på rundt 320 milliarder kroner.

Etter råd fra Norges Bank

Uttrekket gjelder kun selskaper som driver med leting og produksjon – ikke selskaper som i tillegg for eksempel har virksomhet knyttet til fornybar energi.

– Målet er å gjøre vår samlede formue mindre sårbar for et varig fall i oljeprisen. Da er det mer treffsikkert å selge selskapene som kun driver med leting og produksjon av olje og gass enn å gå helt ut av en bredt sammensatt energisektor, sier Jensen i en pressemelding.

Dette innebærer at selskaper som er klassifisert som oppstrømsselskaper, vil bli tatt ut av Oljefondets referanseindeks og investeringsunivers. Tiltaket vil bidra til redusere samlet risiko knyttet til denne type virksomhet i norsk økonomi, ifølge Finansdepartementet.

Beslutningen er i samsvar med Norges Banks råd.

– Oljevirksomheten kommer til å være en stor og viktig næring i Norge i mange år fremover. Statens inntekter fra sokkelen følger i utgangspunktet av lønnsomhet i oppstrømsvirksomhet. Derfor handler dette om å spre risiko, sier Jensen.

Miljø-jubel

Miljøorganisasjonen Zero jubler.

– Regjeringen viser med med dette at den tar klimarisikoen både Oljefondet og norsk økonomi står overfor, på alvor. Norges eksponering mot olje er svært høy, og dette er et lite, men viktig bidrag til å redusere risikoen dette innebærer når verden skal trappe opp innsatsen med å fase ut fossil energi. Vi har mange egg i en kurv som vil være stadig mer utsatt, med denne beslutningen tar vi noen av dem ut, sier Per Kristian Sbertoli, fagansvarlig for finans i Zero.

– Et like viktig grep er å gi fondet større muligheter til å investere i fornybar energi. Vi forventer at regjeringen senere i vår følger opp regjeringsplattformen og gir Norges Bank et mandat til å investere i unotert fornybar energi, som er stort nok til å gjøre en reell forskjell, sier Sbertoli.

– Siden handlingsregelen sier at statens fremtidige netto oljeinntekter skal overføres Oljefondet, er de fremtidige oljeinntektene reelt sett også en del av fondet. Disse tilsvarer 60 prosent av fondet, og det er dermed reelt sett fortsatt massivt overeksponert for oljerisiko, sier Sbertoli.

 

Selv om regjeringen har Norges Bank med på laget i sin beslutning om å trekke seg ut, har anbefalingene vært sprikende. Etter at Norges Bank anbefalte uttrekking, oppnevnte Finansdepartementet en ekspertgruppe ledet av professor og rektor Øystein Thøgersen ved Norges Handelshøyskole. Arbeidsgruppen mente at Oljefondet bør være investert i energiaksjer.

I en høringsrunde uttalte deretter mange høringsinstanser at de delte ekspertgruppens vurdering av at betydningen av Norges Banks forslag for oljeprisrisikoen i norsk økonomi framstår som begrenset, men de var likevel delt i synet på om energisektoren bør tas ut av SPU. Flere høringssvar vektlegger at å ta hele eller deler av energisektoren ut av SPU er et steg i riktig retning, mens andre peker på at forslaget kan sette fondets finansielle formål i spill og rammer selskaper som har vesentlig og økende virksomhet innen fornybar energi.

Et varig oljeprisfall vil ha langsiktige konsekvenser for norske offentlige finanser, skriver Finansdepartementet i pressemeldingen. Et salg av energiaksjene i Oljefondet vil kunne bidra til å redusere oljeprisrisikoen noe, men effekten vil trolig være begrenset, fastslår Siv Jensens departement. «Samtidig har vi stor evne til å bære risiko og oljeprisrisikoen er betydelig redusert over tid, fordi en stor andel av olje- og gassressursene er hentet opp fra sokkelen og vekslet om til en bredt diversifisert finansformue i utlandet», skriver Finansdepartementet.

Utfasingen kommer til å skje over tid og etter nærmere regler som vil bli fastsatt av Finansdepartementet i samråd med Norges Bank og etter at Stortinget har behandlet meldingen som er lagt fram i dag.