Silkehansker mot islamisme

Politibetjent Hans Magnus Gjerlaug på Manglerud politistasjon stiller tøffe spørsmål i bekymringssamtalene han gjennomfører med familier til unge kvinner og menn som vil krige i Syria.

- Jeg vil hindre at ungdom i risikosonen skal bli rekruttert til ekstreme islamistiske miljøer. For å hindre at de skal reise til Syria og meningsløst ofre livet sitt i en brutal krig, sier Gjerlaug.

Tirsdag ble handlingsplanen mot politisk ekstremisme lagt fram av Solberg-regjeringen. I Oslo har Manglerud, Stovner, Majorstua og Grønland politistasjon fått fire stillinger øremerket for å forebygge at unge i risikosonen rekrutteres til ekstreme islamistiske miljøer.

Les også: Ungdom stanser radikalisering

Søker fellesskap

- Forebyggehjertet mitt brenner. Dette er ungdom som er sinna og skuffet over samfunnet, som søker en ro og et fellesskap i kameratskap og finner det i religion og ideologi, sier Gjerlaug.

Politiet svarer med å oppsøke familier med ungdom i risikosonen.

- Vi går innpå dem med silkehansker og en hjelpende hånd. Vi kan ikke pålegge noen over 18 år å møte til samtale, men vi inviterer, og majoriteten møter, sier politistasjonssjef Janne Stømner på Manglerud politistasjon.

Politiet mener 18-årsgrensen begrenser. De fleste norske ungdommene som har reist til Syria har vært mellom 18 og 25 år.

Personkunnskap

Det er viktig for politiet å vite hvem som er i risikosonen for en radikaliseringsprosess. Samtidig trenger politiet kunnskap om fenomenet.

- De er engasjerte og sterkt troende. Hvem lar de seg påvirke av? Hvem vil de hente kunnskaper fra? Det er lov å være nynazist i Norge. Det er lov å være ekstrem islamist. Vi er ikke religionspoliti. Vi kommer inn når det går i retning av straffesak, sier politioverbetjent Bjørn Øvrum.

Også de mest ekstreme går inn i moskeene for å be.

- Det er viktig at moskeene har dialog med de ekstreme slik at de kan få påvirkning utenfra om sin tolkning av religionen. sier Øvrum som i mer enn to tiår har jobbet med å forebygge rekruttering til voldsforherligende og ekstreme miljøer.

Drapet på Benjamin

For Øvrum startet det med nynazister på 90-tallet og drapet på Benjamin Hermansen Holmlia i januar 2001. De siste fire årene har det handlet om militante islamister. Minst en gang annenhver uke besøker Manglerud politistasjon ungdomsskoler og videregående skoler i området. Noen får besøk nesten hver dag. Politiet har en avdeling på Holmlia der dialog med moskeene utgjør en viktig del av jobben - og de «patruljerer» på sosiale medier.

For rekrutteringen til islamistiske miljøer følger ikke politidistriktenes grenser. Profilerte personer i Profetens Ummah som aktivt har oppfordret sine trosfeller til å slutte seg til terrorgruppene ISIL (ISIS) og Jabhat al Nusra i Syria - kommer fra mange deler av landet - Oslo, Bærum, Moss, Fredrikstad, Sarpsborg, Skien og Larvik. Med sosiale medier og Facebook er alt grenseløst på tvers av fylker og landegrenser. Også rekruttering av norske Syria-krigere.

Drept, skadd, fengslet

- På 90-tallet opplevde vi at 50 prosent trakk seg ut av de høyreekstreme miljøene etter at vi gjennomførte bekymringssamtaler. Samme resultat har vi tro på nå, sier Øvrum.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) anslår at mellom 70 og 80 personer fra Norge har reist for å kjempe i Syria, og at mellom fem og ti er drept, noen av dem av rivaliserende islamistiske grupper. Én er kommet tilbake skadd og er siktet etter terrorparagrafen. Tre menn sitter nå fengslet, siktet for å ha planlagt å dra til Syria. Broren til to av dem ble drept i Syria 27. april.

- Forebyggende politi jobber på et lettere nivå enn oss. Våre objekter er de som har kommet lengst. Ved å fengsle dem har vi kanskje reddet deres liv, sier informasjonssjef Martin Bernsen i PST.

nina.johnsrud@dagsavisen.no