Annonse
Ulvemotstandere lar seg ikke roe av statens støtteordning på 20 millioner kroner. «En kompensasjonsordning for kommunene kan tolkes som at kommunene aksepterer dagens tilstand mot betaling», konstaterer lokalpolitikerne i Åmot.

Sier nei til ulvemillioner

En støtteordning som skulle føre til mindre konflikt i kommuner med ulv, fører i stedet til mer konflikt.

Annonse
Innenriks

 

* Bare 16 av 25 kommuner som kunne søke om midler fra støtteordningen, gjorde det.

* Blant kommunene som ikke søkte, er Åmot, som slakter støtteordningen.

* Engerdal søkte, fikk beskjed om at kommunen ville få 1,4 millioner kroner, men trakk så søknaden sin.

* Miljødirektoratet avslo søknadene til Askim og Trysil. Trysil fikk mulighet til å komme med en ny søknad, men nektet å endre den opprinnelige søknaden.

* Stor-Elvdal har med ett unntak, brukt alt kommunen har fått i støtte, til kompensasjon for tapte jaktinntekter.

– Konfliktdemping

Den nye støtteordningen til kommuner med ulverevir trådte i kraft 1. juli i fjor.

«I 2017 er det satt av 20 millioner kroner til næringsutvikling, tjenestetilbud og andre tiltak i kommuner i Hedmark, Akershus og Østfold som har ulverevir», heter det i meldingen som regjeringen la ut på sine nettsider da ordningen ble presentert.

Den kom på plass som følge av et stortingsvedtak fattet i forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen «Ulv i norsk natur.»

«Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til konfliktdemping i kommuner med ulverevir», heter det i regelverket for ordningen.

– Mange har etterspurt en slik ordning, og jeg er glad for at ordningen nå har kommet på plass, uttalte klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) ved lanseringen av ordningen.

I flere kommuner har den like fullt utløst vrede i stedet for glede.

I Åmot ble lokalpolitikerne hurtig enige om at støtteordningen var ubrukelig. Ordfører Ole Gustav Narud (Sp) viser i den anledning til vedtaket et enstemmig kommunestyre fattet.

«Kommunestyret kan ikke akseptere at nåværende tilskuddsordning oppfyller Stortingets vilje og kommunens tap som følge av ulvens nærvær, og velger derfor å avstå fra å fremme søknad om midler», heter det blant annet i dette vedtaket.

Lokalpolitikerne i Åmot konstaterer også at støtteordningens 20 millioner «kan på ingen måte erstatte rettighetstap, tap av utmarksressurser, beiteressurser, boattraktivitet og livskvalitet».

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Trakk søknaden

I Engerdal var lokalpolitikerne først positive til ordningen, og kommunen søkte da også om midler før søknadsfristens utløp 1. oktober. I likhet med blant annet Trysil kommune, ønsket Engerdal primært å bruke disse pengene til å finansiere «en alternativ utredning av ulvens genetikk.»

Ti dager etter søknadsfristen mottok kommunen et brev fra Klima- og miljødepartementet.

«Kommunenes bruk av pengene skal henge saklig sammen med belastningen med å ha et ulverevir. (...) Tiltak som kan være aktuelle er f. eks. støtte til grunneiere som mener de har fått redusert sine jaktinntekter som følge av ulv, støtte til næringsutvikling, til transport, til fysiske tiltak for å gjøre innbyggere tryggere der det er ønske om det, støtte til idretter og aktiviteter for å kompensere for manglende bruk av skog og mark osv.», heter det i dette brevet.

Stilt overfor disse begrensningene, valgte Engerdal å trekke søknaden sin.

– Vi tar ikke imot tilskudd, skriver ordfører Lars Erik Hyllvang (Sp) i en epost til Dagsavisen, før han henviser til en sak på kommunens nettsider.

«Med de endrede vilkårene for tilskuddsordningen, som fratar kommunen muligheten til fritt å vurdere hvilke tiltak som vil virke konfliktdempende for egne innbyggere, må Engerdal kommune trekke sin søknad om tilskudd», heter det der.

I Trysil kom politikerne til en lignende konklusjon før jul.

«Når vi ikke kan få penger til en genetisk og geografisk undersøkelse om ulvens opphav, vil vi ikke ha noen ulvemillion.»

– Til rundt 50 grunneiere

Ordfører i Stor-Elvdal, Terje Hoffstad (Ap), mener derimot at det er feil å si nei til penger fra støtteordningen.

– Noen har kalt dette Judas-penger. Vi har en annen holdning. Ved å ta imot kompensasjon synliggjør vi for storsamfunnet kostnadene og de faktiske økonomiske tapene ved å ha rovvilt, sier Hoffstad.

– Vi har allerede fordelt de 1,4 millionene vi har fått til én beitebruker og til rundt 50 grunneiere som kompensasjon for tapte jaktinntekter.

– Var det aktuelt å bruke disse pengene på andre konfliktdempende tiltak?

– Nei, det har ikke vært diskutert å bruke dem på andre ting. Det er veldig viktig å synliggjøre de store tapene i jaktinntekter. For oss har det vært et mål at pengene ikke skal gå til noe annet, svarer Hoffstad.

Aurskog-Høland, Eidskog og Enebakk er blant kommunene som ennå ikke har bestemt hva ulvepengene skal brukes til.

Annonse