Shoppingfesten skal stanses

I første omgang kan alle Oslos 650.000 innbyggere bli berørt.

Deretter kan alle de som leverer varer og tjenester til Oslos innbyggere og Oslo kommune, bli berørt. De er også mange. Kommunen gjør innkjøp for rundt 18 milliarder kroner hvert år.

Hva det er snakk om? Jo, en strategi for å redusere det materielle forbruket, som byrådet i Oslo nå har bestemt seg for å lage.

Les også: Shopper oss til dårlig klima

– Ned fra pallen

– Hvorfor er det behov for en slik strategi, byråd for miljø og samferdsel Lan Marie Nguyen Berg (MDG)?

– Norges materielle forbruk er cirka dobbelt så høyt som gjennomsnittet i EU. Det har store konsekvenser for klimaet og miljøet. En stor del av våre forbruksvarer er for eksempel produsert i Kina, som benytter seg av forurensende kullkraft. Vårt mål er å redusere forbruket og å vri det i en mer miljøvennlig retning.

– Er målet å miste pallplasseringen på shopping-toppen i Europa?

– Det ser ut til at vi ikke klarer å frikoble det høye forbruket fra klimagassutslippene med det første. Det er også lite som tyder på at flest mulig ting gjør oss lykkeligere eller til bedre mennesker. Så, ja, det er all mulig grunn for oss til å komme oss ned fra den pallen.

– Hvem må redusere sitt materielle forbruk?

– I utgangspunktet skal strategien gi noen mål for Oslo som helhet. Her vil vi invitere både innbyggere og næringsliv på laget, for å se hva vi kan få til i fellesskap.

Samtidig må også kommunen bidra, påpeker byråden.

– Oslo kommune gjør innkjøp på rundt 18 milliarder kroner hvert år. I det ligger mye ansvar, men kommunens egne innkjøp har også et stort potensial for å drive fram nye grønne næringer.

– Byrådet har snakket om økt bildeling, mer kildesortering, flere bruktmarkeder og mindre kasting av mat. Vil dette inngå i strategien?

– Ja, alle disse elementene skal vi innom. Men vi er i en tidlig fase av arbeidet, så jeg vil ikke forskuttere for mye. Det viktigste er retningen – forbruket skal ned, og det skal bli mer miljøvennlig. Så vil strategien fortelle oss hvordan.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

35 prosent over snittet

Nordmenns personlige forbruk har lenge vært preget av stadig nye salgsrekorder, enten det nå gjelder kjøp av personbiler, flyreiser eller sportsutstyr. Få er like entusiastiske shoppere som oss.

«Luxembourg, Norge og Sveits topper listen for personlig konsum per innbygger», heter det i den nyeste Europa-oversikten fra Statistisk sentralbyrå. Den gjelder året 2014. Her slås det fast at nordmenns forbruk av varer og tjenester ligger 35 prosent over gjennomsnittet i EU og 15-20 prosent over gjennomsnittet i de andre nordiske landene. Beregningene er prisnivåjusterte.

Les også: Må redde miljøet med forbud

23.500 kroner på klær

Men hva er det egentlig vi tar med oss hjem fra butikken? Det gir SSBs forbruksundersøkelse svar på. Den nyeste utgaven gjelder året 2012. Da brukte hver enkelt husholdning i gjennomsnitt 436.000 kroner på varer og tjenester.

Av dette gikk 5,6 prosent, nær 25.000 kroner, til møbler og husholdningsartikler.

5,4 prosent, om lag 23.500 kroner, brukte vi på kjøp av klær og sko, selv om undersøkelser viser at åtte av ti nordmenn har klær de aldri bruker.

11,8 prosent, nesten 51.500 kroner, gikk med til mat og alkoholfri drikke.

Den største utgiften var knyttet til bolig, lys og brensel. 31,2 prosent, cirka 136.000 kroner, ble brukt på det.

Men også utgifter knyttet til transport er noe vi bil- og flyglade nordmenn svir av mange tusenlapper på. Hver husholdning brukte 18,7 prosent av pengene, så mye som 81.500 kroner, til transport i 2012. Det blir godt over 200 kroner hver eneste dag.

Les også: Gleden ved klesbytte

Slik bør du kutte forbruket

Hvor bør Oslos byråd (og hver enkelt av oss) sette inn støtet for at det virkelig skal få positiv effekt på klimaet og miljøet?

Det kan Diana Ivanova, stipendiat ved Institutt for energi og prosessteknikk ved NTNU, svare på.

– Hvis vi bryter ned karbonfotavtrykket fra de norske husholdningenes forbruk, finner vi blant annet ut følgende, sier hun.

– Transport bidrar til om lag 25 prosent av utslippene. Halvparten av dette er relatert til utslipp gjennom bilkjøring. Den andre halvdelen er knyttet til flyturer og andre transportbehov. Så budskapet er enkelt - bruk mindre penger på å fly og kjøre bil.

Det neste Ivanova nevner er klær. Selv om klær bare bidrar til om lag 5 prosent av husholdningenes totale utslipp, er selve klesproduksjonen og utslipp fra dyr som bidrar med råvarer til produksjonen, forbundet med store klimakostnader.

– Bli derfor ikke revet med når det er salg, og unngå å kjøpe klær du bare kommer til å bruke bare et par ganger. Vurdér i stedet alternativer slik som bruktforretninger og klesbytte, reparér og vedlikehold klær og gi dem bort til andre som trenger dem, anbefaler Ivanova.

Neste tema er mat.

– Mat utgjør om lag 20 prosent av det norske karbonfotavtrykket. Bearbeidet mat, kjøtt og fiskeprodukter står for den største andelen av utslippene. Potensialet for utslippskutt er stort ved en overgang til en mer plantebasert meny, basert på korn, grønnsaker og frukt. Vegan- eller vegetarmiddager noen ganger i uka er en god start.

Boligene våre står for 12 prosent av utslippene, ifølge Ivanova. Hun omtaler det som ganske lavt og forklarer dette med utstrakt bruk av strøm basert på vannkraft.

– Til slutt, hver eneste endring fra forbruk av varer til kjøp av tjenester innebærer generelt en reduksjon i karbonfotavtrykket. Det å leie i stedet for å eie, reduserer også hver enkelts karbonutslipp, fordi utslippene fra det aktuelle produktet blir fordelt på flere.

Les også: Vil ha mer skatt på forbruk og bolig