Til tross for tung satsing på klimavennlige kollektivtilbud, kjøper nordmenn nå flere biler enn på 30 år. FOTO: FRØYDIS FALCH URBYE

Shopper oss til dårlig klima

Seks av ti nordmenn sier vi må kjøpe mindre for å redde klimaet. Likevel fortsetter vi å kjøpe mer.

Et aktuelt eksempel på at vi ødelegger klimaet med lommeboka, er det voldsomme bilsalget.

I fjor ble det registrert 150.686 nye personbiler i Norge. Ikke siden 1986 er det blitt registrert flere nye biler her til lands, ifølge Opplysningsrådet for Veitrafikken.

– Kvitt deg med bilen

Salgsveksten fortsetter i år. I januar og februar ble det solgt henholdsvis 4,4 og 14,4 prosent flere nye biler enn i de tilsvarende månedene i fjor.

Selv om utslippene fra nye biler fortsetter å gå ned, er gjennomsnittsutslippet likevel fortsatt på om lag 100 gram CO2 per kilometer. I tillegg kommer utslippene i forbindelse med produksjon, frakt og avfallsbehandling. De ble beregnet til 6 tonn CO2 for hver bil, i en undersøkelse i 2008.

– Hvis du virkelig vil gjøre noe med forbruket ditt for klimaets skyld, kan du starte med å spise mindre kjøtt og kvitte deg med bilen din. Det første er relativt enkelt og det andre gir stor effekt over lang tid, sier Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender (FIVH).

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Høyere miljøbelastning

Det er i en spørreundersøkelse gjennomført for FIVH blant 1.005 personer, at 62,4 prosent svarer at de er enige i at «det er ikke mulig å løse klimaproblemene uten at vi reduserer forbruket».

At det er en sammenheng mellom høyt forbruk og høye utslipp av klimagasser, har også forskere ved NTNUs program for industriell økologi konkludert med.

– Landene med høyest forbruk har omtrent 5,5 ganger høyere miljøbelastning enn verdensgjennomsnittet, uttalte stipendiat Diana Ivanova til tidsskriftet Gemini i februar.

USA er verst når det gjelder klimagasser per innbygger, går det fram av samme artikkel. Hver amerikaner har et økologisk fotavtrykk som tilsvarer 18,6 tonn CO2-ekvivalenter. Norge, med sine 10,3 tonn CO-ekvivalenter per innbygger, ligger nokså nøyaktig tre ganger over det globale gjennomsnittet, som følgelig er på 3,4 tonn CO2-ekvivalenter.

Ifølge NTNU-forskerne vil ikke klimabelastningen bli vesentlig mindre hvis vi begynner å dusje kortere eller slå av lyset oftere. Det vi i stedet må gjøre, er å redusere antallet ting vi kjøper. Men det kan bli vanskelig. For er det noe vi nordmenn elsker, så er det å shoppe, som for eksempel elektronikk.

Les også: Vil ha mer skatt på forbruk og bolig

1.850.000 mobiltelefoner

I løpet av 2015 kjøpte vi blant annet 1.850.000 mobiltelefoner, 1.000.000 hodetelefoner, 613.000 nettbrett og 387.000 TV-apparater, ifølge Elektronikkbransjen.

Og så fortsetter vi å kjøpe klær, selv om bakgrunnen verken er nød eller nakne kvinner. En gjennomsnittlig norsk garderobe består av 61 klesplagg, sko og vesker. Nær åtte av ti oppgir at de har mange plagg de ikke bruker, kom det fram i en rapport Dagsavisen omtalte tidligere i år.

Også når det gjelder møbler, hvitevarer og mat, kjøper vi langt mer enn vi strengt tatt trenger. Det kommer tydelig til uttrykk ved hvor mye vi kaster. De nyeste tallene fra Statistisk sentralbyrå, som er fra 2014, viser at hver enkelt av oss da kastet 438 kilo husholdningsavfall, dobbelt så mye som 20 år tidligere.

– Avfallstallene, som er i Europa-toppen, viser at det materielle forbruket i Norge er høyt, konstaterer Hermstad.

– Hvorfor kjøper vi mer enn vi trenger, selv om flertallet av oss mener vi må kjøpe mindre?

– I butikken er lett å glemme koblingen mellom forbruk og klima. Prisene gjenspeiler sjelden utslippene fra de ulike varene. Bilavgiftene, for eksempel, har gått litt ned, selv om de burde ha gått opp. Politikerne har ikke tilrettelagt for at vi skal velge varene med lavest utslipp. De styrer ikke forbruket i bærekraftig retning, svarer Hermstad.

I stedet tar de fleste politikerne til orde for fortsatt forbruksvekst. I Perspektivmeldingen, som ble lagt fram av Stoltenberg-regjeringen i 2013, legges det opp til en tredobling av det private forbruket innen 2060.

– Er det mulig å endre oppførselen til shoppinglade nordmenn med god råd?

– Det finnes noen positive forbrukstrender, slik som gjenbruk av brukte klær og forskjellige former for delingsøkonomi, men skal dette utvikle seg og vokse, er det ingen tvil om at dette må følges opp med politikk, svarer Hermstad.

Forslag som ble fremmet av Grønn skattekommisjon, viser hvordan vi kan bli mer klimavennlige, påpeker han.

Les også: Selger maten de ellers ville kastet