Sendt til Kabul for andre gang

Aref Hosseini lå og sov på rommet sitt på Roshan Hotel i Kabul da vinduene ble blåst inn under bombeangrepet som drepte 150 mennesker i forrige uke.

– Det var et kjempesmell. Jeg trodde bomben gikk av her inne, for det kom masse røyk inn, og vinduer knuste. Jeg var livredd. Alle løp og skrek. Mange sier det vil komme flere bomber i nærheten her. Jeg kan ikke gå ut alene, sier han.

Halvannen måned etter at han ble deportert fra Norge, går han ikke ut, står knapt opp av senga. Støttegruppen hans i Norge har samlet inn penger og forlenget oppholdet på «returhotellet», som egentlig bare skal vare i to uker. De mener han aldri vil overleve på gata på egen hånd.

Det har vært fakkeltog, engasjerte lokalpolitikere, legeattester, advokathjelp og flere oppslag i lokalavisen. Skuffelser, lettelser, nye skuffelser – og så det de fryktet aller mest: Hosseini alene i Kabul. Etter seks år i uvisse i Norge, ble han tvangsreturnert for andre gang den 22. april i år.

– Jeg savner folk i Elverum, venner og familie. Jeg lærte norsk og gikk på skole. Det er forferdelig at folk behandles på denne måten. De vet ikke hva de driver med, sier han.

Les også: – Nå er Kabul mest farlig

Endrer ikke sikkerhetsvurdering

Hosseini kom til Norge som 16-åring i 2011 og bodde i Elverum siden 2012. Her er hans eneste nettverk, ikke bare et mylder av venner og støttepersoner, men i praksis også hans eneste familie. Mens storesøsteren kom som kvoteflyktning sammen med sin sønn i januar 2011, og lillesøsteren har fått midlertidig opphold, har Hosseini fått avslag på avslag. Nå er han sendt tilbake til en by som regnes som så farlig at Tyskland har stanset alle asylreturer midlertidig.

– Vi kan ikke gå inn i sakene til søstrene fordi de er omfattet av taushetsplikt. Det at en har familie i Norge er som hovedregel ikke grunn nok til å få tillatelse gjennom å søke om beskyttelse, skriver seksjonssjef Mari Kjenner i Utlendingsnemnda (UNE) i en e-post.

I sitt beslutningsbrev argumenterer UNE med at Hosseini ikke tilhører særlig sårbare grupper. Han er imidlertid hazara sjia, en minoritet som blant annet Human Rights Watch mener er særlig sårbare for sekterisk vold.

– Vi følger nøye med på utviklingen i Afghanistan, og vurderer sikkerhetssituasjonen for sivilbefolkningen, også for etniske hazara, løpende. Dette angrepet gjør ikke at vi endrer vår vurdering av den generelle sikkerhetssituasjonen i Kabul eller andre steder i landet, opplyser Kjenner.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Reist til Kabul

Nå har Mona Bentzen og Raeika Dara, som jobber for asylsøkeres rettigheter og er med i Hosseinis støttegruppe, reist ned til Kabul for å hjelpe ham og for å skaffe dokumentasjon.

– Aref er helt traumatisert og ekstremt sårbar. Han har ikke noe nettverk her, ingen ID-papirer, og han klarer seg overhodet ikke på egen hånd, sier Bentzen.

Støttegruppa frykter for Hosseinis liv. Men kampen for å få ham tilbake til Norge er ikke over.

I det store antallet asylsaker hun har vært borti, blant annet som grunnlegger av Refugees Welcome to Norway, har Hosseini-saken skilt seg ut.

– Aref er et soleklart eksempel på et menneske som bør få opphold av sterke menneskelige hensyn. Han har blitt et offer for et politisk prestisjespill. Han skulle ut for enhver pris. Det har ingenting med rettssikkerhet å gjøre, fortsetter hun.

Da Hosseini var fire år gammel, skal familien ha flyktet til Iran, hvor foreldrene fortsatt bor. Dit er det umulig for ham å dra. Faren er blitt beskrevet som svært voldelig.

– Det står svært dårlig til med hans psykiske og fysiske helse. Vi har prøvd så godt vi kan å argumentere for at dette må være tilstrekkelig for å få opphold på humanitært grunnlag. Det har vært en tung og spesiell sak. Vi kommer til å fortsette å gjøre hva vi kan for å hjelpe ham, sier Jostein Løken, Hosseinis advokat.

Les også: – Folk blir sendt ut fra Norge i hui og hast, i nattens mulm og mørke

– Asylpolitikkens ansikt

Det meste av livet har Hosseini vært en kasteball. Da han fylte 18 år, fikk han avslag på asylsøknaden og beskjed om å forlate Norge. Støttegruppen ble opprettet, penger ble samlet inn og advokat Løken ble koblet inn for å ta saken til UNE og forsøke å forskyve returen.

Men etter nederlag på nederlag ble Hosseini uttransportert fra Norge den 25. mars i år. Han kom ikke lenger enn til flyplassen i Kabul før helomvendingen: Afghanske myndigheter nektet å ta ham imot, angivelig fordi han manglet nødvendige ID-papirer. Inn på flyet igjen, og tilbake til Trandum.

Noen dager senere var han tilbake hos familien i Elverum og begynte på skolen igjen, mens han meldte seg til politiet to ganger i uka.

En måned senere ble han sendt ut på ny. Ingen nye opplysninger tilsa at saken stilte seg annerledes, forklarer UNE.

– Gleden var stor for oss alle da han fikk komme hjem til Elverum. Han er svært viktig for den lille familien som har klart å etablere seg her. Og nå sitter han i Kabul helt alene. Det er hjerteskjærende, sier sogneprest Ole Kristian Bonden.

Han har stilt seg i spissen for støttegruppa hjemme i Elverum, og mener Hosseini-saken er blitt et bilde på dagens asylpolitikk.

– Han er elverumsing, vi er familien hans. Det oppleves veldig ubarmhjertig og rått. Det tror jeg mange i Elverum og mange som vanligvis ikke har engasjert seg i slike saker, føler på nå.

Også tidligere justisminister Knut Storberget har engasjert seg: « I dag heiste jeg flagget for en 21 år gammel gutt som er alene i Kabul», sa han i sin 1. mai-tale, ifølge Østlendingen.

Les også: Fransk domstil stanset asylretur til Norge

Bekymret for psykisk helse

Dagsavisen har fått se flere dokumenter som levner liten tvil om at det står dårlig til med Hosseinis psykiske helse. I sammenheng med et selvmordsforsøk ble han innlagt på psykiatrisk sykehus. Legen mente han var i ferd med å utvikle en alvorlig psykisk lidelse, og at han ville behøve nøye oppfølging og videre utredning i Norge.

Støttegruppen mener helsetilstanden er av en slik art at han burde ha fått opphold på humanitært grunnlag.

– Han er en veldig snill gutt som var veldig godt integrert. Men han er så skrekkslagen og utkjørt etter å ha hatt det slik i årevis at han er å betegne som suicidal. Han tåler ikke mer. Dette er som å ta livet av ham, sier Anne Margrethe Tellefsen, som er en nær venn av familien.

Les også: Sjokkert over Norge

Et øye til besvær

Øyeskaden har vist seg å bli en verkebyll. Hosseini er avhengig av kontinuerlig legeoppfølging og medisiner, etter at han er blitt operert to ganger tidligere, først i Pakistan og så i Norge.

– Jeg har veldig vondt i øyet, og må få behandling. Jeg har besøkt to sykehus her. De sa at jeg behøver en operasjon, men at det må skje i utlandet fordi de mangler teknologien her. Jeg er redd jeg kan miste synet på begge øynene, sier han.

Hosseini har forklart at øyet ble skadet da han ble truffet av en stein mens han jobbet i et steinbrudd i Afghanistan som 15-åring.

Ikke grunnlag

Hans familiesituasjon og psykiske og fysiske helseproblemer til tross; UNE står fast på at Hosseini ikke har rett på beskyttelse. Hans helsetilstand er ikke «av en slik alvorlighetsgrad at det foreligger sterke menneskelige hensyn i lovens forstand», heter det i beslutningen. De viser tvert imot til at Hosseini er en ung og arbeidsfør mann uten dokumenterte alvorlige helseproblemer.

– Det er ikke tvil om at klageren opplevde sin situasjon som vanskelig. Hvis UNE hadde ment at hans helseproblemer var så alvorlige at han ikke kunne returnere til hjemlandet, ville han fått en oppholdstillatelse i Norge, skriver seksjonssjef Mari Kjenner.

Fordi det er UNE som har behandlet saken og de nye opplysningene de siste årene, har UDI henvist dit for kommentarer.

Bentzen mener Hosseini er blitt et typisk offer for det voldsomme presset på uttransporteringer som oppsto etter at den sittende regjeringen tok over i 2013.

– I Norge er det bestemt en praksis der selv ikke dokumentert alvorlig psykisk sykdom og flere selvmordsforsøk er nok for å slippe retur, hvor du må være psykotisk, som er en ekstremt høy terskel, sier hun.

De som blir avvist, har i mange tilfeller ikke fått saken sin godt nok belyst, mener Bentzen. I asylbehandlingsprosessen som er pålagt å skulle gå svært kjapt, er det vanskelig for både asylsøker, verge og helsepersonell å skaffe god nok dokumentasjon i tide, påpeker hun. Mye forsvinner dessuten ved bruk av tolk, uten at UNE tar hensyn til dette, mener hun.

Reportasje: Gutta vi glemte (Dagsavisen pluss - krever abonnement)

Angrep i Kabul det siste året

3. juni 2017: Minst 20 mennesker skal være drept i flere eksplosjoner under en begravelse i Kabul.

31. mai 2017: Minst 80 mennesker ble drept og over 350 såret av en bilbombe i Kabuls ambassadestrøk, like ved den tyske ambassaden.

8. mars: Et selvmordsangrep fulgt av et militært angrep mot Afghanistans største militære sykehus tar livet av minst 30 personer og såret over 50. IS hevder at de står bak.

1. mars: Minst 16 personer ble drept og minst 38 såret i to angrep ved Kabuls militærskole vest i byen og foran hovedkvarteret til den afghanske etterretningstjenesten øst i byen.

7. februar: Minst 19 personer ble drept og over 40 såret i et angrep ved høyesteretts bygning i sentrum av Kabul.

10. januar: Minst 38 mennesker drept i et dobbelt bombeangrep nær nasjonalforsamlingen. Taliban-bevegelsen har påtatt seg ansvaret.

22. desember 2016: Sju personer, deriblant to barn, ble drept da Taliban-opprørere stormet huset til en parlamentariker i Kabul.

21. november: Minst 30 mennesker drept i et selvmordsangrep mot en sjiamuslimsk moské i Kabul. IS har tatt på seg ansvaret.

11. oktober: Minst 14 ble drept i et selvmordsangrep mot den største sjiamuslimske helligdommen i Kabul. IS tok på seg ansvaret.

25. august: 13 mennesker ble drept og 34 såret i et angrep mot American University i Kabul.

24. juli: Minst 80 mennesker ble drept og over 230 såret da to selvmordsbombere sprengte seg under en demonstrasjon i Kabul. IS tok på seg ansvaret for det blodigste enkeltangrepet i hovedstaden siden 2001.

19. april: Minst 64 mennesker ble drept og nær 350 såret av en selvmordsbombe etterfulgt av skyting i sentrum av Kabul. Taliban tok på seg ansvaret.

Kilde: NTB

Krigen i Afghanistan

70-tallet: Afghanistan har vært fredelig i over 40 år og blir omtalt som et attraktivt reisemål.

1979: Sovjetunionen invaderer etter et blodig kupp.

1992: Kommunistregjeringen faller. Mellom 800.000 og 2 millioner mennesker har mistet livet i krigen.

1996: Taliban overtar makten og introduserer et strengt islamistisk regime. Landet blir et tilholdssted for Al Qaida og Osama bin Laden.

2001: Al-Qaida står bak terrorangrepet mot World Trade Center i New York. USA innleder sin invasjon i oktober. I desember blir Taliban styrtet, etter at en allianse av krigsherrer er blitt hjulpet til makten.

2002: Fra årsskiftet bidrar også Norge militært. Fram til 2014 tjenestegjør over 9.000 nordmenn.

2006: NATO-styrker spres rundt i landet. På det meste er det over 150.000 utenlandske soldater i Afghanistan.

2011: Obama begynner tiltaketrekning av amerikanske styrker.

2014: NATO trekker seg ut og overlater sikkerhetsansvaret til afghanske styrker. Rekordmange sivile, 3.699, blir drept.

2016: 80 mennesker blir drept i et IS-angrep i Kabul. 15 sivile blir drept i et amerikansk droneangrep. Barn utgjør en tredjedel av de drepte i krigen.

2017: USA og NATO har beholdt 12.000 soldater for å lære opp afghanske styrker. Taliban, IS og ulike opprørsgrupper er på frammarsj.

Kilder: NTB og Reuters